Etter Navs publisering av sykefraværsstatistikken for andre og tredje kvartal, har det vært en selsom opplevelse for oss i Norsk Covidforening å lese og høre arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna og Navs sjeflege Marit Hermansen uttale seg om det økte sykefraværet.
For de nevner ikke den mest åpenbare grunnen til at flere er syke: Long covid.
Ettersom omtrent hele Norges befolkning har vært smittet, betyr én prosent at så mange som 55.000 er blitt syke med long covid.
Uttalelsene kan tyde på at å dysse ned senfølgene av covid-19 er en bevisst politikk fra myndighetenes side. Det mener vi er å skyve problemet foran seg, for det vil verken gjøre pasientene friskere eller de økonomiske kostnadene for samfunnet mindre.
Så vel forskere ved Nav som den norske koronastudien og forsker Richard White, knytter økningen i sykefraværet til long covid.
Preben Aavitsland ved FHI mener derimot at long covid ikke er et utbredt helseproblem i Norge, og at under én prosent har fått langvarige senvirkninger etter smitte (ref. artikkel i NRK 25. november).
Men ettersom omtrent hele Norges befolkning har vært smittet, betyr én prosent at så mange som 55.000 er blitt syke med long covid.
Tallet kan gå noe ned fordi noen pasienter friskner til, men vi vil også få nye tilfeller: Få vaksinerer seg, gjennomgått smitte gir ikke langvarig immunitet, og risikoen for senvirkninger øker for hver gang man blir smittet.
Faren er dermed stor for at de økte kostnadene for samfunnet vil forbli høye i lang tid fremover.
Sykefraværet har økt med 27.000 årsverk fra 2019 til 2024. Det er et betydelig fravær, som naturlig nok har fått stor omtale i media. Men at Navs statistikk viser at personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) også har økt betraktelig, har det vært lite fokus på.
I 2023 mottok 33.000 flere AAP enn i 2019. Det viser at mange har vært syke i mer enn ett år, og det peker mot at mange av de som har fått senvirkninger etter covid er blitt langvarig syke.
På grunn av mangel på kompetanse blir sykdommen ofte tolket som stress og diagnostisert under psykiske lidelser.
Utmattelse er det mest vanlige symptomet ved long covid, men vi tror at long covid også er årsaken til mye av økningen i diagnosegruppen psykiske lidelser. Kunnskapsmangel om long covid hos legene gjør at symptomer som hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, svimmelhet og hjertebank – som hos long covid pasientene hører hjemme under ICPC-2 kodegruppe N for nervesystemet, istedenfor kodes i P for psykiske lidelser.
Long covid er en multisystemisk sykdom som ikke bare rammer luftveiene, men alle kroppens organer – også hjernen og nervesystemet. Biomedisinsk forskning med bruk av avansert teknisk utstyr har påvist dysfunksjoner og skader i hjernen hos long covid-pasienter.
Men fastlegene har ikke tilgang til slike tester, og vår erfaring er at disse symptomene ofte settes i kategorien «psykiske lidelser», for eksempel i kodene P20 hukommelsesforstyrrelser, P02 psykisk ubalanse situasjonsbetinget eller P29 psykiske symptomer plager IKA (ikke kategorisert andre steder).
Klinisk praksis og forskning ved Karolinska Institutet har avdekket at så mange som 30 prosent av de alvorlig syke long covid-pasientene har POTS, en nevrologisk lidelse som skyldes forstyrrelser i den delen av nervesystemet som styrer kroppens indre organer, inkludert blodtrykk og puls.
Det er litt mer alvorlig ikke å kunne tenke klart fordi et virus har skadet eller skapt dysfunksjoner i hjernen, enn det er å være i psykisk ubalanse fordi rentekostnadene har gått opp.
Men på grunn av mangel på kompetanse blir sykdommen ofte tolket som stress og diagnostisert under psykiske lidelser.
I Dag og Tid (20. september) hevder Marit Hermansen, sjeflege i Nav, at «det spiller ikke så stor rolle hva som er årsaken til at man opplever lettere psykiske lidelser. Enten årsaken er korona eller noe annet, vil svært mange tjene helsemessig på å være i tilpasset aktivitet og arbeid».
Det er klart at årsaken til en diagnose betyr noe!
Det er litt mer alvorlig ikke å kunne tenke klart fordi et virus har skadet eller skapt dysfunksjoner i hjernen, enn det er å være i psykisk ubalanse fordi rentekostnadene har gått opp eller fordi det er krig i verden.
Vi tror at det eneste tiltaket som raskt kan redusere forekomsten av long covid og få ned sykefraværet, er å få ned smitten.
Årsaken har også stor betydning for forebygging og behandling. Dersom fastlegene ikke skjønner årsaken, risikerer vi feilbehandling og i verste fall at syke pasienter blir enda sykere.
Forskning har vist at rundt halvparten av long covid-pasientene har såkalt anstrengelsesutløst symptomforverring (PEM). Verken pasienten selv eller samfunnet er tjent med at vi gjør disse pasientene enda sykere ved å presse dem tilbake i arbeid før de er friske nok.
Gunhild Alvik Nyborg og Arne Søraas, som forsker på koronastudien, og forsker Richard White, har i en kronikk i NRK 11. november tatt til orde for økt forebygging for å få ned nivået av smitte i samfunnet.
For å løse et problem, må man først kartlegge årsaken.
Vi er enige med dem. Vi tror at det eneste tiltaket som raskt kan redusere forekomsten av long covid og få ned sykefraværet, er å få ned smitten.
For å løse et problem, må man først kartlegge årsaken. Vi mener at det aller viktigste regjeringen kan gjøre for å hjelpe pasientene og få ned sykefraværet, er å satse mer på kompetanseheving og forskning på virusutløst sykdom og long covid.
Økt kompetanse og forskningsinnsats har ført til at pasienter med virusutløste sykdommer som MS og hiv har fått bedre liv.
Det er ingen grunn til å tro at vi ikke kan få til det samme når det gjelder long covid. Dette er tiltak som vil koste penger og ta tid, men det vil kunne redusere problemet på sikt.
Å lukke øynene er etter vår mening verken en klok eller samfunnsnyttig løsning.
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
Les også: Herborg Kråkevik: – Så skjedde det som ikke skulle skje: jeg ble stormforelsket (+)
Les også: Mistet sønnen til selvmord: – Jeg visste ikke at man skal spørre om selvmordstanker (+)
Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)
Les også Lars West Johnsen om Ap-bråket: De klarte ikke å arrangere bakholdsangrepet. Kan de styre landet? (+)
