Debatt
Jeg har aldri ment at Diakonhjemmet skal stenges
Mitt forslag var at det kanskje kunne finnes plass til en offentlig legevakt for Oslo vest der.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Jeg ønsker med dette å presisere og kommentere forhold rundt mitt tidligere innlegg i Dagsavisen (24. april) og svaret fra Diakonhjemmets kommunikasjonssjef, Pernille Lønne Mørkhagen (25. april).

I mitt innlegg pekte jeg på mangelen på offentlig legevakt på vestkanten, og foreslo at man kunne vurdere ledig plass ved Diakonhjemmet til et slikt tilbud.
Jeg har aldri hevdet at Diakonhjemmet skal stenges eller «omgjøres til legevakt». Dette er en feiltolkning som kommunikasjonssjefen enten misforsto eller konstruerte i sitt svar.
Forslaget mitt var enkelt: Det finnes plass ved Diakonhjemmet som kunne vurderes for en mindre offentlig legevakt, ikke av Akers størrelse, men et tilbud som kunne avhjelpe den store belastningen andre legevakter opplever.
Til orientering så var jeg selv på Aker legevakt nylig. Jeg måtte vente seks timer før jeg fikk se en lege. Lokalene var overfylte. Det viser tydelig behovet for bedre kapasitet i byen.
Når det gjelder kafétilbudet ved Diakonhjemmet, skrev jeg om endringene basert på egne observasjoner og samtaler med ansatte:
- Den gamle kaféen i inngangspartiet hadde store vinduer, naturlig lys, bemanning og sosialt miljø.
- Pasienter og pårørende kunne sitte sammen og kjøpe fersk mat, kaffe, aviser og ha et avbrekk fra små rom med opptil seks personer.
- Kafépersonalet bekreftet til meg at de måtte stenge kl. 14.30 fordi sykehuset ikke ville finansiere ansatte til ettermiddagsskiftet. Dermed kunne ikke pårørende som kom etter arbeidstid kjøpe mat, drikke eller aviser.
Jeg har aldri påstått at alle pasienter ligger seks på rom, men jeg observerte det selv.
For et par uker siden var jeg selv på Diakonhjemmet til MR-undersøkelse. Jeg gikk ned til det nye kaféområdet i underetasjen kl. 14.45.
Mine observasjoner var: Ikke ett eneste menneske til stede, ingen betjening, ingen varm mat. Det var kun betalingsautomater med brus, kjeks og kaffe – ingen aviser. Rommet opplevdes som trist og tomt.
Sykepleiere har også bekreftet til meg at seksmannsrom er et bevisst valg for å spare kostnader – færre ansatte og mindre rengjøring av flere rom og bad.
Jeg opplevde selv et helsetilbud i forfall for pasienter og pårørende.
Jeg har aldri påstått at alle pasienter ligger seks på rom, men jeg observerte det selv. Flere værelser sto tomme, men min nabo måtte dele rom med fem andre, kun adskilt med blå gardiner og cirka én meters mellomrom.
Jeg opplevde altså selv et helsetilbud i forfall for pasienter og pårørende – samtidig som ansatte har tilgang til en stor og velfylt kantine med varm mat og sosialt miljø. Et tilbud pasientene er fullstendig fratatt.
Pernille Lønne Mørkhagens fremstilling i sitt tilsvar i Dagsavisen er ikke i samsvar med virkeligheten. Det gjelder både kafétilbudet og bruken av seksmannsrom.
Jeg står fullt og helt ved alt jeg tidligere har skrevet.
Les også: Beskriver «krisescenario» for å begrunne skolenedleggelser i Oslo (+)
Les også: Må betale 13.000 i uka for hjelp som kommunen fjernet (+)
Les også kommentar: Om Høyre vil ha færre uføre, bør de endre politikk
Les også debatt:Når de rike flytter inn, må de fattige ut. Eller?
Les også:Nav anbefaler «Mette» å flytte til en annen kommune (+)