Rekreasjon og fornøyelser på St. Hanshaugen

I 1817 ble brenning av St. Hansbål med fest og folkeforlystelse flyttet vekk fra toppen av Ruseløkkbakken, omtrent der 7. juniplassen er i dag. Bebyggelsen nedenfor var blitt såpass tett at myndighetene anså det som livsfarlig å tenne på tjæretønner, båtvrak og all mulig annen brennbar avfall. Det nye stedet som ble pekt ut var Mærrahaugen.

Mærrahaugen lå greit til utenfor byen. Den var bratt og jorden var skrinn, så den hadde liten nytte. Mærrahaugen fikk sitt navn fordi det ble begravd hestekadaver på nordsiden av haugen. Ellers ble haugen brukt til å oppbevare gjødsel, og ikke minst til alle typer brannfarlige gjøremål. Det var langt fram til dagens parkanlegg.

St. Hansfest, Jonsok, er opprinnelig en katolsk festdag den 24. juni. Siden middelalderen har den vært feiret med båltenning natten før Johannes Døperens festdag. Med andre ord var det en godt innarbeidet tradisjon som nå skulle flyttes på. Det måtte en smart manøver til for å lokke folk til å gå med på forflytningen. Den svenske stattholderen Carl Mörner beordret at militærmusikken skulle spille hele natten på Mærrahaugen til folkets forlystelse. Det fungerte. Heretter ble St. Hansnattens fest holdt på Mærrahaugen, som så fikk navnet St. Hanshaugen.