Debatt
Inkassobransjens kritikk endrer ikke Forbrukerrådets syn
Det er alltid en viss risiko i å anklage andre for usanne påstander, og særlig når anklager ikke er så opptatt av å forstå grunnlaget for påstandene.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Direktør for inkasso i Finans Norge, Eddy Kjær fyrer, med begge løp, mot Forbrukerrådet i en kommentar til en artikkel som kom i Dagsavisen 20. februar. Forbrukerrådet beskyldes for feilaktig bruk av statistikken som Finanstilsynet publiserer.
Kjær skriver at statistikken utelukkende viser summen av fordringsmassen til inndrivelse. I statistikken fra Finanstilsynet er det dog skilt ut hovedstol, altså det opprinnelige kravet fra totalen. Avviket mellom det faktiske innkasserte beløpet og hovedstol er kapitalkostnadene som belastes forbrukere i form av salærer, renter og merverdiavgift.
Gapet mellom hovedstol og samlet innkasserte beløp har økt. Skyldnere betaler altså mer for å skylde penger, selv etter salærkuttet som justisdepartementet gjennomførte høsten 2020. Formålet med salærkuttet var å lempe på belastningene på skyldnerne. Det målet er ikke nådd, og Forbrukerrådet opprettholder derfor påstanden om at det er behov for ytterligere kutt i inkassosalærene.
Forbrukerrådet opprettholder også påstanden om at kostnadene ved å drive inkasso har falt. Påstanden bygger på et tidsperspektiv som er lengre enn ett år. Inkassoregelverket, med alle sine innretninger og politisk vedtatte salærnivå, trådte i kraft i 1989 og bygger på en utredning som ble påbegynt i 1975.
Selv om deler av den opprinnelige lovteksten senere er endret og det har kommet en del tilføyelser på flere områder, er reglene i hovedsak utformet på en tid hvor inkassovirksomhet ble utført på en helt annen måte enn i dag. I tiden etter loven ble fastsatt har mange deler av inndrivingsprosessene blitt automatisert, mens gjeldende regelverk stort sett er utformet for manuelle og delautomatiserte prosesser.
Inkassobransjen har dessuten en annen struktur og et annet omfang nå enn i 1989, og kreditt utgjør en større del av forbruksmønsteret vårt. Alt dette taler for at regelverket til inkasso må endres og det bør skje raskt.