Skoledirektør Gerhardsen må avklare hvordan lærere og foreldre i Oslo-skolen skal forholde seg til taushetsplikten, forklare hva som er gjort for å følge opp «Saers-dommen» og ta ansvar for at gjengkultur og vold mister fotfeste i skolen.
Selv hevdet jeg på min tidligere arbeidsplass at taushetsplikten var misforstått, fordi lærerpersonalet ikke ble informert om voldelige elever. I dommen fra Borgarting lagmannsrett i «Saers-saken», avklares nettopp en slik problemstilling: Oslo Handelsgymnasium opptrådte uaktsomt og misforstod taushetsplikten fordi lektor Saers ikke var informert om en voldelig elev som angrep og skadet han for livet.
Einar Osnes, hovedverneombud i Oslo-skolen vitnet i retten. Han sa at direktørene i Utdanningsetaten avviste og tilslørte informasjon om vold, sendte rydderektorer til skoler for å sørge for orden i papirer, mens det i realiteten var voldsproblemer, og brukte ikke den lovpålagte aktivitetsplikten.
Osnes ga Utdanningsetaten en liste over skoler med voldsproblemer, men grov vold ble ikke rapportert til Arbeidstilsynet slik loven krever. Dette rammet også Saers. Vold ble tilslørt på intranett og kalt «uheldige episoder».
[ Slik vil de håndtere volden i Oslo-skolen: – Byrådet har mistet grepet ]
Som ny skoledirektør skulle Gerhardsen rydde opp i voldsproblemene. Hvilke endringer er foretatt som en konsekvens av den alvorlige dommen som viste at skolen var uaktsom og hadde misforstått taushetsplikten?
Blir hele lærerpersonalet informert om skolens utagerende og voldelige elever samt tiltaksplaner?
Gerhardsen må avklare skillet mellom skolens taushetsplikt overfor enkeltelever og foreldrenes rett til å vite hva som skjer når deres barn oppholder seg i klasserom og skolegårder der enkelte elever er truende, utagerende og voldelige.
Til Dagsavisen 21. april uttaler professor i spesialpedagogikk Ingrid Lund at barns sosiale og emosjonelle utvikling skades ved å oppholde seg i klasserom med vold, trusler og utagerende adferd. Ole Martin Moen professor i filosofi og etikk, har utgitt boka «Skolens omsorgssvikt». Han uttaler i samme artikkel at når voksne presser barn til å være i et utrygt og voldelig miljø, er det barnemishandling.
Vårt Oslo har flere ganger omtalt at Voksen skole har hatt problemer med håndtering av utagering og vold. Foreldre har ved flere anledninger henvendt seg til politiet, barnevernet og Utdanningsetaten, og har klaget rektor inn til Statsforvalteren grunnet usikkerhet om hva som skjer og mangel på respons fra skolen. Fortvilte foreldre har også henvendt seg til Vestre Aker bydels politikere.
[ Frp på Stortinget om vold i skolen: – Vi står i en akuttsituasjon ]
Gerhardsen må avklare skillet mellom skolens taushetsplikt overfor enkeltelever og foreldrenes rett til å vite hva som skjer når deres barn oppholder seg i klasserom og skolegårder der enkelte elever er truende, utagerende og voldelige. Selv skoleveier i visse områder i Oslo kontrolleres av gjenger, og elever er blitt banket opp og tør ikke gå til egen skole.
Hva slags informasjon om voldssituasjonen på den enkelte skole, planer for forebygging og tiltaksplaner mot vold skal skolen, ved rektor, gi foreldrene?
Kjersti Botnan Larsen, seksjonssjef hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, har ytret at klager vedrørende elevers skolemiljø har eksplodert, og at Statsforvalteren vil ende opp med 1.000 klager i løpet av 2023. Det er alvorlige saker og dreier seg om langvarig mobbing, utestenging, vold, trusler og vedvarende dårlig miljø, og at endel elever kontrollerer hele klasser og trinn.
Opplæringslovens paragraf 9a har lovfestet krav om nulltoleranse mot mobbing. Skolen plikter å lage en aktivitetsplan når en elev mobbes. Planen skal si noe om problemet tiltaket skal løse, hvilke tiltak som skal settes inn, når tiltakene skal gjennomføres, hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene og når tiltakene skal evalueres.
Flere skoler makter ikke å oppfylle lovkravet om nulltoleranse mot mobbing og plikten til å lage aktivitetsplaner. Visse skoler har for tiden svært høye mobbetall på elevundersøkelsene som også viser at elevene ikke får sitt behov for beskyttelse oppfylt.
[ – Krigen mot narkotika har forårsaka mye mer lidelse enn den har kurert (+) ]
Voldelige elevers rett til opplæring i vanlig skole trumfer alle elevers rett til opplæring og godt skolemiljø. Voldelige elever har behov for opplæring og hjelp utenfor skolens ordinære rammer for å beskytte seg selv, lærerne og alle skolens elever. Jeg mener at skolens praksis for utvisning er urimelig og en systemsvikt når flere voldsepisoder ikke fører til utvisning av elev.
Fordi et skolemiljø med vold og utagering skader elever og ikke er i henhold til Opplæringsloven, må det settes spørsmåltegn ved skoleplikten. Foreldre bør eventuelt midlertidig holde elevgrupper hjemme. Vil det da omsider skje noe?
Misforstått taushetsplikt må ikke være til hinder for lærernes og elevenes sikkerhet. Det er derfor Gerhardsens plikt, i forlengelsen av «Saers-saken», å belyse taushetsplikten sett i relasjon til rektors opplysningsplikt.