Hvorfor så taust, Obos?

For tre uker siden (6. februar) hadde jeg et innlegg i Dagsavisen med overskriften «Hvorfor så hemmelig, Obos?». Hovedpoenget var at boligeiere har rettskrav på innsyn i styreprotokollen i borettslag og boligsameier på visse vilkår.

Det vil ikke Obos innrømme. Og siden Obos forvalter 240.000 boliger, så gir de juridiske råd til styret i svært mange lag og sameier.

Obos har ikke svart på innlegget. Det synes jeg er dumt og trist.

Hvorfor er innsynsrett viktig? Tenk deg at et styremedlem der du bor legger ned et velferdstiltak som de fleste andre i borettslaget har glede av. Han legger det ned, fordi han ikke liker det. Tiltaket er vedtatt på årsmøtet og kan bare endres på årsmøtet.

Nedleggelsen er dermed ugyldig, så du ber styret om innsyn i protokollens begrunnelse og vedtak i saken. Kanskje styremedlemmet har tatt avgjørelsen helt på egen hånd og uten styrebehandling? Det vet du ikke uten innsyn i protokollen.

Men det får du ikke, for Obos har gitt styret beskjed om å nekte innsyn med følgende begrunnelse: «Verken eierseksjonsloven eller borettslagsloven inneholder bestemmelser som gir seksjons- eller andelseiere (eller andre) rettskrav på innsyn i styrets interne dokumenter. Dette gjelder også protokollene fra styremøtene.»

Men denne beskjeden fra Obos og styret er ikke i tråd med gjeldende juridisk teori. Det er juridisk vranglære.

Det er Kommunaldepartementet som har ansvar for borettslagsloven og eierseksjonsloven. I en lovuttalelse om boligsameier sier departementet om innsyn i styreprotokollen, at det er «antatt at seksjonseiere kan ha en slik rett i nærmere angitte saker» (KDD 4.02.20). Det må også gjelde borettslag. Og når et departement skriver «antatt», så betyr det at de er så sikre som de kan være, inntil en domstol avgjør hvilken lovtolkning som er riktig.

Men hva sier Obos? «Styreprotokollen er styrets dokument, andelseiere eller andre har ikke noe alminnelig krav på innsyn i styreprotokollen.»

Sitatet er fra Terje Sjøvolds bok «Borettslagsloven – lovkommentar» (Universitetsforlaget 2022). Sitatet står på side 284 og det er eneste sted at ordet «innsyn» er nevnt i den 400 sider tykke boka. Sjøvold er advokat og juridisk direktør i Obos, og det har han vært i tjue år.

Beskjeden fra Obos og styret er ikke i tråd med gjeldende juridisk teori. Det er juridisk vranglære.

Heldigvis finnes det flere lovbøker på området. Advokat Dag Stadheim har skrevet «Håndbok for styremedlemmer i boligselskaper» som er mye brukt i andre boligbyggelag enn Obos.

Her heter det: «Eiere har ikke noe krav på å få gjennomgå protokollen, men kan kreve å få utskrift av den del av protokollen som gjelder en nærmere angitt sak som gjelder vedkommende.» (Universitetsforlaget 2019, side 475.)

Dag Stadheim er altså fullt på linje med Kommunaldepartements lovuttalelse. Juridisk direktør i Obos, Terje Sjøvold, er det ikke.

Følger ikke juridisk direktør med i timen på sitt eget fagområde? Finnes det ikke ansatte i Obos som tør å si sjefen imot? Har Obos-ansatte i det hele tatt lov å bruke andre lærebøker enn direktørens?

Det ser ikke slik ut.

[ Et vanskelig boligmarked, og mange usolgte boliger, gjør at Obos legger flere planlagte prosjekter på is ]

[ Sandra Lillebø: Jeg fikk et spørsmål fra fastlegen man ikke skulle tro var mulig å få i Norge ]