Av åpenbare årsaker har NRK sitt programtilbud blitt diskutert litt ekstra den siste tiden, og vi har blitt minnet på at statskanalen vår er forpliktet til å gi hele befolkningen tilgang på et bredt medietilbud.
Jeg skriver nå på vegne av én målgruppe som tilsynelatende har blitt glemt – og som ikke er i stand til å rope høyt om det selv: Barn med språkvansker og/eller kognitive utfordringer med behov for ASK.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/BWTMYBOMNVCTZJXC6HBYA7W62Q.jpeg)
Da jeg ble mamma til en gutt med nettopp dette behovet, var begrepet like ukjent for meg som det kanskje er for deg. En kort innføring for den uinnvidde: ASK (Alternativ og/eller Supplerende Kommunikasjon) er en person sitt språk og måte å uttrykke seg på når man må bruke andre former enn tale i kommunikasjon med andre.
Så da min sønn manglet det verbale språket, var rådet fra faginstanser tydelig: Kom raskest mulig i gang med ASK, og da særskilt tegn-til-tale. Sterkt var det selvsagt å oppleve hans første ord – som skulle vise seg å være håndtegnet for «kjeks» … Det ble en del kjeks i tiden som fulgte, for å si det forsiktig.
Over 10 prosent av barn mellom 3 og 8 år har språk- og talevansker, noe som naturlig nok har enorm påvirkning på læringsevne og deltakelse i det sosiale fellesskapet. De er avhengige (eller har stor nytte) av ASK for å kunne forstå og bli forstått. Ulike kommunikasjonsformer under dette paraplybegrepet omfatter blant annet øyepekertavle, talemaskin, symboler/bilder og tegn-til-tale.
Får vi snart se Fantorangen eller Brillebjørn som har lært seg å «snakke med hendene»?
Tegnspråk er ikke ASK. I motsetning til hva NRK gir uttrykk for i tilsvar på etterspørsler om barneprogrammer med ASK, og herunder tegn-til-tale. Flere har delt sin frustrasjon med meg om hvordan NRK fullstendig nedprioriterer slikt innhold, og frustrasjonen minsker ikke når kanalen stadig henviser til deres eksisterende programmer med tegnspråk.
Da bommer NRK grovt på sine målgrupper og demonstrerer manglende kunnskap om tegn-til-tale versus tegnspråk! Sistnevnte er et fullverdig offisielt språk på lik linje med norsk og samisk – med egen grammatikk og klart definert målgruppe: Døve og hørselshemmede.
Det må altså ei forveksles med tegn-til-tale som er et supplement til talen; der ord i setningen forsterkes med håndtegn. Målgruppen her er hørende personer med funksjonsvariasjoner (autisme, Downs syndrom, svak munnmotorikk, forsinket psykomotorisk utvikling med mer). Det er dessuten et fantastisk verktøy for barn med norsk som andrespråk.
Til tross for bred enighet om de mange fordeler med tegn, finnes det ytterst lite norsk underholdning med ekstra visuell støtte. Statped (direktorat under Kunnskapsdepartementet) understreket det enorme behovet da jeg presenterte planen om å skape barne-TV med tegn-til-tale og symboler. De var enige i at målgruppen blir neglisjert, og de heiet meg fram til mål.
I 2020 kunne firmaet mitt endelig lansere de 10 første episodene av Ebbe Nebb, som rettet seg mot barn både med og uten språklige utfordringer. Statped var heldigvis fortsatt like entusiastiske og kalte det en «stor dag».
Med eksplosiv fare for å oppleves som opportunistisk, skal jeg ikke skjule at jeg selv har prøvd å komme på innsiden av NRK-veggene med Ebbe Nebb. Og kjent på stillheten som fulgte etter nylig å ha tilbudt innholdet gratis. Ikke engang kanalens Mangfold-team svarer, og det til tross for at innholdet beviselig både fenger og hjelper mange av dem det er rettet mot!
Jeg ble for øvrig utilsiktet satt på kopi i en intern e-postutveksling mellom to NRK-ansatte som omhandlet Ebbe Nebb, der det fremkommer at «Dersom vi skulle gjort noe på tegn til tale ville vi antakeligvis utviklet noe med de figurene vi allerede har i NRK Super, og brukt eksisterende sterke merkevarer for småbarn».
Men når de i samme e-post oppfordrer meg til å sende dem idé og konsept som et programinnspill, oppleves det mildt sagt som et underkommunisert premiss. Bør statskanalen oppfordre eksterne tilbydere å dele detaljerte prosjektbeskrivelser – når det samtidig hviskes om å gjøre noe lignende i egen regi?
Med tanke på utgangspunktet for denne kronikken – nemlig at NRK ikke er sitt ansvar bevisst når det gjelder ASK – burde jeg selvsagt juble snarere enn å være surmaga! Kan hende de nå er i ferd med å innse behovet for et programtilbud til den «glemte» målgruppen.
Får vi snart se Fantorangen eller Brillebjørn som har lært seg å «snakke med hendene»? Én ting er sikkert; NRK kan ikke si seg fornøyd med å ha symbolsatt BlimE-sangen de to siste årene … Som de selv skriver nærmest komisk treffende: «Barn som snakker med ASK har også lyst til å BlimE!»
Siden jeg påberoper meg å være talerør for barna som snakker med ASK, ønsker de seg MER underholdning med forsterking av innholdet. Og Ebbe Nebb trenger flere til å dra lasset med ham!
Når man i tillegg vet at håndtegn og symboler støtter språkutvikling hos ALLE barn, samt at barn generelt digger tegn-til-tale, er det jo ingen grunn til å la være.
[ Anbjørg Horgar: «Talespråk skaper barrierer for meg, mens tegnspråk gir meg full tilgang» ]