Alle fosterhjem skal være godt forberedt

I Norge venter i dag rundt 200 barn og unge på et fosterhjem å flytte inn i. Samtidig er det stort behov for å styrke fosterhjemsordningen. Det gjør kommunikasjonen utfordrende.

I Dagsavisen den 26. mai skriver «anonym fostermor» at «godtroende mennesker lures inn i fosterhjemsoppdrag på falske premisser».

Familiene som er fosterhjem for de nesten ti tusen barna som trenger det, gjør en fantastisk jobb. Likevel har vi behov for enda flere. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, har ansvar for nasjonale kampanjer som har som mål å rekruttere fosterhjem. Vi jobber for å motivere folk til å søke mer informasjon om dette viktige samfunnsoppdraget.

Det er ingen som lures til å bli fosterforelder.

Fosterhjemsrekruttering starter ofte med å vekke nysgjerrigheten til folk. Etter det følger mer informasjon og innsikt i alle sidene ved oppdraget.

Veien til å bli fosterforelder er lang, og innebærer blant annet omfattende opplæring og forberedende aktiviteter. Opplæringen skal forberede fosterforeldre på et krevende oppdrag.

Det er behov for å styrke fosterforeldres rettigheter og oppfølgingen av dem. Dette er også påpekt av Barnevernsutvalget.

Vi er helt enige med «anonym fostermor» i at det er viktig å belyse de ulike utfordringene knyttet til et fosterhjemsoppdrag i opplæringen.

Med det nye opplæringsprogrammet Solid gir vi god innføring i hva oppdraget går ut på. Det er utviklet i tråd med oppdatert kunnskap, lovgivning og praksisfeltets erfaringer. Kommende fosterforeldre får mye av opplæringen før de blir fosterhjem. De er ikke utlært når oppdraget begynner, men får nå også opplæring underveis, mens barnet bor hos dem.

Fosterhjem er et av de viktigste virkemidlene til det norske barnevernet, når barnet ikke lenger kan bo hos sine foreldre. Så sent som i mai påpekte Menon den store samfunnsøkonomiske nytten ved fosterhjem.

Det kommer barn i fosterhjem, fosterfamiliene, kommunene, staten og storsamfunnet til gode. Det er svært gode grunner til å satse på fosterhjemsordningen.

[ Mangel på fosterhjem: Et samfunn uten tid til omsorg til en «flokk»? ]

Og slik «anonym fostermor» viser til, er det behov for å styrke fosterforeldres rettigheter og oppfølgingen av dem. Dette er også påpekt av Barnevernsutvalget. Det er varslet at det kommer en ny fosterhjemsmelding fra Barne- og familiedepartementet i 2024.

Det er kommunene som har ansvaret for å inngå avtale med fosterhjemmene og sikre god oppfølging av hjemmene. Vi vet at det er variasjoner mellom kommuner. Bufdir har et ansvar for å gi veiledning og retningslinjer for hvordan fosterhjemmene skal følges opp. Disse er det viktig at kommunene følger.

Denne uka startet Fosterhjemsuka. På arrangementer rundt omkring i hele landet kan man høre fra fosterforeldre selv om hvordan det faktisk er å ta på seg oppdraget.

Ingen skal bli fosterforeldre uten å kjenne premissene. Det er nå mange prosesser i gang som har som mål å styrke systemene rundt hjemmene slik at familiene og barna de har ansvar for har alt de trenger. Likevel er det viktig for oss å fortelle alle familier i Norge som vurderer å bli fosterhjem, at vi har behov for dem akkurat nå.

Fordi det er for mange barn og unge som venter på et trygt hjem.

[ Anonym fostermor: Fosterforeldre har ikke rettigheter til å følge opp fosterbarnet, og da stiller jeg meg undrende til at ordningen består ]

[ Bufetat: – Utfordrende å finne fosterhjem til barn med minoritetsbakgrunn ]