Et krisesenter for alle?

Alle mennesker utsatt for vold i nære relasjoner har rett på beskyttelse og hjelp fra et krisesenter. Likevel er det få voldsutsatte skeive som oppsøker krisesentrene.

Dette kan stortingspolitikerne gjøre noe med nå. Et godt sted å starte er å utforme lovverket med utgangspunkt i at skeive, herunder både binære og ikke-binære transpersoner, eksisterer.

Krisesentrene ble opprettet på 70- og 80-tallet for voldsutsatte kvinner og deres barn som trengte beskyttelse fra menn. Da krisesenterloven kom i 2010 ble krisesentrene en lovpålagt offentlig tjeneste under kommunenes ansvar.

Loven slo også fast at tilbudet skulle gjelde både menn, kvinner og barn. Samtidig ble det bestemt at botilbudet til menn og kvinner måtte være fysisk atskilt.

På 15 år har mye endret seg. Likekjønnede parforhold er stadig mer akseptert og vanlig, og både binære og ikke-binære transpersoner er i større grad synlige som en del av mangfoldet i befolkningen.

Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold bruker begrepet «skeive» som et samlebegrep som omfatter personer som på ulike måter bryter med normer for kjønn og seksualitet, herunder blant annet homofile, lesbiske, bifile og transpersoner.

Handlingsplanen slår fast at på tross av økende aksept i samfunnet, møter mange skeive forskjellsbehandling, fordommer, hatkriminalitet og vold. Et av målene i handlingsplanen er å sikre likeverdige offentlige tjenester for de av oss som er skeive.

Dette er overhodet ikke reflektert i regjeringens forslag til endringer i krisesenterloven, som behandles i Stortinget i disse dager.

De av oss som er skeive i Norge opplever minst like høy grad av partnervold som heterofile. Samtidig står flere barrierer i veien for å kontakte hjelpeapparatet.

Mange opplever seg usynliggjort i den offentlige samtalen om vold i nære relasjoner, og har erfaringer med å føle seg ekskludert fra offentlige tjenester.

Hva skal til for at krisesentertjenesten blir mer inkluderende? Et godt sted å begynne er gå bort fra en lovpålagt kjønnsdeling av tjenesten. Dette vil fjerne en åpenbar barriere for voldsutsatte transpersoner.

Et mer fleksibelt tilbud som ikke er strengt kjønnsdelt vil også gjøre det lettere å tilrettelegge for skeive voldsutsatte som opplever partnervold, fordi de slipper å være i en avdeling med kun personer med samme kjønn som voldsutøver.

En lovendring er ikke nok alene, men det gir et bedre utgangspunkt for å tilrettelegge. I tillegg er det viktig med kompetanseheving om kjønns- og seksualitetsmangfold, og om hva skeive voldsutsatte trenger for at hjelpeapparatet skal oppleves trygt og tilgjengelig.

En slik endring av lovverket er også i tråd med hva flertallet av krisesentre ønsker. 22 av landets krisesentre har i et skriftlig høringsinnspill sammen med Samfunnsbedriftene bedt Stortinget om å fjerne den lovpålagte kjønnsdelingen av tilbudet.

Begrunnelsen er at en streng og forhåndsbestemt kjønnsdeling av krisesenterets botilbud står i veien for reell tilrettelegging for voldsutsatte med ulike behov. I høringsinnspillet henvises det til at krisesenteret skal være en tjeneste også for skeive utsatt for partnervold.

De som argumenterer for å opprettholde en lovpålagt kjønnsdeling av tjenesten, begrunner dette med at en kjønnsdelt tjeneste er nødvendig for at kvinner med minoritetsbakgrunn skal oppsøke tjenesten.

Vi mener dette argumentet overser at personer med minoritetsbakgrunn og fra patriarkalske kulturer også kan være skeive. Opptrappingsplanen mot vold og overgrep slår fast at skeive med innvandrerbakgrunn kan være særlig sårbare for å bli utsatt for vold og kontroll fra egen familie.

Vi mener det ikke er noen motsetning mellom å legge til rette for både personer med minoritetsbakgrunn og skeive.

Tvert imot viser dette behovet for en interseksjonell tilnærming, hvor ulike faktorer som kjønn, alder, seksualitet, funksjonsvariasjoner og minoritetsbakgrunn sees i sammenheng.

Voldsutsatte er en mangfoldig gruppe med ulike behov. Derfor må krisesentrene ha handlingsrom slik at de kan tilrettelegge med utgangspunkt i faglige vurderinger.

Å endre lovkravet om kjønnsdeling tar ikke bort muligheten til å skjerme på bakgrunn av kjønn der det vurderes som nødvendig.

Hvis krisesentertjenesten skal være for alle, kan ikke lovverket fortsette å usynliggjøre skeive som målgruppe.

Vi ber politikere på tvers av politiske skillelinjer om å gå sammen for å endre loven. En krisesenterlov fra 2025 må ta utgangspunkt i at alle mennesker utsatt for vold i nære relasjoner har lik rett til beskyttelse og hjelp.

Les også: Sykepleierforbundet om Pride: Etikk, omsorg og likeverd forplikter – derfor støtter vi mangfold

Les også: Han har fått mye kjeft. Nå svarer Ulstein om prideflagg og veien videre for KrF (+)

Les også: Psykologspesialist om ny barnelov: Det er ikke for sent å snu