Debatt

Hvor blir endringene av, Mehl?

Flere forteller at situasjonen på Trandums utlendinginternat knapt er til å holde ut.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nylig offentliggjorde Tilsynsrådet for Politiets utlendinginternat Trandum årsmeldingen for 2022. Årsmeldingen kommer bare uker etter at sivilombud Hanne Harlem uttalte til Aftenposten at de internerte menneskene daglig «(..) Blir behandlet på en måte som vi mener er ulovlig og antagelig i strid med menneskerettighetene».

Dette er sterke ord som vi i Tilsynsrådet stiller oss bak.

Trandum er et inngjerdet område på Gardermoen med et svært høyt sikkerhetsnivå. For noen utlendinger uten lovlig opphold i Norge, er dette siste stoppested før de sendes ut av landet med tvang. De fleste interneres i få dager før utsendelsen skjer, men for andre går både uker og måneder før utreisen gjennomføres.

Det er lenge å være frihetsberøvet og avskåret fra meningsfull dagligdags og sosial aktivitet. De internerte gis ikke tilgang til egen mobil, PC og internett, og de låses inn alene på sine små rom nesten halve døgnet. Flere forteller at situasjonen knapt er til å holde ut.

Trandum er ikke et sted for straffegjennomføring. Det er ikke kriminalitet som ligger bak at utlendingen blir internert. Likevel har Trandum et fengselspreg som ikke kan forsvares. Det altfor høye sikkerhetsnivået gir negative konsekvenser for interneringen og påfører de internerte unødig lidelse i det som allerede er en vanskelig situasjon.

Det er rom for færre maktinngrep og en lavere grad av kontroll, uten at dette vil gå utover sikkerheten. Selv om enkelte forbedringer har skjedd, som at internerte får noe mer tid i friluft, uteblir nødvendige endringer. Dette til tross for at behovet for dette er gjentatt fra flere hold og over tid.

Vårt inntrykk er at Justisdepartementet gjennomgående har unnlatt å gi prioritet til forholdene på Trandum etter at internatet ble etablert, og ikke lyttet til kritikk som har kommet fra mange instanser.

Imidlertid har det kommet noen positive signaler fra departementet i løpet av 2022. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl ga i februar 2022 uttrykk for at hun ser alvorlig på kritikken.

Mehl varslet revisjon av regelverket som gjelder Trandum hvor det vil bli sett hen til kritikken. Det er fra januar 2023 etablert et sekretariat som vil effektivisere og fremme kontinuitet i Tilsynsrådets virksomhet. Videre er det besluttet at det lenge kritiserte helsetilbudet på Trandum skal overtas av det offentlige.

Departementet har også besluttet å utrede hvorvidt ansvaret for driften bør flyttes bort fra politiet, som har ansvaret i dag, til Kriminalomsorgen. Erkjennelsen av at dagens drift ikke er tilfredsstillende, er viktig, men Tilsynsrådet er bekymret for departementets lave tempo. Henvisninger til utredninger må ikke bli en sovepute for akutte endringsbehov.

Etter å ha mottatt kritikk fra Sivilombudet, opplyste departementet i mars 2022 at det som et «umiddelbart tiltak» ville be Politidirektoratet besørge økt adgang til kommunikasjon for de internerte. Departementet har også bedt om at innlåsingstiden reduseres og påpekt at ressurshensyn alene ikke kan begrunne innlåsing av de internerte utenom nattestid.

Til tross for dette, har innlåsingstiden bare marginalt blitt redusert. Og fortsatt skjer innlåsing to ganger på dagtid, i strid med departementets føring. I helger er den internerte innlåst på cellen fra klokken 21 på kvelden til 10.05 neste morgen, for så å bli innlåst igjen når de ansatte skal ha pause.

Det er med andre ord snakk om over 11 timer – låst inn på et lite rom, uten tilgang til kommunikasjonsmidler som mobil eller PC. Vi minner om at de internerte ikke er der for å sone en straff. Det bør være åpenbart at denne praksisen ikke er holdbar uten at det gjøres selvstendige vurderinger i hver enkelt sak som begrunner hvorfor en innlåsing er nødvendig.

Heller ikke det «umiddelbare tiltaket» med føring om økt kommunikasjon for de internerte, har materialisert seg i konkrete endringer. Det er uforståelig at det ennå ikke er etablert ordninger som gir tilgang til egen telefon, PC og internett. Praksisen kan ikke begrunnes i hensynet til sikkerhet, og den er heller ikke tilstrekkelig rettslig forankret.

Tilsynsrådet er opptatt av årsaken til og formålet med den omfattende praksisen med kroppsvisitasjon av de internerte. Selv om det etter årelang kritikk har vært noen forbedringer på dette feltet, som at nakenvisiteringen nå skjer trinnvis og dermed på en mindre ydmykende måte, virker det å være uklare kriterier som avgjør hvorvidt en kroppsvisitering skal skje eller ikke. Dette er svært problematisk. Vi etterlyser at det kommer på plass kroppsskannere som kan erstatte eller redusere nakenvisiteringen. Dette har vi påpekt over tid, og det er vanskelig å forstå hvorfor dette ikke følges opp.

Selv om det er håp om positive endringer ved Trandum, skjer det for lite og for sakte. Det begås grov urett overfor menneskene som interneres der. Som tilsynsråd vil vi fortsette å påpeke dette og etterspørre hvor tiltakene blir av. Passiviteten må ta slutt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt