Byrådet i Oslo offentliggjorde under årets Norway Cup at de innstiller på at KFUM skal få bygge ut sine eksisterende anlegg på Ekebergsletta. Deretter ønsker de å beskytte området mot ytterligere nedbygging ved å be staten verne Ekebersletta/Brannfjell.
Ekebergslettas videre skjebne har vakt et enormt engasjement i mange år. Blant annet har rundt 5000 skrevet under på et opprop som ber Oslos politikere verne sletta mot ytterligere nedbygging. De fleste ønsker, riktignok med nyanser, å bevare denne grønne oasen i Oslo. Det betyr ikke at man er imot all form for tilrettelegging, og slettes ikke at man er imot at den skal være til glede for og brukes av flest mulig – det handler om å bevare opplevelse av natur, og at ikke særinteresser skal få tilrive seg store områder for egen eksklusive bruk.
Dagens tankeeksperiment er som følger: Gitt at det frie området er så stort at noen mål kan avses til gode formål som trenger areal for sin utfoldelse, før resten skal vernes, hvem burde i så fall tilgodeses?
En ting er sikkert – her ville det være mange om beinet. Skatepark, skøytebane, treningsfasiliteter for utendørstrening, friidrett, rullebane for modellfly, driving range, bueskytterbane, utendørs badeanlegg, strandvolleyball, fotball, klatrepark, fritidsklubb, svømmehall, sykkel-løype og hunde-agility for å nevne noen mer eller mindre tilfeldige alternativer. Hvordan man skulle prioritere er ikke opplagt. Antallet som vil ha glede av det, det faktiske behovet for gruppen og inngripen for det omliggende miljøet ville antagelig alle være gode kriterier. Dersom flere aktiviteter kan ha glede av et felles anlegg ville det selvsagt også være positivt (f.eks. friidrett på sommer og skøytebane på vinteren).
En ting burde imidlertid være rimelig opplagt: Valget burde ikke falle på fotball. Den primære årsaken til dette er at fotball allerede er så til de grader favorisert på Ekebergsletta. Ikke bare er mer eller mindre hele sletta tilrettelagt for fotball med fotballmål og oppmerking, men fotballspillerne har, som eneste gruppe, blitt tilgodesett med eksklusive arealer. Ikke mindre enn 5 kunstgressbaner, som er ubrukelig til alt annet enn fotball, samt treningshall med tilhørende parkering og tribuneanlegg (misforstå meg rett – jeg synes at det er utmerket at det, også, spilles fotball på Ekebergsletta).
Siden vi tankeeksperimenterer kan vi tenke oss at valget allikevel faller på fotball. Hva burde arealene konkret benyttes til? I følge NFF og andre norske fotballentusiaster trenger visst alt fra 6-åringer til profesjonelle til oldboys i våre dager kunstgressbaner for å kunne spille fotball. Uansett trengs ihvertfall fotballbaner for å kunne spille fortball, så det virker som det mest naturlige å allokere arealet vårt til. Var det kontorbygg, treningssentre og/eller svømmebasseng vi skulle ha var det vel dette, og ikke fotball, vi hadde valgt i første omgang.
Hvem burde disponere arealet på vegne av fotballen? Vi tar nå av felleskapets eiendom og allokerer det til en bestemt aktivitet. Det ville om ikke annet være naturlig å sørge for at arealet kommer alle som ønsker å drive med aktiviteten til gode. Kommunen kunne selv bygge baner og la de være åpne for allmennheten. Forskjellige lokale idrettslag kunne leie baner etter behov og fastsatte kjøreregler. Alternativt kunne kommunen overlate til en av idrettens egne organisasjoner å bygge og forvalte banene – i Norge har vi ofte gode samarbeidsprosjekter mellom det offentlige og det frivillige. I det siste tilfellet burde det dog settes klare krav fra kommunen som sikrer at resultatet for allmennheten ikke blir dårligere. At det ikke kan være noen som helst form for favorisering basert på kjønn, rase, religion eller annet er en selvfølge (det kan her være på sin plass å minne om at Norge er dømt i Menneskerettighetsdomstolen for å bedrive denslags aktivitet som KFUM forbeholder seg retten til å bedrive midt i treningstiden for små barn).
La oss til tross for alt dette anta at vi lander på å forbeholde et område til Kristen Forening for Unge Mennesker, at vi finner det fornuftig at disse får lov til å finansiere sin “elite”-satsing med å bygge næringseiendom for utleie i stedet for å bygge fotballbaner til barne- og breddeidrett og at vi synes at det er greit at de får bygge en stadion som er tilpasset utleie til NFF/Campus Norway snarere enn å dekke egne behov – hvor er det naturlig å legge anlegget? Skadevirkningen av et slikt anlegg med hensyn til opplevelsen av sletta som grønn Oase vil være stor uansett hvor det legges, men å hugge ned slettas randsone og plassere en bråkete stadion rett inntil private hager er kanskje ikke førstevalget? (For ordens skyld - jeg er selv ikke berørt nabo).
Slutt på tankeeksperiment
Noen hjertesukk til slutt:
Representatnter for KFUM har gjentatte ganger uttalt at vi motstandere er egoistiske når vi går i mot planene deres. Er det da ikke egoistisk når de samme personene tydeligvis mener at:
- Fotballen - den eneste idrett/aktivitet som allerede har fått allokert store arealer til sin eksklusive bruk - mener at de skal ha enda mer samtidig som ingen andre aktivitet skal få noe som helst
- KFUM-kameratene - klubben som allerede har fått definitivt mest - som eneste klubb skal få enda mer
Det hevdes at KFUM-kam er en vanlig idrettsforening. Nei, KFUM-kam er ikke en vanlig idrettsforening. KFUM og KFUM-kam er foreninger med klare agendaer (vedtekter kan finnes på nett). Eksempelvis er det rimelig opplagt at flertallet av foreldre og barn i klubben ikke har noen ønsker om andakter, de aksepterer stilltiende tingenes tilstand fordi de synes klubben har et bra fotballtilbud og/eller barnets venner er i klubben.