Debatten om sykelønnsordningen blusser opp ved ujevne mellomrom. Nå hardner det til, for NHO freder ikke lenger full lønn under sykdom. «Vi må nå se på alle aspekter av den norske sykelønnsordningen», sier arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO til NRK. Dette er nye toner fra det holdet.
Bakgrunnen er det relativt høye sykefraværet på norske arbeidsplasser. Under pandemien økte sykefraværet, naturlig nok. Men det overrasker mange at sykefraværet nå er om lag ett prosentpoeng høyere enn det var før pandemien.
Les også Jo Moen Bredeveien: I grenseland.
De siste tallene fra Nav forteller oss at norske arbeidstakere i snitt er borte fra jobben på grunn av sykdom 6,5 prosent av arbeidstiden. 0,9 prosentpoeng av dette var egenmeldt, mens resten altså er sykemelding gjennom lege.
Det er verdt å merke seg at det legemeldte fraværet med psykiske lidelser har økt, spesielt blant unge arbeidstakere. Helse- og sosialtjenester topper fraværsstatistikken, med et legemeldt fravær på ni prosent. I industrien er sykefraværet «bare» så vidt over fem prosent.
Dette er ikke en seier som er vunnet en gang for alle.
Ordningen med full lønn under sykdom i inntil ett år ble innført i 1978, kjempet fram av fagbevegelsen med LO i spissen. Men dette er ikke en seier som er vunnet en gang for alle. Det er riktignok bred politisk enighet om å beholde full lønn under sykdom, og Høyre har holdt fast på dette siden 2017.
Les også Stian Bromark: Rolige understrømmer i opprørt hav.
Men et sterkt Venstre kan bli en utfordring dersom Erna Solberg gjør comeback som statsminister i 2025. Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn går inn for å kutte sykelønna til 80 prosent etter et halvt år. Og den liberale tankesmien Civita presser på i samme retning.
Civita-rådgiver Skjalg Stokke Hougen kommer med et klart råd til hvordan de borgerlige partiene skal forbedre velferdsstaten dersom de får regjeringsmakt igjen. «Start med å kutte i sykelønna», er beskjeden fra Civita-rådgiveren. Klarer Høyre å stå imot dette presset?
Sykefraværet er vesentlig lavere i Sverige enn i Norge. Det brukes av noen som argument for å kutte i sykelønna her til lands. Svenske arbeidstakere trekkes nemlig i lønn første sykedag, og får deretter bare 80 prosent lønn i inntil ett år.
Les også Kjetil Staalesen: Den stille våren.
NRK kan fortelle oss at sykefraværet for ansatte i Posten Bring i Sverige er 3,1 prosent, mens fraværet i Posten Bring i Norge er 7,1 prosent. Trenden er den samme i andre bedrifter med virksomhet i begge land.
Her slår NRK inn åpne dører. For det er jo ganske åpenbart at forskjellig sykelønnsordning gir et slikt resultat. Svenskene er jo ikke mindre syke enn nordmenn, men i Sverige brukes i økonomisk straff for å piske småsyke arbeidstakere til å gå på jobb.
Direktøren ved Frischsenteret, samfunnsøkonomen Simen Markussen, klør seg i hodet. Han har ikke funnet noe godt svar på hvorfor det norske sykefraværet har forblitt høyt etter pandemien, mens fraværet i Sverige er nesten tilbake på nivået før pandemien.
Noen vil hevde at det er for mye skulk blant norske arbeidstakere. Problemet er imidlertid ikke det korte sykefraværet, men det lange. Derfor er det positivt at LO har snudd og at NHO er medgjørlig, slik at det kan tas nye grep som trolig kan redusere noe av det lange sykefraværet.
I dag er sykelønnsordningen slik at arbeidsgiveren betaler for de første 16 dagene. Deretter betaler staten sykelønna. På vegne av NHO har Nina Melsom antydet en modell der staten trer inn tidligere, for eksempel etter 12 dager. Motstykket er at bedriftene blir pålagt å ta ti prosent av regningen når de ansatte har vært syk i tre måneder. I dag er det lange sykefraværet i realiteten gratis for arbeidsgiverne.
Den nye modellen vil derimot gi bedriftene et økonomisk insitament til å hjelpe langtids sykemeldte tilbake i jobb, helt eller delvis. Samlet sett er det ikke snakk om å påføre bedriftene økte kostnader til sykelønn, men snarere gi en økonomisk gevinst dersom de lykkes med å få ned det lange sykefraværet.
Og minst like viktig: Det vil være positivt for den enkelte arbeidstaker og samfunnet som helhet at vedkommende kommer i jobb igjen. Hvis man ikke lykkes, vil resultatet ofte bli uføretrygd. En justering av sykelønnsordningen i tråd med den lanserte modellen vil være god inkluderingspolitikk. Det er ekstra bekymringsfullt at antallet unge uføre har doblet seg de siste 10–15 årene.
Les også Jo Moen Bredeveien: Fotballkampen alle taper.
Sykelønnsordningen bør justeres når arbeidslivets parter i høst skal reforhandle avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Den første IA-avtalen ble inngått i 2001, og den er fornyet flere ganger. Ett av målene i avtalen er å få lavere sykefravær. Det har vist seg å være lettere sagt enn gjort.
Men la oss prøve, med positive tiltak. Et godt og tillitsfullt arbeidsmiljø er det beste utgangspunktet for få oss til å trives på jobb. Dagens sykelønnsordning virker inkluderende. Alternativet blir fort at vi skyver folk ut av arbeidslivet.
Samtidig er det i fagbevegelsens egeninteresse at vi klarer å redusere sykefraværet, for ellers vil kreftene som ønsker å kutte i sykelønna få blod på tann. Utfordringen går også til helsevesenet. Å skrive ut sykemelding må ikke bli den lettvinte løsningen.
Les også Kjell Werner: Det bør ringe noen bjeller.
Et kutt i sykelønna vil forsterke klasseskillene i arbeidslivet. Akademikere og funksjonærer vil da ha mulighet til å «skjule seg» på hjemmekontor når de har en dårlig dag. Helsepersonell, butikkansatte og industriarbeidere blir i større grad presset til å gå på jobb når alternativet er å bli trukket i lønn ved sykdom.
Til tross for at NHOs Nina Melsom mener det er behov for å se på «alle aspekter» i sykelønnsordningen, er det å håpe at NHO vil holde fast på at det fortsatt skal være full lønn under sykdom. Et forslag om kutt i sykelønna vil være en brannfakkel for hele fagbevegelsen. Jeg tviler i det lengste på at NHO tør å tenne denne ilden.
