Obos er landets største boligbyggelag. Men Obos forvalter også 240.000 boliger. Det betyr at Obos er forretningsfører, økonomisk rådgiver, juridisk veileder og så videre for styret i mange borettslag og boligsameier, og at Obos har makt over svært mange mennesker og deres nære omgivelser.
Informasjon og kommunikasjon er viktig for et godt bomiljø, men ikke alle styrer i borettslag og sameier ser det slik. Noen styrer gir lite eller ingen informasjon om arbeidet de driver med i løpet av året eller i beretningen til årsmøtet.
Men selv om man bor i et slikt borettslag eller sameie, så er det håp: Man kan søke styret om innsyn i konkrete saker i styreprotokollen. Slik kan man få vite hva som skjer der man bor, om man ikke får vite det på annen måte.
Dette er ikke en generell innsynsrett. Styreprotokollen kan for eksempel inneholde taushetsbelagte opplysninger eller forretningshemmeligheter. Slike opplysninger har styret ofte plikt til å beskytte. Men hvis det ikke er tilfelle, kan styret gi innsyn i visse saker og på visse vilkår.
Denne innsynsretten er godt forklart på hjemmesidene til Boligbyggelaget TOBB. Det er et Obos-liknende boligselskap i Trondheim med nettadressen tobb.no, der man enkelt får vite hva man har rett og ikke rett til når det gjelder «Innsynsrett i styrearbeid», som den juridiske veilederen heter.
Innsynsretten informerer også Huseierne (tidligere Huseiernes Landsforbund) om. I en uttalelse om sameier heter det: «Seksjonseiere (….) kan kreve å få utskrift av den del av protokollen som gjelder en nærmere angitt sak som gjelder vedkommende». I en lovuttalelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 (TUDEP-2020-561-2) slås det også fast at i «juridisk teori (Wyller, Boligrett 5. utg. s. 560) er det antatt at seksjonseiere kan ha en slik rett i nærmere angitte saker».
[ Store boligprosjekter settes på vent. Men Obos avviser prisgrep for å få kjøpere ]
Men Obos nekter å informere om denne innsynsretten. På en uheldig dag svarer Obos kort og godt at den ikke fins:
«Verken eierseksjonsloven eller borettslagsloven inneholder bestemmelser som gir seksjons- eller andelseiere (eller andre) rettskrav på innsyn i styrets interne dokumenter. Dette gjelder også protokollene fra styremøtene.»
Men legger man på bordet uttalelsene fra Kommunaldepartementet, TOBB og Huseierne, kan man være mer heldig med svaret – ved første øyekast:
«Obos forholder seg til samme regler som TOBB, departementet og Huseiernes landsforbund. Obos har ikke informert om innsynsrettene på våre hjemmesider da dette er informasjon styret har tilgjengelig og som ikke er nødvendig informasjon for alle seksjonseierne.»
Svaret fra ledelsen i Obos er oppsiktsvekkende av flere grunner:
1. For å kreve en rett, må man vite at man har den. Det gjelder også retten til å kreve informasjon.
2. Obos er enig i at beboere kan ha innsynsrett i styrearbeid på visse vilkår, men nekter å opplyse om det.
3. Jeg har prøvd å få en forklaring fra Obos på hva de mener med formuleringen «informasjon styret har tilgjengelig» og som skal veie opp for at Obos ikke forteller om beboeres innsynsrett.
En slik forklaring har ikke Obos villet gi.
[ SV: Nye regler er en gavepakke til bolighaiene ]
Men hvorfor er dette maset om innsyn så viktig? La meg være konkret: Tenk deg at balkongen din er ødelagt og at styret innhenter fagfolk for å få løst problemet. Mangel ved balkongen er utvendig vedlikehold og borettslagets eller sameiets ansvar. Styret legger fram en løsning, men så går det år og dag uten at noe skjer.
Obos bør snu snarest mulig og veilede og informere om innsynsretten i styrearbeid.
Du synes kanskje også at det er noe merkelig med styrets forslag til løsning og vil vite mer. Derfor ber du styret om innsyn i fagfolkenes rapport, men det får du ikke, fordi Obos har instruert styret om ikke å gi slikt innsyn. Eller det kan dreie seg om fellesgoder eller velferdstiltak som alle i borettslaget har glede av, men som et av styremedlemmene ikke liker og gir beskjed om at er fjernet. Tiltaket er vedtatt på årsmøtet og kan da vanligvis bare endres på årsmøtet. «Beskjeden» fra styremedlemmet er derfor ugyldig, men du ber styret om innsyn i protokollens begrunnelse og vedtak i saken.
Det får du ikke.
Du møter bare taushet. Kanskje styremedlemmet har tatt avgjørelsen helt på egenhånd og uten behandling i styret? Det vet du ikke uten innsyn i protokollen. Og det tviholder Obos på at du ikke har krav på.
Standpunktet er fullstendig uholdbart, etter min mening. Obos bør snu snarest mulig og gjøre som boligbyggelaget TOBB: Veiled og informer om innsynsretten i styrearbeid i borettslag og sameier.
Det angår svært mange mennesker og styrker medlemsdemokratiet.
