Debatt

Rødt har blitt en lynavleder

Vi har langt viktigere ting å diskutere enn Rødts naivitet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Rødts standpunkt om å ikke sende våpen, fordi da skal det bli fred, er så håpløst at det bare kan komme fra et ideologisk forblindet parti.

Men dette har Rødt ment i snart et år. At det plutselig blir så mye styr rundt det nå, tror jeg er fordi Putins vedvarende krig stiller oss overfor en del genuint krevende spørsmål. Spørsmål det politiske establishmentet – på sitt vis like forblindet som Rødt – helst ikke vil ta i, enten du spør Jonas eller Erna.

En beklagelig arv fra den kalde krigen, er at høyre- og venstresiden har fortsatt å ri sine ideologiske kjepphester i møte med verdens diktatorer – venstresiden har unnskyldt og forsvart kommunistiske diktaturer, og høyresiden har gjort tilsvarende med fascistiske regimer.

Carl Johansen, utenrikspolitisk talsperson i MDG.

Fra ytterste venstre i Arbeiderpartiet til ytterste høyre i Frp, har alle fortiet eller forsvart NATO-landenes egne krigsforbrytelser.

Og skiftende regjeringer under Stoltenberg, Solberg og Støre har hatt det som sin fremste utenrikspolitiske prioritet å binde oss tettere til verdens verste diktatur gjennom en frihandelsavtale.

Krigen mot Ukraina har mer enn noen annen enkelthendelse siden murens fall i 1989 utfordret denne kombinasjonen av politisk blindhet, dumskap og grådighet. Vi har sett en rekke oppriktige forsøk på å gå i seg selv, og tenke nytt. Et slående eksempel er NATO-sjef Jens Stoltenberg, som fundamentalt har skiftet syn på vår omgang med diktaturer.

Men når sjansen byr seg – i form av at Rødt muligens kommer til å ombestemme seg i våpenspørsmålet, etter å ha stirret virkeligheten i hvitøyet lenge nok – oppstår det et race tilbake til business as usual blant politikere og kommentatorer, godt hjulpet av en enøyd medielogikk.

For når alt fokuset er på hvor dumme Rødt er, slipper Stortinget og regjeringen å diskutere to helt avgjørende spørsmål.

Nummer én: Hvordan skal vi bidra til å bygge en demokratisk verdensorden, hvor frihet, rettsstat og menneskeverd settes foran kortsiktig profitt? Dette spørsmålet er helt akutt for Norge, som både fortsetter å pøse penger i stor skala inn i Putins krigsmaskin, og hvor regjeringen fortsetter å forhandle med Putins garantist og storebror Xi Jinping om den lenge bebudede frihandelsavtalen.

Samtidig raker vi inn billioner i krigsprofitt som en direkte følge av krigen, som vi nekter å dele med ofrene. Sjelden har et land vært i større ubalanse mellom våre påståtte verdier, og realiteten i våre politiske handlinger.

Nummer to: Når krigen forhåpentligvis en dag tar slutt, hvordan skal vi stille Russland og Putin til ansvar, rettslig og økonomisk? Svaret er at det blir umulig, og ikke minst umulig å få aksept for i resten av verden, dersom vi ikke samtidig tar et oppgjør med våre egne krigsforbrytelser.

USA utmerker seg blant NATO-landene med et synderegister langt som et vondt år, hvor krigene mot Vietnam og Irak bare er to av mange eksempler. Ingen har noensinne blitt stilt til ansvar for disse massive krigsforbrytelsene – millioner av drepte og lemlestede barn og sivile har aldri fått oppreisning.

Fra ytterste venstre i Arbeiderpartiet til ytterste høyre i Frp, har alle fortiet eller forsvart NATO-landenes egne krigsforbrytelser.

Uten et grunnleggende oppgjør med oss selv, vil ethvert straffetribunal for Russland gå rundt med stempelet «Vestlig dobbeltmoral» i panna — med rette.

Disse spørsmålene har det vært viktig for skiftende norske stortingsflertall og regjeringer å ikke ta i, av hensyn til vår store beskytter USA, og av hensyn til den utpreget vestlige formen for klientelisme: Å sikre gjenvalg ved hjelp av utenlandsk cash – uten å bry seg med hvor pengene kommer fra.

Ukraina-krigen har røsket opp i dette, og en rekke gamle sannheter har blitt utfordret på nytt. Det er like nødvendig som det er ubehagelig.

Rødts blindhet må ikke bli det vi diskuterer i stedet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt