Jeg er tegnspråktolk, og har arbeidet som frilanstolk i mer enn 10 år. Nå er det kommet til et punkt hvor det er nødvendig å si ifra om utfordringene vi møter på grunn av dårlige lønns- og arbeidsvilkår.
Nylig var rapporten «Helhetlig gjennomgang av honorarsystemet for frilanstolker» ute på høring. En rapport som mange tolker håpet skulle sette søkelys på utfordringene, og gi noen løsninger, men den skuffet dessverre stort.
Rapporten legger riktignok fram tre ulike tiltakspakker for å forbedre lønnsvilkårene for frilanstolker, men selv med den mest «sjenerøse» pakken ville lønnen til oss med bachelorutdanning ifølge OsloMets høringssvar fremdeles være dårligere enn for butikkmedarbeidere.
Dette illustrerer hvor lav lønn tegnspråktolkene har, og er ikke akseptabelt.
For å arbeide som tegnspråktolk må du ha en bachelorgrad i tegnspråk og tolking. Dette innebærer tre år med tegnspråkfag, tolkeøvelser, praksis, fag og undervisning i etikk og tolkerolle, og til slutt en lengre praksisperiode.
Hele tiden vurderes studentens egnethet. Det er et utdanningsløp som krever både høy faglig kompetanse og sosiale ferdigheter.
Konsekvensen er at vi sitter igjen med en lønn som er blant de desidert laveste i Norge, uavhengig av utdanning.
Tegnspråktolker tolker simultant. Dette betyr at mens vi lytter til en ytring på ett språk, prosesserer, forstår og fortolker denne – produserer vi samtidig foregående ytring på et annet språk.
Mens vi gjør alt dette står vi ofte midt i en situasjon som utspiller seg, og må forholde oss til omgivelsene og menneskene rundt oss, lytte og sanse. Dette stiller svært høye krav til kognitiv kapasitet og fokus.
Tolker motiveres av å levere kvalitet til brukerne, og tjenestene vi utfører er helt nødvendige for at leger, helsepersonell, politi, saksbehandlere i Nav, barnevernet, og andre fagfolk skal kunne levere sine tjenester.
Tolketjenesten vi utfører er også helt nødvendig for at døve og hørselshemmede skal kunne delta i yrkeslivet, politisk og på andre arenaer i samfunnet. Vi tolker når store og kritiske hendelser skjer, til og med i akuttsituasjoner.
For eksempel har jeg vært tolk under operasjoner på sykehus, hvor den døve pasienten skal opereres i våken tilstand. Her er jeg med inn i operasjonssalen, med samme bekledning som helsepersonellet, og står ved siden av operasjonsbordet og tolker beskjeder og informasjon mellom kirurg og pasient. Dette er ikke for alle, og jeg kan fortelle at man kan bli svimmel av mindre.
[ Tegnspråkilg SV-politiker: Døve barn møter glasstaket allerede i barnehagen ]
Andre oppdrag vi utfører inkluderer for eksempel tolking av foreldresamtaler på skoler og i barnehager, konfirmasjoner, begravelser, koronanyheter, cellegiftbehandling, teater, akademiske studieforløp, doktorgradsdisputaser, konferanser, jobbintervju, fritidsaktiviteter for barn og ungdom og tolking på ulike arbeidsplasser.
Å jobbe avansert mentalt, og være så til stede og skrudd på i alle de ulike situasjonene, krever en unik kapasitet og arbeidsminne, samt fleksibilitet, som bygges opp gjennom øvelse. Derfor er det avgjørende at erfarne tolker, med kompetanse det tar år å utvikle, blir værende i yrket.
Tolketjenesten ved Nav Hjelpemiddelsentral formidler oppdrag mellom brukerne og tolkene. Frilans tegnspråktolker er underlagt regler hos Nav som gjør at vi verken er fast ansatte, eller har mulighet til å føre utgifter i enkeltpersonforetak.
Vi regnes som såkalte ikke-ansatte oppdragstakere, og har med det ikke rett til pensjon, feriepenger, sykepenger første 16 dager, å være hjemme med sykt barn og så videre.
Timesatsen til en frilans tegnspråktolk i dag er 344 kroner. Satsen bruker en «skjult» innbakt forberedelsestid på en halv time, slik at den reelle timesatsen er enda lavere, på 229 kroner.
Av denne satsen må vi selv sette til side midler til alle de ovennevnte sosiale utgiftene. Konsekvensen er at vi sitter igjen med en lønn som er blant de desidert laveste i Norge, uavhengig av utdanning.
[ Siri Sjøgren Selmer: Hvorfor i alle dager blir ikke skjermbruk på barneskolene regulert? ]
Noe som er ytterligere sjokkerende er at Nav lønner ulike typer tolker ulikt. Norsk tegnspråk og norsk talespråk er likestilt i språkloven. En tegnspråktolk utfører samme arbeid som en talespråkstolk. Men talespråkstolkene på tilsvarende faglige nivå som oss, som tar oppdrag for Nav, har fastpriser på 679 kroner timen.
Tar de oppdrag for andre instanser ligger timesatsen over det igjen. Hvorfor lønner ikke Nav (og andre) tegnspråktolker og talespråkstolker likt?
At Nav ikke følger samme prismodell for alle tolker, uavhengig av språk, er en praksis vi ikke bør akseptere.
Lønns- og arbeidsvilkårene våre er så dårlige at tre av fire frilans tegnspråktolker vurderer å slutte eller har sluttet som tolk, ifølge en undersøkelse gjennomført av Tolkene i Akademikerforbundet. Over tid er det helt åpenbart at mangelen på mulighet til å tjene en lønn det går an å leve av går utover både rekruttering til yrket og trivsel for de som velger å bli værende.
Situasjonen er mildt sagt kritisk. Kvaliteten på tjenesten er under press, og menneskene det til syvende og sist går utover er døve og hørselshemmede som trenger kompetente tolker ved viktige hendelser i livet, når det er fare for liv og helse, og ellers for å delta på likeverdige vilkår i samfunnet, i utdanning og i arbeid.
[ Nevromangfold Norge: Fellesskolen er en løgn ]
For å sikre kvalitet på tolketjenesten, rekruttering av kvalifiserte studenter og at tegnspråktolkene blir i yrket, må vi rette opp lønnsurettferdigheten nå. Høringsrapporten om honorarsystemet er ikke engang i nærheten å rette opp forholdene.
Jeg mener tegnspråktolker skal ha en lønn som speiler kompetansen og kvaliteten som kreves og forventes i jobben de gjør, og at lik lønn for arbeid av lik verdi bør være en rettesnor her.
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen, hva sier du?
[ NRK svarer: Vi har en ambisjon om å synliggjøre funksjonsmangfoldet i Norge ]