Debatt

Kroppskamera på uniformen vil svekke tilliten til politiet

Dersom Stortinget vedtar å innføre kamera på politiuniformen, vil politikerne gjøre både politiet og utsatte grupper en bjørnetjeneste.

Politiet i arbeid. Politifolk patruljerer gatene i Ski.
– Kroppskamera i kombinasjon med ansiktsgjenkjenningsverktøy representerer en trussel mot personvernet og grunnleggende menneskerettigheter, skriver innleggsforfatteren.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter at Spesialenheten for politisaker tok ut tiltale (Dagbladet) mot betjenten som utsatte Kevin Simensen for grov vold, har diskusjonen om kroppskamera i politiet blusset opp på ny.

Mange land bruker allerede teknologien. Fordi kroppskamera kan sikre at voldsepisoder blir dokumentert, har flere stortingspolitikere (Dagbladet) nå reist spørsmål om Norge ikke burde gjøre det samme.

Robert Nyheim-Jomisko, doktorgrad i tverrfaglige kulturstudier, Senter for interseksjonalitet.
Robert Nyheim-Jomisko, doktorgrad i tverrfaglige kulturstudier, Senter for interseksjonalitet.

Uten videobevis ville trolig saken til Simensen blitt henlagt. I saker hvor rutinebrudd avdekkes, er videobevis ofte kritisk for domfellelse. Når det er sagt, er det som regel publikums opptak som har vært avgjørende, og ikke politiets.

Selv om politiet nyter høy tillit i befolkningen, viser etatens egne undersøkelser at tilliten er langt lavere blant personer med minoritetsbakgrunn. Og ikke uten grunn. I en rapport lansert av Likestillings- og diskrimineringsombudet kommer det fram at minoriteter er overrepresentert når det gjelder å bli stoppet og kontrollert.

Fordi jeg så altfor godt vet hvordan det er å bli profilert av politiet, har jeg selv stilt spørsmål om teknologien kan føre til redusert diskriminering. Hvis hensikten er å øke tilliten til politiet, kan jeg med sikkerhet si at politikere er på feil spor.

Flere studier konkluderer med at kroppskamera ikke er et effektivt middel mot overdreven maktbruk eller diskriminering. Det er heller ikke slik at teknologien fungerer godt med hensyn til å redusere uakseptabel atferd hos politiet.

Vil vi virkelig utstyre politiet med kroppskamera og ansiktsgjenkjenningsverktøy, når vi vet at teknologien påvirker ulike grupper på ulike måter?

Et annet minus er at mange tjenestepersoner bruker skjønn til å vurdere når kameraet skal slås av og på. Samtidig finnes det få retningslinjer for hvordan kroppskameraer skal brukes, for ikke å nevne sanksjoner å ty til dersom disse ikke etterleves.

Det mest bekymringsverdige er likevel at politimyndigheter i flere tilfeller har manipulert videoopptak. Dette er godt dokumentert. Heller enn å skape økt åpenhet, kan innføring av kroppskamera bidra til å svekke rettssikkerheten til borgere.

At bevismanipulasjon også forekommer i Norge, er jeg ikke i tvil om. Det er ikke tilfeldig at Facebook-feeden min i disse dager inneholder oppfordringer om å konfigurere iPhone til å kreve øyekontakt for åpning.

I Simensen-saken slettet politiet bevis ved å plassere telefonen til et vitne foran ansiktet hans. Argumentet om at norsk politi skiller seg positivt ut fra andre land, holder ikke lenger. Det tror jeg stadig flere oppdager.

Det mange imidlertid ikke er klar over, er at det ble gjennomført et prøveprosjekt med kroppskamera i Norge i 2015. I en intern rapport fra Oslo politidistrikt* (Dagsavisen har sett den omtalte rapporten, journ.anm.), kommer det fram at flere betjenter hadde betenkeligheter når det gjaldt forventningene kamerabruk ville skape med hensyn til innsyn.

Fravær av opptak kunne tolkes som et tegn på skyld. Derfor konkluderer rapporten med at bruk av kamera for å skape tillit, vil være krevende å få til.

Det er ikke bare kroppskamera som er problematisk. Stadig flere politimyndigheter tar i bruk ansiktsgjenkjenningsteknologi og kunstig intelligens for å identifisere og overvåke personer i det offentlige rom.

Da nye retningslinjer for ansiktsgjenkjenning var på høring hos Det europeiske Personvernrådet i fjor, påpekte KRIPOS at gjeldende regelverk var for strengt og kunne legge unødvendige begrensninger på politiets arbeid.

Jeg kan ikke få sagt det mange nok ganger. Kroppskamera i kombinasjon med ansiktsgjenkjenningsverktøy representerer en trussel mot personvernet og grunnleggende menneskerettigheter.

Undersøkelser viser at det særlig er minoriteter som bærer de negative konsekvensene av denne type teknologi. Det er for eksempel 35 prosent større sannsynlighet for at ansiktsgjenkjenningsteknologi tar feil av en svart kvinne enn en hvit mann.

Med andre ord bidrar teknologien til å øke risikoen for at minoriteter blir feilidentifisert. Noe som igjen kan føre til feilaktige pågripelser.

Vil vi virkelig utstyre politiet med kroppskamera og ansiktsgjenkjenningsverktøy, når vi vet at teknologien påvirker ulike grupper på ulike måter?

Powered by Labrador CMS