Rekreasjon og fornøyelser på St. Hanshaugen
De majestetiske granittrappene er de eneste synlige sporene etter den storslagne restauranten Hasselbakken, som ble borte for alltid under en dramatisk storbrann i 1936.
Dammen på St. Hanshaugen, 1889.
Stadsingeniøren/Oslo byarkiv
Oslo byhistorie
I 1817 ble brenning av St. Hansbål med fest og
folkeforlystelse flyttet vekk fra toppen av Ruseløkkbakken, omtrent der 7.
juniplassen er i dag. Bebyggelsen nedenfor var blitt såpass tett at
myndighetene anså det som livsfarlig å tenne på tjæretønner, båtvrak og all
mulig annen brennbar avfall. Det nye stedet som ble pekt ut var Mærrahaugen.
Mærrahaugen lå greit til utenfor byen. Den var bratt og
jorden var skrinn, så den hadde liten nytte. Mærrahaugen fikk sitt navn fordi
det ble begravd hestekadaver på nordsiden av haugen. Ellers ble haugen brukt
til å oppbevare gjødsel, og ikke minst til alle typer brannfarlige gjøremål. Det
var langt fram til dagens parkanlegg.
St. Hansfest, Jonsok, er opprinnelig en katolsk festdag den
24. juni. Siden middelalderen har den vært feiret med båltenning natten før Johannes
Døperens festdag. Med andre ord var det en godt innarbeidet tradisjon som nå
skulle flyttes på. Det måtte en smart manøver til for å lokke folk til å gå med
på forflytningen. Den svenske stattholderen Carl Mörner beordret at militærmusikken
skulle spille hele natten på Mærrahaugen til folkets forlystelse. Det fungerte.
Heretter ble St. Hansnattens fest holdt på Mærrahaugen, som så fikk navnet St.
Hanshaugen.