Hvem: Peter C. Frølich (35)
Hva: Stortingsrepresentanten for Høyre fra Hordaland og leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Hvorfor: Kjente på en voksende frustrasjon over at Norges hjelp til Ukraina var for lite for sent. En «klaustrofobisk» følelse av handlingslammelse i arbeidet på Stortinget gjorde at han sammen med en kompisgjeng bestemte seg for å kjøre en kolonne med overvåkingsdroner og vinterbekledning ned til det krigsherjede landet i september i fjor. Saken ble først omtalt i Aftenposten.
Hvilke reaksjoner har du fått etter at historien om din utenomparlamentariske innsats for å hjelpe Ukraina ble kjent?
– Det har kun kommet positive tilbakemeldinger. Det er mange som vil gi penger og hjelpe Ukraina, og vi skal sørge for at hver krone kommer fram til dem som kjemper.
Hvordan oppsto ideen om å reise ned med overvåkingsdroner og vinterbekledning?
– Det startet med pengedonasjoner, helt til jeg skjønte at behovet for utstyr var utømmelig. Butikker i Norge flommer over av alt ukrainske soldater trenger for å overleve. Derfor spurte jeg ildsjeler om støtte, og de stilte opp. De har æren for at Fritt Ukraina kan gjøre det vi gjør.
Hvordan opplevde du selve turen og det dere var igjennom – var du noen gang redd?
– Ikke redd, men konsentrert. Mye kan gå galt. Ikke bare raketter, men trafikkulykker, spionasje, sabotasje – man må ha et dyktig og modent team med seg. Og det hadde vi.
[ Tidligere Ap-topp vil skifte ut helseminister Ingvild Kjerkol ]
Du virker som en uredd, kompromissløs «no-nonsense»-politiker. Hvor kommer dette engasjementet fra?
– Det var en hyggelig attest. Jeg blir inspirert av personer som har kjempet og vært villige til å ofre noe. Det gir energi. Og jeg må innrømme: Jeg er lei av svada og pisspreik. Jeg trives bedre med Ukraina-arbeidet enn på eviglange seminarer.
Du har sagt at vi trenger folk som er på vakt 24 timer i døgnet og som står på pinne for å sørge for at ting skjer. Hvordan mobilisere den type engasjement hos politikere og byråkrater?
– Hvis krisen er stor nok, har alle denne kraften i seg. Dunkirk-eksemplet fra andre verdenskrig er godt. 300.000 soldater ble evakuert på noen dager fordi absolutt alle samfunnslag mobiliserte. Det handler om å vekke folk fra «fredsmodus». Det kan man klare med taler, tydelig ledelse, eller ved å gå foran gjennom handling.
[ Dette kan de nye stridsvognene bety for Ukraina ]
Nato-sjef Jens Stoltenberg har nylig sagt at ingenting tyder på at Vladimir Putin har endret sine ambisjoner i Ukraina, og at han planlegger nye offensiver. Hva tenker du at Vesten og Norge bør gjøre på kort og lengre sikt?
– Sende alt vi kan av våpen. Ukraina kan vinne og sette en stopper for denne ondskapen. Vi må bare sette dem i stand til det. Og så må alle land holde ut, selv om det er beintøffe tider. Fascismen må ikke vinne – det skylder vi dem som nedkjempet den for 80 år siden.
Du har sagt at du ikke synes Russlands invasjon av Ukraina inviterer til så mange nyanser. Har Vesten somlet med å gi landet tyngre militært materiell, for eksempel Leopard 2-stridsvogner?
– Ja. Men bedre sent enn aldri.
Over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– «Alexander Hamilton» av Ron Chernow. Hamilton er den mest undervurderte grunnlovsfaren i USA. Han var en foreldreløs innvandrer som ble George Washingtons høyre hånd i revolusjonen, ledet modige angrep på slagmarken, skrev den amerikanske grunnloven, ble New Yorks beste advokat, og gjorde USA til en finansiell supermakt som finansminister. Han var hjernen bak dollaren, føderalstaten, børshandelen, tollvesenet og sentralbanksystemet. Alt før han fylte 40 år. Det er en spektakulær historie.
Hva gjør deg lykkelig?
– Barna mine og Brann-seire.
Hvem var din barndomshelt?
– Du tenker etter Brannmann Sam? Dette høres sikkert veldig rart ut, men Winston Churchill, Storbritannias statsminister under 2. verdenskrig. Min farfar var flink til å lære oss barnebarn historie da vi var små. Farfar var motstandsmann under krigen og satt i konsentrasjonsleir i Tyskland. Historien ble gnistrende og levende gjennom ham.
[ Tiril ble låst inne i toget i fem timer: Krav om erstatning ble blankt avslått ]
Hvilken egenskap skulle du ønske at du hadde?
– Jeg kunne ønske at jeg kunne danse. Det er et permanent sosialt handikap.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Da tyr jeg til fotballkamper og øl. Bortekamper med Brann er kanskje det gøyeste jeg vet. Det blir fullt kok.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Nesten ingenting. Jeg har valgt å engasjere meg ved å stille til valg. Men støttemarkeringer kan jeg gå på. Jeg kommer aldri til å glemme rosetoget i Oslo etter terrorangrepene 22. juli 2011.
Er det noe du angrer på?
– Jeg angrer på at jeg en gang trodde rusavhengige kunne straffes. Jeg snudde totalt i 2013, og håper rusreformen blir vedtatt så fort som mulig.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Akkurat nå? Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Men ikke for lenge, det er jo en krig som må vinnes.
[ – Ingen ønsker å gi seg. Derfor kommer krigen til å vare lenge ]
[ Kommentar: –Vi skylder Ukraina mer enn en takk ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
