En god gjeldsordningslov er nøkkelen for å få gjeldsofre tilbake til samfunnet

Fra man er barn lærer man viktigheten av å gi tilbake det man har lånt. Uten videre skal man ikke ta noe som ikke tilhører en selv. Likevel, kan en ha havnet i en så håpløs situasjon at det er umulig å returnere det man har lånt, selv om man virkelig ønsker det. I slike tilfeller har gjeldsordning vært en utvei fra å forbli gjeldsoffer resten av livet. For tiden jobber Barne- og familiedepartementet med å gjennomgå gjeldsordningsloven, og det er det et sårt behov for.

Norge er et av de landene i verden der borgerne har mest gjeld. Nesten alle gruppene i samfunnet er representert, fra studenter som har gjeld til Lånekassen til en ressurssterk høyt utdannet person med gjeld til banken. De fleste med lån klarer å betjene dette, og får betalt tilbake det de skylder. Av ulike årsaker gjelder imidlertid ikke dette alle, og noen ender opp som gjeldsofre. Gjeldsofrene blir gjerne fanget i en evig ond sirkel av forpliktelser overfor andre. De står helt alene uten mulighet til å bryte ut av den håpløse situasjonen.

Gjeldsordning er en siste løsning for å komme seg ut av den umulige situasjonen. Kort fortalt er gjeldsordning en avtale mellom et gjeldsoffer og den vedkommende skylder penger, også kjent som kreditor. Ordningen går ut på å betale ned mest mulig av gjelden i løpet av en begrenset periode mot at restgjelden slettes. Kreditor kan enten inngå avtalen frivillig med gjeldsofferet eller bli tvunget til å inngå avtalen gjennom kjennelse fra tingretten. Det er namsmannen som innvilger gjeldsordning, og rettslig reguleres gjeldsordning av gjeldsordningsloven.

Ved første blikk kan gjeldsordning fremstå som et tiltak der gjeldsofre slipper lett unna, mens den som låner ut vil måtte bære et betydelig tap ved at restgjelden til gjeldsofrene slettes. I realiteten stemmer ikke dette. Det var først da jeg begynte å arbeide med gjeld i det studentdrevne rettshjelptiltaket Jussbuss, at mitt syn ble mer nyansert.

I Jussbuss snakker jeg nesten daglig med både gjeldsofre og innimellom med privatpersoner som har lånt ut penger de frykter de aldri vil få tilbake. Begge situasjonene er på hver sin måte krevende å være i og fremstår ofte helt fastlåst. I de fleste tilfeller der gjeldsordning er aktuelt, vil gjelden være så stor at den aldri vil kunne bli tilbakebetalt uansett. Å finne en løsning der i hvert fall deler av pengene blir tilbakebetalt, er derfor ofte en lettelse for både gjeldsofre og de som har lånt ut pengene.

Mange i samfunnet sitter med en enorm gjeld som vil være umulig å nedbetale, men de får ikke tilgang på gjeldsordning. I dag stilles det veldig høye krav for å være kvalifisert til ordningen. Samfunnet taper mye på dette; de som har lånt ut penger får ikke noe tilbake, og de som har gjeld er fanget i en stressende og håpløs situasjon. Jobben med å revidere gjeldsordningsloven er et viktig arbeid, og jeg håper vi får på plass en ordning som ivaretar gjeldsofre, de som låner ut penger og samfunnet for øvrig. En god gjeldsordning gagner alle!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen