På lederplass i Dagsavisen den 30. juli kan vi lese en appell til regjeringen om å elektrifisere Melkøya snarest mulig. Dagen før kan man lese i NRK at Jonas Gahr Støre avviser at en ny Fosen-sak er på trappene.
Det er naivt av Støre å være så klokkeklar i sin tro på at Melkøya-prosjektet ikke kommer til å gå utover naturen og den samiske kulturen.
Den enorme kraftutbyggingen man må gjennomføre for å ha muligheten til å realisere dette luftslottet som elektrifisering av Melkøya er, kommer til å være katastrofal for naturen vi verdsetter.
Det eneste elektrifisering av Melkøya fører til, er å flytte utslippene ut av landet, slik at Norge kan fraskrive seg mer av ansvaret for de globale utslippene.
Når man tar til orde for en fortgang i denne prosessen, argumenterer man også for mindre konsekvensutredning og dårligere samhandling med Sametinget og de samiske miljøene som blir direkte påvirket av utbyggingen. Etter Fosen-skandalen, er det veldig lite klokt.
Når vi attpåtil vet at dette prosjektet kun flytter klimakuttene ut av landet, er det naturlig å stille spørsmål til hvorfor man er villig til å ofre natur og samiske rettigheter – for å pynte litt på Norges klimaregnskap.
Det eneste elektrifisering av Melkøya fører til, er å flytte utslippene ut av landet, slik at Norge kan fraskrive seg mer av ansvaret for de globale utslippene. Energidepartementet har selv skrevet til Equinor at dette prosjektet vil forlenge levetiden til gassanlegget, og man kan tenke seg at eksporten av gass øker når den ikke lenger brukes i driften.
Les også: Endelig øker bestanden: – Hver tiger teller
Det er klart at dette vil ha en innvirkning på utslippene, dersom man kun ser innenfor Norges grenser, men vi er vel alle klar over at global oppvarming ikke skilles av landegrenser.
Mens Støre pynter på Norges klimaregnskap, og Equinor ler hele veien til banken, sitter den gjengse mann i Finnmark igjen med høyere strømpriser, rasert natur og ødelagte reinbeiteområder. Det er på tide at regjeringen forstår at klimakutt ikke kan gå på bekostning av natur og urfolk.
Vi trenger en kraftfull og rettferdig miljøpolitikk, som monner å kutte i utslipp, men som også plasserer ansvaret der det hører hjemme. Vi trenger en klimapolitikk som fungerer i hele landet, men det får vi ikke til dersom det er distriktet og den samiske befolkningen som skal betale den høye prisen i møte med klimakrisen.
