Dollaren vakler, vi må gripe sjansen

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

En bedrift selger ikke først og fremst varer eller tjenester – den selger tillit. Tillit er fundamentet for at kunden er fornøyd og kommer igjen for å kjøpe mer. Tillit skapes over lang tid, men kan brytes ned raskt. En viktig ingrediens i tillit er forutsigbarhet.

Tillit er dessverre noe Donald Trump og hans stab ikke bryr seg så mye om. Trump bryter ned den tilliten som USA har bygd over år og tiår overfor personer og nasjoner. Han truer, latterliggjør, gjør narr av hederlig innsats og viser ikke andre respekt.

Ja, det finnes mange likheter mellom Aristoteles' beskrivelse av framgangsmåten til en tyrann og framgangsmåten til Donald Trump.

Hvis jeg vurderer å kjøpe bil, og møtes av en selger som lyver, truer, skjeller meg ut og i tillegg krever et ekstra gebyr – vil jeg handle hos ham? Selvsagt ikke. Jeg finner en annen forhandler.

Trump framstår som en slik selger. Konsekvensen vil bli en økende ubalanse i USAs handelsregnskap, voksende statsgjeld – og dermed synkende tillit til dollaren.

Dollaren skranter altså, det siste halve året har den falt rundt 12 prosent mot den norske kronen, og stadig flere eksperter uttaler seg om det. Nå har også alle de tre store kredittvurderingsbyråene Moody's, S&P Global og Fitch nedgradert USA fra toppkarakteren AAA til nest høyeste nivå.

USAs statsgjeld var i begynnelsen av året på 36.000 milliarder dollar. Rentene på statsgjelden utgjør 14 prosent av USAs statsbudsjett. Det hvite hus har satt i gang, og vil sette i gang, tiltak for å redusere offentlige utgifter. Men underskuddet forventes å bli det samme.

Oppsummert: Trumps politikk vil bidra til større handelsunderskudd for USA, ikke mindre. Budsjettunderskuddet forblir høyt, gjelden øker og dollaren svekkes.

Når verdens viktigste valuta vakler, kan det utløse en global økonomisk krise, fordi dollaren fortsatt spiller en dominerende rolle i internasjonal handel og finans.

OK. Hva så? Vi kan lukke øynene, vente og håpe på det beste. Eller vi kan bruke krisen som et vendepunkt – en mulighet til å tenke nytt. Ofte er det nettopp i krisetid at nye, bærekraftige retninger kan finne fotfeste.

Alle krangler med alle. Da vinner olje og gass

Næringslivsledere river seg i håret over Trump-administrasjonens kaotiske, omskiftelige politikk og er fortvilet over ustabilitet og hyppige endringer i rammevilkårene.

Ja, er det noe næringslivsledere og investorer foretrekker, så er det forutsigbarhet. Uten den blir det vanskelig å planlegge, investere og skape verdier.

Forutsigbarhet innen følgende områder reduserer (ifølge ChatGPT) risiko og gir trygghet for investeringer: Skatte- og avgiftspolitikk, regelverk og lover, finans- og pengepolitikk, tilgang på arbeidskraft og kompetanse, infrastruktur og energi, internasjonale rammebetingelser og støtteordninger.

Politikere i så mange land som mulig må legge til rette for denne forutsigbarheten. Det er til gagn for både næringsliv, land og innbyggere. Til gjengjeld for stabiliteten og tryggheten de søker, må det stilles krav tilbake:

Økonomene banket på, men Forskningsrådet slapp bare inn teknologene

• Bærekraftig utvikling globalt: Jordas ressurser skal fortsatt være der til framtidige generasjoner. Dyr og planter skal ha et habitat som gjør det mulig for dem å leve og formere seg. Det skal være strenge utslippstillatelser.
• Avskaffelse av skatteparadis: Alle land trenger skatteinntekter for å sikre velferd og stabilitet, og for å kunne gi næringslivet forutsigbarhet.
• Felles globale skatteregler: Rettferdig skattlegging gir grunnlag for en sunn utvikling.
• Internasjonale selskaper må betale skatt i de landene de faktisk opererer i – ikke bare der de har registrert hovedkontor.
• Forutsigbarhet i verdenshandelen må oppnås ved at statsledere jobber sammen for å etablere en internasjonal valuta.
• Nulltoleranse mot korrupsjon.

Til politikere, påvirkere, fagfolk, næringslivsledere og investorer: Grip den muligheten som dagens turbulente økonomiske virkelighet er, til å stake ut kursen mot en forutsigbarhet for næringsliv og nasjoner, og få samtidig en bærekraftig og rettferdig utvikling på vår jord.

Trenger vi USA slik det er nå?

Det må handles nå – før muligheten glipper.

For å sitere Nelson Mandela: «Det virker alltid umulig før det er gjort».