Skjerm oss fra skjermene, skriver Lars West Johnsen i Dagsavisen 29. april. Halleluja!
Endelig er det noen som tar bladet fra munnen og spør om det vi alle lurer på: Hvorfor blir ikke skjermbruk blant barn regulert? Eller i det minste, som en begynnelse, hvorfor i alle dager blir ikke skjermbruk på barneskolene regulert?
For selv om politikerne muligens kan regulere tech-selskapene, kan de ikke regulere hva folk gjør innenfor sine fire vegger. Men skjermbruk på barneskolen både kan og bør de regulere.
Så hvorfor er det nærmest ingen politikere som tør ta i dyret?
Vi vet at skolenes og lærernes autonomi er ei hellig ku i politikken, og det er fint. Men det går an å ha frihet innenfor grenser. Spesielt med tanke på hvor mange lærere som faktisk også ønsker endring.
Ifølge Utdanningsforbundets siste undersøkelse, Læremiddel i norsk skule: Inkludering, fornying og tilgjengelegheit, ønsker bare tre prosent av lærerne hovedsakelig digitale læremidler på barneskolen. Samtidig rapporteres det at 35 prosent faktisk bruker digitale læremidler i hovedsak.
Regjeringen har nedsatt et utvalg. Men vi har ikke tid til å vente på utvalg, høringer og rapporter, for skaden skjer nå.
Det viser at det ikke bare er oss foreldre som vil ha endring, lærerne vil det samme! Så jeg spør igjen, hvorfor gjør ikke politikerne noe med det?
Vi hadde et håp da regjeringen lanserte sin Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Det håpet sluknet fort. I strategien på 58 sider nevnes ordene lese, skrive og bøker under fem ganger hver seg. Digitalisering derimot er nevnt 526 ganger, og det finnes nærmest ingenting her som tyder på at regjeringen vil endre skjermbruken på barneskolen.
Likevel uttrykker regjeringsmedlemmer bekymring for for mye skjermbruk i media, men de tar ikke ansvar. De kjører i Texas, eller som West Johnsen sier; de våger ikke å legge hendene på rattet.
Så hva gjør de isteden? De gjør som regjeringer flest når de er handlingslammet, de nedsetter et utvalg, og så ber de oss foreldre styre skuta. Som vanlig.
[ Dagsavisen mener: Gi barna bøker før skjermen tar dem ]
For de gangene vi tør å kaste ballen til politikerne, svarer de: Hva med skjermbruken hjemme? (les: Har du ikke kontroll på ungen din?) Det er nærmest shaming. Og ingenting får oss foreldre til å tie så fort som antydningen om at vi ikke har kontroll på poden.
Spesielt når vi vet det er sant. Det er for mye skjermbruk hjemme, og det som skjer hjemme er foreldrenes ansvar. Men som West Johnsen så fint påpeker: Foreldre føler på en total avmakt. Hva har vi å stille opp med mot dopaminproduserende algoritmer?
Det blir litt som om politikerne i ruspolitikken skulle legalisere all dop, og så trekke på skuldrene og si: Hvorfor får du ikke bare barnet ditt til å slutte?
Det er bare ikke så enkelt. Og det vet politikerne. Det er sikkert derfor de velger å avlede oss med utvalg og skam.
For igjen, hva folk gjør innenfor sine fire vegger er beskyttet av retten til respekt for privatliv og familieliv, jevnfør artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Dette kan de jo ikke styre. Men det som faktisk kan styres, er skjermbruken på skolene.
Og om vi vet at barna bruker timevis hver dag på skjerm, og at dette ikke er bra for helsen deres – spesielt den psykiske – om vi vet at det går ut over evnen til konsentrasjon, leselyst, lekelyst, lysten til å facetime på ekte, er jo det desto sterkere grunn til å gi dem en annen virkelighet på skolene. I hvert fall på barneskolen.
Men for mye skjermbruk blant barn er ikke den eneste grunnen til at vi bør regulere skjermbruken på barneskolen. Den er kanskje ikke engang den viktigste.
Den viktigste grunnen, er at vi bør sikre at barn lærer å lese skikkelig, å skrive skikkelig, å regne skikkelig, og at de får skikkelige muntlige ferdigheter (de andre fire ferdighetene på lærerplanen) før skjermen overtar.
En automatisert og sikker håndskrift er nemlig roten til alt godt. For når vi øver på håndskrift, eller skriver for hånd, trenes også barnas finmotorikk, deres hukommelse og deres konsentrasjonsevne. Vi leser ikke like godt på skjerm som i trykte bøker, og vi lærer ikke like godt når vi skriver på iPad og PC.
Det ser vi blant annet i forskningen KrFs stortingsrepresentanter Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Dag Inge Ulstein henter fram i sitt representantforslag om regulering på skolene. Og det skal opp i Stortinget 16. mai.
Per i dag finnes ingen nasjonale retningslinjer for hvordan eller hvor mye skjerm som kan brukes i barnehagen og på barneskolene. Det er helt opp til læreren, skolen, barnehagen.
Det må vi til livs, og forslaget er flere skritt i riktig retning.
[ Skjermdebatten: Dropp diskusjoner om tidsbruk, råder forsker ]
Hvordan og hvor mye skjerm barnet ditt bruker bør ikke avhenge av lærer og skole, men av barnets beste og hva forskningen sier at øker barnas læring – og i hvert fall ikke reduserer den.
Og ja, regjeringen har nedsatt et utvalg. Men vi har ikke tid til å vente på utvalg, høringer og rapporter, for skaden skjer nå. Vi må ha handling nå!
Derfor kjære regjering, kjære stortingspolitikere, det er ikke for sent å snu. 16. mai er dagen. Dagen før barnas dag. Da har dere sjansen til å virkelig gjøre noe for barna våre. For fremtiden deres.
Vedta representantforslaget, gjør det for barna!
Og kjære folkens, la oss gjøre noe annet enn å rasle med sablene. La oss samle styrkene og virkelig vise at vi vil dette til gagns. Bli med på demonstrasjon foran Stortinget 14. mai klokka 13.
[ TikTok innfører tidsbegrensning: – Kan være vanskelig for barn å legge fra seg ]
