Boplikt i Oslo er et bomskudd

Man kan si mye pent om den Høyre-styrte og idylliske sørlandskommunen Lillesand med drøyt 11.000 innbyggere. I løpet av noen hektiske sommeruker nesten dobles folketallet og alt som finnes av overnattingsmuligheter er fullbooket.

Lillesand er en typisk hyttekommune. 30 prosent av kommunes bygningsmasse er hytter og fritidsboliger. For at det også skal være liv og lys i husene om vinteren har Lillesand innført personlig boplikt. Du kan med andre ord ikke kjøpe en bolig bare for å ha den som feriehus noen uker i året.

Lillesand kom på en sterk 29. plass i Kommunal Rapports kommunebarometer i fjor, nesten hundre plasser foran Oslo. Oslo kan derfor hente gode ideer fra Lillesand, men boplikt er ikke en av dem.

Man kan si mye pent om Oslo også, men noen typisk hyttekommune er hovedstaden ikke. Allikevel vil Ap-byrådet i Oslo utrede boplikt. Bakgrunnen ser ut til å være noen anekdotiske historier som stammer fra eiendomsmeglere som hevder det blir stadig mer populært å kjøpe seg «byhytte» i Oslo.

Den ivrige debattanten og Ap-mannen Kai Aas-Hansen fra Lillesand er svært begeistret for ideen, og legger i Dagsavisen (27. april) ut om bopliktens fortreffelighet.

Han forklarer at det er en ubyråkratisk ordning som gir penger i kommunekassa, fordi med boplikt må man være folkeregistrert i kommunen.

Dermed beviser han at han har satt seg like dårlig inn i forslaget som byrådspartiene i Oslo. I hovedstaden skal boplikten være upersonlig. Man må med andre ord ikke bo her, og skatter dermed ikke til kommunen.

For å sikre at boligen ikke står like tom som ei hytte i Lillesand mesteparten av året, vil byrådet pålegge eieren å sørge for at noen bor der i minimum seks måneder i året. Hvordan kommunen skal forsikre seg om at boligen faktisk er bebodd halvparten av året, uten at det opprettes et kommunalt kontrollorgan med tilhørende byråkrati er vanskelig å se.

I Oslo er gjennomsnittsprisen på en bolig om lag 6 millioner kroner. Hvor mange tomme «byhytter» det finnes her, er det ingen som vet. De høye prisene tilsier at tallet er lavt.

Høyre mener forslaget om å innføre boplikt er en avledningsmanøver, og et tafatt forsøk på å fjerne fokus fra det som er problemet med boligpolitikken i Oslo. Det bygges for få boliger. Saksbehandlingstiden for å få regulert tomter til boligbygging har eksplodert og er nå i gjennomsnitt på seks år.

I løpet av bare de to siste årene er det regulert kun drøyt 2.000 nye boliger i Oslo. Det er mellom 6.000 og 8.000 for lite om man legger boligbransjens beregninger for hvor mye som bør reguleres til grunn.

Forbudet mot å bygge små boliger som folk i etableringsfasen med en vanlig årslønn kan kjøpe må skrotes. Når Ap, SV og MDG heller vil utrede boplikt enn å få fortgang i reguleringsarbeidet forteller det at byrådet har resignert i boligpolitikken.