Nyheter

Banksjef underviser ungdom i privatøkonomi: – Gjør nok voksenlivet lettere

Elever ved Tastaveden ungdomsskole synes de lærer lite om personlig økonomi på skolen, selv om dette står i læreplanen. Nå tar en ideell organisasjon og lokal bank ansvar for å forklare dem det de må vite.

– Det viktigste vi tar med oss fra i dag, er hvor viktig det er å spare, og at det er mange ulike måler å spare på, sier Ella Fredriksen (15) til Rogalands Avis.

Da har det altså gjort inntrykk å lære at det som er felles for alle deltakerne i «Luksusfellen» er at de ikke har spart, men heller låner når de vil ha noe.

Fredag 4. november fikk tiendeklassingene ved Tastaveden ungdomsskole i Stavanger besøk av Sissel Haarr, assisterende banksjef i Sparebank 1 SR-Bank. Sammen med Ungt Entreprenørskap bidrar SR-Bank til undervisningsopplegget «økonomi og karrierevalg», som tilbys gratis til alle ungdomsskoler i landet. Opplegget varer en dobbel skoletime, og elevene tas gjennom praktisk hverdagsøkonomi og temaene sparing, budsjett, ulike korttyper, sikker netthandel, «lommetyver», lån og renter, betalingsanmerkninger og forsikring.

– Jeg synes denne timen var ganske bra og nyttig, sier Kajsa Staveland (15).

– Vi lærer ikke så mye om privatøkonomi i andre fag. Det vi lærer her kommer nok til å gjøre voksenlivet lettere, istemmer Emilie Sætherbø, som også er 15 år.

Sissel Haarr fra SR-Bank underviser elever ved Tastaveden i praktisk hverdagsøkonomi.

Satser på «pappa-lønn»

En håndsopprekning viser at de aller fleste 15-åringene i denne ungdomsskoleklassen får ukepenger av foreldrene, og pengene brukes helst på klær og mat fra Bunnpris eller kafé.

– I løpet av én dag tar dere hundrevis av valg uten å tenke over dem, blant annet om dere skal stå opp, gå den eller den veien til skolen og så videre. Jeg håper det dere lærer av meg gjør at dere tar smarte valg med pengene deres i voksenlivet uten å måtte tenke så altfor mye over dem, fordi dere har grunnleggende økonomi-kunnskap i bånn, sier Haarr fra SR-Bank.

Den assisterende banksjefen driller elevene i, blant annet, hva renter gjør med gjelden deres, hvilke konsekvenser det får om de ikke betaler regningene sine og de havner i inkasso-fellen, samt at delbetaling er dyrere enn å betale en ting i ett jafs. Elevene formanes også til å aldri gi fra seg koder og passord, for å unngå svindel.

Dagens ungdom har ikke det samme forholdet til fysiske penger og kontanter som de eldre. I denne tiendeklassen på Tastaveden har så å si alle elevene bankkort som foreldrene fyller på. Hva gjør dette med ungdommens begrep om pengeverdi? Hva tenker de, for eksempel, at de skal tjene som voksne?

– Jeg vil tjene minst 500.000 kroner i året, svare de tre jentene i kor.

– Når det gjelder lønnen til foreldrene mine, vet jeg at de tjener ulikt, siden de har forskjellige yrker. Jeg for min del håper jeg kommer til å tjene nærmere pappa sin lønn enn mammas, sier Fredriksen.

Burde vært pensum

Janne Rosseid Breivik er rådgiver ved Tastaveden og underviser utdanningsvalgfag for ungdomsskoleelevene, hvor hun bruker litt av opplegget fra Ungt Entreprenørskap. Hun synes imidlertid det er lite økonomi-undervisning i pensum på skolen.

– Elevene får noen «smådrypp» av privatøkonomi i samfunnsfag og matte, men ellers er det lite. Det er et fantastisk opplegg og tilbud Ungt Entreprenørskap lager. Vi i skolen må ta ansvar for at barn og unge har gode forutsetninger for å ta smarte økonomiske valg. Når jeg forteller om opplegget vi har, sier mange at dette burde vært pensum, forteller Breivik til RA.

Janne Rosseid Breivik, rådgiver ved Tastaveden ungdomsskole.

På nettsiden til Ungt Entreprenørskap, som er en ideell organisasjon, står det at «økonomi og karrierevalg»-faget er et program som skal hjelpe elevene til å tenke over hva som er viktig når de skal velge utdanning og yrke. De får erfare konsekvensene valg av yrke og livsstil har for deres framtidige liv og personlige økonomi. Programmet gjennomføres sammen med det lokale arbeids- og næringslivet, som i dette tilfellet er SR-Bank. Et sitat av Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge er også inkludert på nettsiden: «Når unge kommer økonomisk skjevt ut i tidlig alder, kan det gi negative følger for dem langt inn i voksenlivet».

– Utilstrekkelig fra skolen

For kort tid siden skrev Rogalands Avis om sjeføkonom Kyrre Knudsen og sønnen hans Marty på 13 år som begge synes barn og unge lærer altfor lite praktisk, økonomisk kunnskap på skolen.

– Vi vet at utdanning, penger og muligheter går i arv. Altså, er det mange forutsetninger for økonomisk teft som går i arv. Dette er jo også et argument for at det bør være mer økonomi-opplæring i skolen, sa Knudsen. Også økonom Lene Drange, kjent fra «Luksusfellen», påpeker at det er gjort mye forskning på dette og at dårlig økonomisk kunnskap ofte går i arv.

Kyrre Knudsen i SR-Bank mener også foreldre har godt av å snakke om penger og økonomi på en måte barna forstår.

Assisterende banksjef Haarr er enig med Knudsen og Drange:

– Vi ønsker å ta samfunnsansvar ved å legge til rette for at enda flere får kunnskap vi mener er utilstrekkelig på skolen i dag. Denne kunnskapen kan være med å utligne økonomiske forskjeller. Derfor vil vi gjøre vårt for at flest mulig skal få mulighet til å lære om økonomi, sier Haarr.

– Personlig økonomi står i læreplanen

Rogalands Avis har kontaktet Kunnskapsdepartementet for å høre hva de mener om at flere hevder økonomi-opplæringen i skolen er for dårlig. Departementet opplyser at det nye læreplanverket er veldig tydelig på at elevene skal lære om personlig økonomi i flere fag gjennom hele skoleløpet. I både matematikk og samfunnsfag legger kompetansemålene opp til at elevene skal få grunnleggende regneferdigheter, sette opp budsjett og regnskap, vurdere hvordan inntekt og forbruk påvirker personlig økonomi, og mye mer. Det skal, med andre ord, jobbes med personlig økonomi på tvers av fag som del av det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring».

– Det kan godt hende at barn og unge tradisjonelt har lært lite om personlig økonomi i skolen. I de nye læreplanene har det, derimot, mener jeg temaet er godt dekket. Skolen har ansvar for at elevene får den opplæringen de har krav på og at de lærer om personlig økonomi, slik det står i læreplanene, sier statssekretær Halvard Hølleland i Kunnskapsdepartementet til RA.

Hva mener du om at Ungt Entreprenørskap får med seg SR-Bank og andre lokale banker til å undervise økonomi på skolene? Er dette problematisk på noe vis, og hva sier det om skolens undervisningsopplegg når bankene må «trå til» på denne måten?

– Det er både vanlig og positivt at skolen trekker arbeidslivet inn i opplæringen. Skolen og lærerne har ansvar for å tilrettelegge undervisningen innenfor rammene av læreplanene, så det er de som er best egnet til å vurdere om det er behov for å bruke andre krefter inn i klasserommet. Jeg tenker det i mange tilfeller kan være fint for elevene å møte andre yrkesgrupper enn lærere, men det blir jo først og fremst som et supplement som underbygger den jobben lærerne ellers gjør, svarer Hølleland.

– Barn og unge trenger kunnskap om personlig økonomi for å ta gode valg i livet, og nettopp derfor er læreplanene så tydelige på at elevene skal lære om dette i flere fag gjennom hele skoleløpet, understreker statssekretæren.

Flere av elevene på Tastaveden ville stille Sissel Haarr fra SR-Bank spørsmål etter privatøkonomi-forelesningen hennes.

Hedda Birgitte Huse, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, mener også at det er viktig at elevene lærer om personlig økonomi og forbruk, som en del av det å mestre livene sine, noe det er lagt mer vekt på i de nye læreplanene som ble innført i 2020. Personlig økonomi er ikke et eget fag, men et tema som er dekket i matematikk og samfunnsfag.

– I skolen har lærerne og kommunene ansvaret for å utforme undervisningsoppleggene ut fra kravene i læreplanene. Skolene bestemmer selv hvordan de legger opp undervisningen, hva slags læremidler de eventuelt vil bruke, og om de ønsker å trekke inn eksterne ressurser i opplæringen. Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for kompetanseheving i skolen, og staten tilbyr ulike tilskuddsordninger og etter- og videreutdanningstiltak. Alle universiteter og høyskoler som tilbyr videreutdanningstilbud finansiert av Utdanningsdirektoratet, skal forholde seg til gjeldende læreplanverk, sier Huse til RA.







Mer fra Dagsavisen