Selektiv kildebruk endrer ikke rettskildene

I to innlegg i Dagsavisen (5. februar og 27. februar) refser Kjell Vesje Obos fordi vi ikke informerer beboere i våre forvaltede boligselskaper om deres angivelige rett til å se styreprotokollene. Grunnen er at vi ikke er enige med Vesje i at en slik alminnelig innsynsrett eksisterer.

Borettslag eller eierseksjonssameier er selvstendige enheter. De er demokratisk styrt av sine andels- og seksjonseiere som har ubetinget møterett med tale-, forslags- og stemmerett på boligselskapets generalforsamling eller årsmøte. Generalforsamlingen eller årsmøtet velger boligselskapets styre. Både borettslags- og eierseksjonsloven pålegger styret å føre protokoll fra sine møter.

I spørsmålet om beboerne har et rettslig krav på innsyn i styreprotokollene er det rettslige utgangspunktet klart: Beboere har ikke noen alminnelig innsynsrett i styrets protokoller. På dette punktet er rettskildene entydige.

Vesje forsøker med selektiv kildebruk å bygge opp en argumentasjon for at en slik rett eksisterer, men ingen av hans kilder gir noe holdepunkt for at det foreligger en slik innsynsrett. Dersom man leser hele den refererte departementsuttalelsen (TUDEP-2020-561-2), og ikke bare den bisetningen Vesje siterer, konkluderer ikke departementet med at slik innsynsrett finnes. Departementet viser imidlertid til en tidligere uttalelse fra 2006 (06/1182-2 MFF) der departementet klart konkluderer med at seksjonseier ikke har rett til innsyn i styreprotokollen.

Det må være opp til det enkelte boligselskap å selv fastsette i hvilken grad man ønsker åpenhet om protokollene.

Det som eventuelt står igjen å drøfte er enkeltsituasjoner der beboer eventuelt kan ha innsynsrett, typisk i saker som gjelder beboeren selv, jf. Vesjes henvisning til Dag Kristen Stadheim i Håndbok for styremedlemmer i boligselskap. En begrenset innsynsrett må i tilfelle bero på en konkret vurdering av enkelttilfeller. Spørsmålet er lite egnet for generelle råd fra Obos’ side.

Eksempelet på innsynssak, som Vesje trekker fram i sitt siste innlegg, fremstår konstruert, og er ikke en sak som utløser innsynsrett. Enkeltstående styremedlemmer kan ikke fatte beslutninger, det er det styret som gjør. Beboerne kan fritt reise spørsmål om en slik sak på årsmøtet og trenger ikke innsyn i styreprotokollen for å utøve denne retten. Dersom styret gjør beslutninger som et flertall på årsmøtet ikke liker, så lever styret farlig.

Obos ser ikke grunnlag for å gi en annen anbefaling til styrer og andelseiere om innsynsrett enn det alminnelige rettslige utgangspunkt om at det ikke finnes en slik generell innsynsrett. Vi har heller ikke noen instruksmyndighet overfor styrene i selvstendige boligselskaper. Det må derfor være opp til det enkelte boligselskap å selv fastsette i hvilken grad man ønsker åpenhet om protokollene.

God informasjon og kommunikasjon med beboere kan ivaretas gjennom andre virkemidler enn å tilgjengeliggjøre styreprotokoller. Det finnes gode digitale kommunikasjonsverktøy, direkte dialog med enkeltbeboere, beboermøter og ikke minst den informasjon som gis i årsberetning og på generalforsamling/årsmøte. Her opplever vi som forretningsfører at mange styrer gjør en svært god jobb.

[ Taran Grønlie: «Det bør etableres gode, grønne bysentre i bydelene» ]

[ Bjørn Thomas Nome Garnes: «Hei 10. klassing! Her er hvorfor jeg vil at du skal velge yrkesfag» ]