Samfunnet rangerer meg lavere

Interseksjonalitet hjelper oss å forstå hva som skjer når flere sosiale kategorier samvirker og overlapper, og som kan føre til nye eller større diskrimineringer.

Det er som et veikryss: Jo flere veier som krysser, desto vanskeligere blir det å komme over. Interseksjonell feminisme er å ta inn den kunnskapen, lære, forstå og kjempe for likestilling og rettigheter for alle.

Jeg er hvit, hetero og cis – og får privilegier for det. Derfor bruker jeg dem aktivt som alliert når vi kjemper mot hat og diskriminering.

Jeg er kvinne, døv og tegnspråklig. Derfor rangerer samfunnet meg lavere. Det finnes et ord som dere må lære: Ableisme. Det kan bety funksjonsdiskriminering, funksjonssjåvinisme og funkofobi. Vi lever nå i et ableistisk samfunn. Dere uten funksjonsnedsettelser blir behandlet som standarden på «normalt liv», og vi som annenrangs borgere.

Jeg og min mann fulgte vår førstefødte til helsestasjonen. Helsesykepleieren sa; «du er døv, men din mann hører så det går bra». Min rolle som mor ble redusert til ikke-eksisterende, og tegnspråk var irrelevant. Dette er audisme. Audisme er diskriminering og stigma mot døve og hørselshemmede.

I hele mitt liv er jeg blitt målt etter hvor bra jeg hører eller taler: «Så flink du er til å snakke norsk».

Vi døve blir også oppdratt til å tro at hørende vet best. Ei mor fortalte sin døve datter at hun kjenner en kvinne som er døv og smart. Datteren: Å, en døv som er smart?

Et støttesenter hadde foredrag om overgrep og snakket om hvor viktig det var å varsle. En døv kvinne reiste seg opp og sa «jeg har opplevd overgrep i skolen og jeg sa ifra, men ingen gjorde noe!». For et mot!

Men støttesenteret sa så følgende: «Kan det ha vært på grunn av tegnspråk?». Nei, det var systematisk neddyssing. Men den tankegangen – om tegnspråk som roten til alt ondt – den smerter.

Tilgangen til norsk tegnspråk er blitt kraftig redusert bare de siste årene. Foreldre kjemper for tegnspråk til sine barn. Andre foreldre har «funkofobi» og er redde for at tegnspråk skal hemme talespråk. Begge grupper fordi staten og kommunene ikke har tatt ansvar, men utøver ableisme.

Talespråk skaper barrierer for meg, mens tegnspråk gir meg full tilgang.

Dere kjenner til uttrykket om «glasstaket», for kvinner i karrierer. Døve møter glasstaket i arbeidslivet. Det er alltid en bedre kvalifisert kandidat, få vil satse på oss.

Døve voksne er viktige språkbærere, men flere blir utsatt for trakassering og presses ut av språkarenaene. Døve barn møter glasstaket allerede i barnehagen, fordi deres muligheter for å bli lærer med tegnspråk som morsmål forsvinner med språkbærerne. Kommende generasjoner blir fratatt språk, kultur og identitet.

Jeg trenger at dere bruker deres privilegier for å anerkjenne og fremsnakke norsk tegnspråk. For talespråk skaper barrierer for meg, mens tegnspråk gir meg full tilgang.

Feminisme er for meg å kjempe mot rangeringen, og for likestilling uavhengig av sosiale kategorier. Vi må sørge for kunnskap. Vi må ha begreper for å kunne sette ord på handlingene og hvorfor vi reagerer som vi gjør. Hva internaliserte holdninger gjør med oss alle. Og vi må stille opp for hverandre.

Vær en god feminist!

[ Nødvarsel på mobil: – Skjer det en katastrofe på natta, er jeg ferdig ]

[ Ny undersøkelse om elsparkesykler: Nesten to av tre føler seg utrygge ]