«For vi hadde ingen forbilder, politikerne brukte alt for få midler
To venner døde det var dagen jeg skjønte
Jeg har et elsk/hat-forhold til søndre»
Ezzari
Tenk deg at du står langs elvebredden når et barn plutselig kommer flytende nedover strykene.
Les også: Politiet er bekymret: – At 13-åringer raner 11-åringer skal aldri skje (+)
Du hiver deg uti og får reddet barnet og deg selv opp av vannet. Så ser du et barn til i den strie strømmen. Du hiver deg uti på ny. Så kommer det enda et og enda et. Du roper på hjelp. Politi og blålys. Dere plukker opp barn etter barn, men det blir tyngre. Du blir sliten.
Du blir stående og se på mens politi, redningsmannskap og helsepersonell gjør alt de makter. Noen barn blir reddet, noen blir skadet for livet, noen drukner i den strie strømmen. Mens akuttberedskapen jobber, begynner du å lure på hvor de kommer fra alle disse barna.
Du begynner å løpe oppover langs elven.
Tenk deg at disse barna ikke er barn som drukner, men barn som begår kriminalitet. Et barn. To barn. Tre barn. Politi, justissektoren, barnevernet og av og til spesialisthelsetjeneste gjør det de kan. Prøver å snu en kriminell løpebane, avverge skade og håndtere alvorlige lovbrudd på en måte som både rehabiliterer og skjermer samfunnet.
De jobber på spreng og vet at hvis de bruker ressursene på å forebygge, snur de ryggen til barn som trenger hjelp nå. Akutt. Men du har tid. Selvsagt løper du oppover langs elven.
Kommentar: «Per-Willy Amundsen syns det er bra at politiet driver med etnisk profilering»
Hvor kommer disse barna fra?
Det første du kommer til langs bredden er skolen. Du ser at barna faller ut i elven fra skolegården. Du treffer lærere og skoleledelse som gjør sitt beste for å gi et helhetlig tilbud til alle barn. Ikke bare skal de lære seg norsk, matte og engelsk. De skal også styrke relasjonene sine til både voksne og jevnaldrende, lære seg sosiale ferdigheter, få venner. Noen har det vanskelig hjemme, noen er fattige, noen kan ikke norsk.
Andre har autisme, lærevansker eller språkforstyrrelser. Flere utsettes for mobbing nettopp her på skolen, og ingen har ennå oppdaget det. Kompleksiteten i skolen blir større og større, men skolens kapasitet til å møte hele spekteret av utfordringer er i liten grad styrket.
For å stoppe barn fra å falle i elven trengs en målrettet satsning på tverrfaglig kompetanse i skolen. Vi trenger et lag rundt eleven. Et lag med kvalifisert personell med erfaring og kunnskap fra barnevern, psykologi, sosialt arbeid og vernepleie.
Du løper videre. Dette laget rundt eleven holder ikke.
Det kommer fortsatt barn seilende nedover elven. Det neste du kommer til er familien. Noen foreldre prøver desperat å gripe fatt i barna sine på elvebredden. Andre har gitt opp. Noen svært få dytter selv barna uti.
Mange barn og unge som begår kriminalitet kommer fra familier med store utfordringer. De opplever vold, overgrep, mangel på omsorg eller negativ sosial kontroll. Andre barn har foreldre som sliter psykisk, som ikke makter utfordringene i hverdagen, eller ikke forstår verden rundt seg.
Debatt: «Hvor er byrådet når ungdomskriminaliteten eskalerer?»
Vi må kunne tilby en helhetlig og intensiv kunnskapsbasert hjelp til disse familiene.
Kultursensitivitet og engasjementsjobbing med foreldre som har lav tillit til hjelpeapparatet må vektlegges. Det kan være skikkelig vanskelig å være forelder, og i perioder kan man trenge mye støtte for å være god i foreldrerollen. Vi svikter disse familiene, vi svikter barna, hvis vi ikke prøver å hjelpe hjemme først – når barna står og svaier på bredden.
Foreldrene er de viktigste endringsagentene i barns liv, og de som best både kan forebygge og stanse en negativ utvikling. Noen ganger er ikke foreldre i stand til å klare oppgaven – selv med massiv støtte.
Da må vi sikre barna en trygg oppvekst med andre gode omsorgspersoner.
Du løper videre. Til tross for at du har bygget en tverrfaglig skole og gitt tett veiledning og bistand i hjemmet kommer det fortsatt barn nedover elven. Svetten siler av akutt-teamet.
Det siste du kommer til er ulikheten. Ulikheten i levekår. Mange av barna som begår kriminalitet vokser opp i fattigdom. Å vokse opp med lite penger medfører ekstra sårbarhet. Økt risiko for konflikter hjemme, lavere trivsel på skolen, færre fritidsaktiviteter.
Les også: Elever frykter flere vil droppe ut av skolen: Skuffet over kutt i Oslo-budsjettet (+)
Rapperen Ezzari viser med sitt nye musikkprosjekt fra Søndre Nordstrand bedre enn noen fagrapport hvordan levekårsutfordringer påvirker ungdom i bydelene i Oslo. For å redusere belastningen på politi, justis og barnevern må vi tette hullene i den sosiale og økonomiske demningen.
Vi må sørge for at det er lettere å få jobb, både for unge og voksne. Men vi kan heller ikke tillate at barn med foreldre som ikke får arbeid, eller er for syke til å jobbe skal tilbringe hele oppveksten i vedvarende lavinntekt – som ofre for en stadig strengere arbeidslinje.
Det må bygges boliger folk har råd til å bo i.
Vi må sikre at alle barn og unge kan delta på fritidsaktiviteter og at nærmiljøene utformes på en måte som fremmer gode møter mellom mennesker, væresteder der ungdom kan ha sin frihet, med trygge voksne innen rekkevidde. For å stoppe strømmen av barn i elva trenger vi en strategi mot sosial ulikhet med mål om å endre betingelsene fremfor å kompensere for skadene.
Problemet med ungdomskriminalitet er sammensatt og løses ikke med en akutt symptomhåndtering i justissektoren. Vi skal ikke slutte å redde opp barna før de trekkes under. Men vi må bruke langt mer tid og ressurser på å hindre at de faller uti. Vi må ta oss tid til å løfte blikket. Vi må løpe oppover.