Mangel på fosterhjem: Et samfunn uten tid til omsorg til en «flokk»?

Barn har rett til trygge og gode relasjoner innen en familieramme. Derfor er fosterhjem det foretrukne tiltaket når barn må flytte fra sine foreldre.

I diktet «Lykke» av Einar Skjæraasen illustreres familiesamhold slik:

Åtte øyne i hverandre. Fire munner rundt et bord. Fire vegger kring en lykke: Vesla, Påsan, far og mor.

Åtte hender hektet sammen til en ring om stort og smått. Herregud – om hele vide verden hadde det så godt.

Stemningen hos Vesla, Påsan, far og mor virker trygg, samlende og koselig – og ser tradisjonell ut.

Familiekonstellasjonene i dag er mer varierte, og en familie kan også være singel med barn, far og far eller mor og mor. Og det kan være fellesbarn, særkullsbarn, donorbarn, fosterbarn og adoptivbarn.

Nå er det mangel på fosterhjem, og det kan henge sammen med at familier velger å få færre barn. I 2022 var fødselsraten 1,41 barn. Kvinnen var ifølge SSB 30,2 år da hun fødte sitt første barn. Barnefar var 32,2 år.

Er fosterhjemsomsorgen basert på et gammeldags system, der mannen forsørget familien og kvinnen var hjemmearbeidende?

Ifølge NOU 2023: 7 viser kartlegging (CARE-models) av barn/unge som ble flyttet i tiltak ut av hjemmet at sju av ti oppfylte kriterier for en psykisk lidelse, samt at seks av ti oppfylte kriterier for en diagnose innen somatisk helse. I Fosterhjemsforeningens undersøkelse i 2022 oppga nesten 80 % av fosterforeldrene at fosterbarnet hadde betydelig større omsorgsbehov enn andre jevnaldrende barn.

Det er ulike grunner til at barna kan ha strev, og de trenger fosterforeldre som har tålmodighet, tid og overskudd. For å kunne gi tilpasset omsorg må fosterforeldrene ha stabilt parforhold og helst ha erfaring med barn. Det er ofte en fordel at «egne barn» er på vei ut av redet, slik at de kan fokusere på det nye familiemedlemmets behov.

Dette betyr at de som er aktuelle for fosterhjemsoppdrag gjerne kan være fra 45 år og oppover. Ifølge SSB ender over 40 % av alle ekteskap i skilsmisse, brudd i samboerforhold kommer i tillegg. De fleste skilsmisser gjennomføres når kvinnen er i alderen 40-44 år, og mannen i 45-50 årsalderen. Dette sammenfaller med når de er i målgruppen aldersmessig for å bli fosterhjem.

[ Åtte år gammel kom Ann Helen (19) i fosterhjem: – Nå drar jeg til ingenmannsland, skrev hun ]

«Markedet» med femtiåringer som har stabilt parforhold og store barn blir derfor noe begrenset. Dessuten har noen av parene tatt et valg om å ha 1,41 barn. Det kan se ut som det å drifte en familie med 1,41 barn og ha et godt parforhold er utfordrende, og ifølge skilsmisse.net er krangel om husarbeid, sex og økonomi noen av de vanligste årsakene til brudd.

Er det sannsynlig at de stabile parene femten år senere velger å bli fosterhjem – hvis de blir spurt?

Familieliv krever organisering, og det er høye krav til det å være forelder. Dessuten må parforholdet pleies for å unngå samlivsbrudd. Det koster penger å ha barn, det er renter, lån og strømregninger som skal betales, og det er bekymring for pensjonsopptjeningen.

Kvinner som har høy utdannelse deltar mer i arbeidslivet enn de som har lavere utdanning. Det kan være ønsket om å være yrkesaktiv og ha en karriere som gjør at familier velger å ha færre barn enn før.

[ Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til ]

Som nevnt har mange av de barna som kommer i fosterhjem større omsorgsbehov enn andre på samme alder. Derfor vil det innebære en meroppgave å bli fosterforelder, og det kan være krevende å være i full jobb ved siden av. Frikjøp helt eller delvis fra annet arbeid er ofte ønskelig, og spesielt ved innflytting er det vanlig at en av fosterforeldrene innvilges permisjon fra annet arbeid.

Likevel er det ikke nok familier som tilbyr seg å ta imot et barn til, for en kortere eller lengre periode.

Kanskje har vi fått et samfunn der det ikke er tid til å gi omsorg til en «flokk»? Er fosterhjemsomsorgen basert på et gammeldags system, der mannen forsørget familien og kvinnen var hjemmearbeidende?

Barn som må flytte fra sine foreldre trenger trygge og utviklende familierammer, men tiltaket er vanskelig å få til når så få velger å være fosterforeldre.

For å avhjelpe denne krisen, kan det være hensiktsmessig å belyse faktorer som virker inn på «familielivet anno 2023», og se på tiltak som kan settes inn slik at tilgangen på riktige fosterhjem økes.

[ «Fosterforeldre har ikke rettigheter til å følge opp fosterbarnet, og da stiller jeg meg undrende til at ordningen består» ]

[ Norsk Fosterhjemsforening: Vi trenger myndigheter som kan lytte til brukererfaringene og gjøre de nødvendige endringene ]