Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
Oslo vant i Høyesterett
Geir Kåre Nyland tapte i Høyesterett mot Oslo kommune etter at han ble lam etter en stupeulykke i Oslo i 2021.
Høyesterett går dermed mot Borgarting lagmannsrett, som ga medhold til MMA-utøver Geir Kåre Nyland. Det melder Aftenposten.
Høyesterett skriver at Oslo kommune ikke var uaktsomme da de ikke sikret kaien bedre mot stupeulykker.
– Det var heller ikke uaktsomt å unnlate å varsle bedre om risikoen. Det blir særlig lagt vekt på at området ikke var opparbeidet som en badeplass, og at kommunen hadde rimelig grunn til å forvente at besøkende gjorde egne undersøkelser om vanndybden og bunnforholdene før de eventuelt stupte, heter det i avgjørelsen til Høyesterett.
Nyland saksøkte Oslo kommune etter å ha fått varige mén i stupeulykken i Bjørvika i 2021.
– Dessverre tapte Nyland saken sin. Oslo kommune er frifunnet for krav på erstatning. Det er selvfølgelig skuffende, sier advokat Christian Lundin.
Nyland slipper å betale sakskostnader.
Nyland ble lam etter å ha stupt fra bryggekanten og truffet en betongkant under vann. Oslo kommune har tapt begge rettssakene i tingretten og lagmannsretten, men fikk altså medhold i Høyesterett.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Dommen mot den tidligere kommunelegen Arne Bye i Frosta falt fredag. Trøndelag tingrett dømte ham til 21 års fengsel.
Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Da dommer Espen Haug var ferdig med å lese opp et sammendrag av den omfattende dommen, ble den tiltalte spurt om han ville godta dommen, om han ville anke eller ta betenkningstid.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent enkelte deler av tiltalen om voldtekter og tallrike tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå noe lavere enn lovens strengeste straff.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
Aktoratet la ned påstand om 21 års fengsel for Bye, mens forsvarer Per Ove Sørholt argumenterte for at straffen burde settes til mellom 17 og 18 års fengsel.
(NTB)
Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Det var avisen Strandbuen som omtalte saken først.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Debatt
De naive lærerne
Kan norske lærere i framtida bli nødt til å tilpasse seg et tøffere arbeidsliv?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Norske lærere er naive. De er vant til i sitt yrkesliv å forholde seg til en «snill far» i stat eller kommune. Lærerne synes nok tidvis at «far» er gjerrig, og kunne betalt mer i lønn.
Men tilstandene for ansatte i bemanningsbyråer, i byggebransjen eller arbeidstakere i land der arbeidere blir så dårlig betalt at de må søke sosialtjenester for å klare seg økonomisk, har norske lærere, så vidt jeg vet, så langt sluppet å oppleve.
I sommer møtte jeg på ferie en amerikansk lærer, som fortalte meg om hva yrkesbrødre i Oklahoma opplevde for tida. Læreren fortalte meg at elevene i barne- og slik jeg forsto ham, også i ungdomsskolen, gikk på skole fire dager og hadde tre fridager i uka, altså en dag fri i tillegg til lørdag og søndag.
Les også: Seks av ti lærere føler seg mer utrygge med ny mobbelov
Lærerne fikk bare betalt for å jobbe fire dager i uka. I Oklahoma førte myndighetene på delstatsnivå en politikk som tilbød lave skattesatser for næringsliv som ville drive næringsvirksomhet i Oklahoma. En slik politikk ga flere arbeidsplasser i delstaten, men ga lite offentlige inntekter. Delstatsmyndighetene måtte kutte i budsjettene. Kuttene i delstatens skolebudsjett førte altså til at lærere fikk betalt kun for fire dager jobb i uka.
I USA har en av demokratenes mulige presidentkandidater, Elisabeth Warren, tatt til orde for økt skattlegging av de store multinasjonale selskapene, som går foran i å tvinge delstater til å tilby tilnærmet skattefrihet for å holde på arbeidsplasser i USAs delstater.
Les også: Skolen ansatte egen klimapedagog: - elevene blir utsatt for skremselspropaganda
Aps tidligere finanspolitiker, Marianne Marthinsen har nylig skrevet bok der hun og en medforfatter tar til orde for at stater bør samle seg om å utforme politikk som skattlegger multinasjonale selskaper. Fagbevegelsen i USA så vel som i Norge vil spille en nøkkelrolle for å etablere et anstendig og bærekraftig skatteregime for næringslivet. Fagbevegelsen er også garantisten for anstendige arbeidsvilkår på arbeidsmarkedet i Norge.
Kan norske lærere i en ikke altfor fjern fremtid oppleve at norske myndigheter eller et skolesystem med mange privatskoler stiller lignende krav til norske lærere som skolemyndighetene i Oklahoma?
Kan norske lærere i framtida bli nødt til å tilpasse seg et tøffere arbeidsliv enn det den offentlige skolen og stat og kommune så langt har garantert for? Vil norske lærere ønske å møte en slik tøffere virkelighet på arbeidsmarkedet også for lærere, alene eller med fellesskapet fra en fagorganisasjon i ryggen?
Les også: Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Nå krever han 250.000 i oppreisning fra kommunen.
Clemens Saers-saken illustrerer hvordan konfliktsituasjoner i arbeidslivet kan oppleves for norske lærere som er så uheldige å ikke ha en fagorganisasjon i ryggen. I oktober vil læreren Clemens Saers føre sin sak mot Oslo kommune for å ha sviktet deres ansvar som arbeidsgiver overfor den nå alvorlig helseskadde og førtidspensjonerte lektoren i Oslo-skolen.
Ledelsen på skolen der han jobbet visste at eleven i klasserommet ved siden av der Saers ga elever undervisning, var en sikkerhetsrisiko for lærere og medelever.
Saers fikk ikke vite verken om den tidligere voldsdømte eleven eller sikkerhetsvaktene som ledelsen tidvis mente var nødvendige for å ivareta elever ved skolens sikkerhet.
Clemens Saers ble fysisk angrepet, og kun en snarrådig elev blant Saers elever, som senere ble tildelt en tapperhetsmedalje, reddet livet til Saers. Ledelsen ved skolen og mer alvorlig, skolemyndighetene i Oslo, har ikke villet ta ansvar for manglende ivaretakelse av sikkerheten til Saers, øvrige lærere eller øvrige elever ved skolen.
Clemens Saers har i denne saken gjort en stor feil. Til tross for at han selv år i forveien hadde vært tillitsvalgt i en av lærerorganisasjonene, og i de fleste av sine yrkesaktive år hadde betalt medlemskontingent, så hadde han i en lang periode på flere måneder ikke betalt for medlemskap i fagforeningen. Da den voldelige hendelsen skjedde, hadde ikke Saers selv sørget for at han var beskyttet av en fagorganisasjons garanti om juridisk assistanse. Når så skoleledelse og Oslos skolemyndigheter ikke ville vedkjenne seg sitt ansvar for arbeidstakers sikkerhet, ble han stående alene.
I en tid der alle fagforeninger er under sterkt press, så kan ikke fagforeninger på medlemmenes vegne vike fra prinsippet om at juridisk assistanse i arbeidstvister må kun tilkomme betalende medlemmer av fagforeninger. Saers-saken burde være en vekker for alle lærere som enten glemmer å betale medlemskontingent, eller mer alvorlig tenker at de ikke trenger en sterk fagbevegelse til å ivareta egne interesser.
Clemens Saers-saken handler om arbeidsgiveres plikt til å ta ansvar for sikkerheten til arbeidstakerne for de arbeiderne som utgjør velferdsstatens fotsoldater, slik lærere i likhet med politimenn, sosialarbeidere og helsepersonell er.
Trenger norsk fagbevegelse og norske lærerorganisasjoner å få prøvd rettslig i hvilken grad både private og offentlige arbeidsgivere ikke kan rømme fra ansvaret for arbeidstakeres sikkerhet i et stadig tøffere og mer konfliktfylt norsk samfunn?
Tilsier allmenne hensyn i Saers-saken at de norske lærerorganisasjonene, til tross for Saers skjebnesvangre forglemmelse, bør tilby Clemens Saers økonomisk støtte siden han for egen regning er villig til belyse problemstillinger hele norsk fagbevegelse er tjent med at blir belyst?
Dersom Saers vinner saken er det kanskje ikke påtrengende nødvendig for lærerorganisasjonene å handle i strid med organisasjonenes hevdvunne prinsipper. Skulle imidlertid Saers tape, så kan ikke lærerorganisasjonene se på at den norske lærerstandens «doktor Stockman», om han er aldri så sterk, blir stående alene.
