Når solglade nordboere trekker under tak i ly for nedadgående vann gjør vi det mest hyttete som går an, sønnafor kortspill og østafor Yatzy.
Mitt puslespill er helt hvitt.
Ikke med forskjellige sjatteringer av hvitt eller snødekt vinterlandskap. Neida, det er 499 splitter pine kritthvite brikker. Ikke 500. Nei, her har de grusomme puslespillutviklerne tatt vekk én vilkårlig brikke, så du aldri skal være helt sikker.
Det er ondskap, det. Og heldigvis kom regnet tidlig i år. Opp med boksen. Rydd bordplata. Fortell alle at her blir det ikke plass til middag noen dager. Universets verste pusleutfordring skal overvinnes, om det så tar hele juli. You can do it!
Jeg visste det skulle bli vanskelig. Men så vanskelig, da? Etter første kvelden var ikke engang ramma fullført. Det var fortsatt veldig langt igjen. Kanskje var det noe feil? Mangla det brikker? Neida. Sånne taper-tanker skyves vekk. Vi står sammen og kjemper, og vinner til slutt.
Dag to så det ikke mye bedre ut. Hvert nye treff ble markert med behørig jubel. Men hurraropene kom stadig sjeldnere. Skulle virkelig alles favoritt regnværsaktivitet gå i vasken, nå som ekstremværet banka mot blikktaket over låven?
Nei. Jobb på. Brikke for brikke. Teknikken gikk fra «finn kantene», til «bunkevis av brikker fordelt etter form og antall utover- og innover-tærter». Og til slutt til det it-folket kaller «brute force»: Prøv alle alternativer til noe blir riktig.
Men fortsatt gikk det knapt fremover.
[ PC-en ødelegger ikke barna. Men forhåpentligvis ødelegger barna PC-en ]
Kunne alt være en ond vits? Mangler det ikke bare én brikke, men flere? Brikkene passer ikke! Det finnes ikke den kakaomengde i verden som kan døyve smerten fra dette grufulle spillet!
Til slutt var det bare en ting å gjøre: Her måtte det telles. Hver eneste brikke.
Jeg begynte å tvile etter rundt hundre brikker. Etter to hundre var jeg nesten overbevist. Etter tre hundre var tvilen borte. Og jo da. 366 brikker var telt opp, og så var det tomt. Det mangla 133 brikker. Av 499. Jeg aner ikke hvor resten var blitt av.
«Hvis det er verdt å gjøre er det verdt å gjøre skikkelig», pleier folk å si. «Smerte er midlertidig. Ære er evig», skriver folk på søte små puter og avfotograferer til Insta-storyen sin.
Men det er ikke sant.
Er det tåpelig, gi det opp! Hvis det ikke gir deg glede: Drit i det! Folk som skryter er bare irriterende uansett! Skriv dét på pynteputa, du!
Eller, forresten. Lag et puslespill av det. Så blir det i hvert fall en utfordring.
[ 14-åring krasjet leiebil: Appene krever ikke bankID hver gang ]
[ Hver sommer tar jeg fram motorsaga og utvider kulturlandskapet med lån til godt over pipa ]
