Nyheter

Bufetat: – Utfordrende å finne fosterhjem til barn med minoritetsbakgrunn

217 barn i Norge venter på fosterhjem.

Solveig Morten Buraas er enhetsleder i Bufetat, region øst fosterhjemtjenesten. Det er mange barn som venter på fosterhjem, forteller hun:

– På landsbasis er det 217 barn som venter på fosterhjem. I region øst, som omfatter 79 kommuner, er det 67 barn som venter på fosterhjem.

Omsorgsevne og overskudd

Ønsker du å bli fosterhjem tar det gjennomsnittlig tre måneder fra du starter prosessen med opplæring til å bli fosterhjem, til du avslutter.

– Ulike barn trenger ulike fosterhjem. Felles for alle fosterhjem er at de består av voksne med god omsorgsevne og overskudd til barna. Dette er egenskaper vi finner hos gifte, samboere, enslige og likekjønnede par, forteller Solveig Morten Buraas og legger til:

– Av barna som venter på fosterhjem har ca. halvparten en minoritetsbakgrunn. Av erfaring er det utfordrende å finne fosterhjem til disse barna og de har gjerne en bagasje som trenger ekstra oppfølging og omsorg. Blant annet for å kunne tilrettelegge slik at barnas kulturelle rettigheter blir ivaretatt, som religion og språk.

Det er store variasjoner mellom kommunene hvilken oppfølging og rammebetingelser familien får.

—  Solveig Morten Buraas, enhetsleder i Bufetat

– Hvilke krav stilles for å bli fosterhjem?

Man må oppfylle de generelle kravene til fosterhjem, herunder: stabil livssituasjon, tid og overskudd, alminnelig god fysisk og psykisk helse, gode samarbeidsevner, tilstrekkelige språkferdigheter, trygg økonomi, bolig, sosialt nettverk, barnet må ha eget rom og man må ha god vandel, svarer Buraas og forklarer videre:

– Selv om det finnes tydelige krav til å bli fosterforeldre, er det helhetsbildet som avgjør og en kan bli vurdert selv om ikke alle kravene blir oppfylt. Hvem som blir fosterforeldre til hvilket barn, vurderes helt i slutten av prosessen når en skal finne rett familie til det enkelte barn.

Forebyggende tiltak, på individ- og familienivå

– I januar 2022 trådte en ny barnevernsreform i kraft. Hvor kommunene fikk fullt ansvar for økonomien for fosterhjem. Enkelte fosterforeldre reagerte kraftig på dette. Hvilke utfordringer har reformen medført?

– Vi trenger hele tiden fosterhjem og fosterhjemmene trenger forutsigbarhet, både i oppdraget de tar på seg og i rammebetingelsene. I utgangspunktet skal ikke fosterhjemmene merke mye til denne endringen. Før barnevernsreformen trådte i kraft, søkte kommunene selv refusjon fra Bufetat. Nå har de fått rammebetingelsene og fullt ansvar for økonomien rundt fosterhjem selv. Det innebærer en større handlingsfrihet, beslutningsgrunnlag, større stabilitet og forutsigbarhet, forklarer enhetsleder Solveig Morten Buraas og legger til:

– Kommunen skal sørge for gode oppvekstsvilkår for alle barn i sin kommune. Gode lavterskeltilbud og et helhetlig ansvar for barna er viktige premisser i reformen. Slik kan kommunen gi forebyggende tiltak, både på individ- og familienivå. Dette bidrar til at færre barn må flytte ut av hjemmet sitt. Hvis et barn må flytte, jobber vi sammen med kommunen. Slik kan barnet få fortsette å bo i sitt nærmiljø, eller sammen med noen i familien eller nettverket sitt.

– Vi ser nå gode resultater ved å samarbeide tett med kommuner som har hatt som målsetning å rekruttere fosterhjem i familie og nettverk. Her har vi mye å gå på, men vi ønsker å dele vår kunnskap og faglig kompetanse, slik at vi sammen kan hjelpe barnet til å få gode og trygge oppvekstsvilkår.

---

Over halvparten av barna som barnevernstjenesten hadde omsorgsansvaret for i løpet av 2021 var i aldersgruppa 13 - 18 år.

I løpet av 2021 var totalt 8.731 barn og unge i alderen 0 til 18 år under barnevernets omsorg, enten i fosterhjem eller institusjon. Dette er en nedgang på 15 prosent fra 2016.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Barnevern

---

Det er for tidlig å konkludere resultater av reformen, sier Solveig Buraas i Bufetat.

– Fosterforeldre gjør en formidabel jobb, en jobb det er umulig å sette noen prislapp på. Det er store variasjoner mellom kommunene hvilken oppfølging og rammebetingelser familien får. Vi gjør oss erfaringer og de må evalueres, både på individ-, kommunalt, - og statlig nivå. De økonomiske vilkårene og pensjonsordningen gjennomgås for å se på eventuelle endringer. Det er viktig at vilkårene for fosterhjem i familie- og nettverk har de samme betingelsene som de ordinære fosterhjem.

– Familien Murphree, som Dagsavisen har skrevet om, er et godt eksempel på et fosterhjem rekruttert i familie- og nettverk. De åpnet opp hjemmet sitt da barna til noen i slekten ikke kunne bo hos sine egne foreldre lenger. De gjør en kjempeviktig jobb i samfunnet og er til inspirasjon.

Mer fra Dagsavisen