Debatt

Norge, EUs fremste forsvarer?

Vi bygger oss enda tettere inn i et europeisk energimarked som ikke fungerer.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Regjeringen Støre har i hele år gjort et stort poeng av at det ikke er mulig å gripe inn i kraftmarkedet med nasjonale tiltak som kan sikre forutsigbare og lave strømpriser.

Den hevder at priskontroll ikke er mulig uten å komme i konflikt med regelverket for energimarkedet i EU. Heller ikke er det mulig å forhandle om styring av kraftflyten gjennom kablene til kontinentet og England.

Sjefen for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, har i lang tid vært tydelig på at kraftmarkedet i Europa ikke fungerer, og EU arbeider med forslag som skal dempe gassprisens innvirkning på prisen på elektrisitet.

Sverre Sivertsen, rådgiver i Motvind Norge

Norge framstår nå som den fremste forsvarer av en markedsmodell som ikke lenger er bærekraftig. Regjeringen betrakter regelverket som hugget i stein, og EØS-avtalen er tilsynelatende uten handlingsrom.

Men har ikke regjeringen registrert hva som skjer i EU-land som Frankrike, Spania og Portugal?

For å redusere strømkostnadene til franske husholdninger og bedrifter, vedtok den franske regjeringen allerede i februar en priskontroll som bryter med EUs markedslogikk. Den beordret det dominerende statlige strømselskapet EDF til å øke mengden kjernekraft som selges til kostpris pluss påslag.

EDF protesterte vilt, men bøyde av for statens krav. Distributørene ble pålagt å videreføre de samme lave prisene til husholdninger, kommuner og bedrifter. Samtidig garanterte regjeringen at prisene ikke skulle øke med mer enn fire prosent i løpet av året.

Det er interessant at EUs «randsoneland» Spania og Portugal har fått gjennomslag i Brussel for å innføre pristak på gass som går til strømproduksjon. Ordningen bidrar til å senke strømprisene betraktelig for husholdninger, bedrifter, private næringsdrivende og viktig industri.

Nevnes må også Tyskland, som har kjempet mot å innføre pristak på gass, men som har brukt 2.000 milliarder kroner til å subsidiere gassinnkjøp for å fylle gasslagrene sine til vinteren.

Mange EU-land ser at Tyskland trues av en langvarig knapphet på energi og balansekraft. Landene forsøker derfor på ulike måter å løsne på energibåndene til Tyskland for å hindre import av høye tyske strømpriser.

Denne vegringen mot å erkjenne realitetene og ta tyren ved hornene, har gjort at regjeringen er kommet bakpå og er blitt drevet fra skanse til skanse.

Utenforlandet Norge har valgt en helt annen strategi. Vi bygger oss enda tettere inn i dette energimarkedet. Resultatet er at de såkalte utvekslingskablene til kontinentet og England i stedet er blitt importkabler for prissmitte.

Regjeringen, godt sekundert av energimyndighetene, har brukt mye krefter på å bortforklare dette fenomenet og benekte at det er markedslogikken som rår og at strømprisene settes der det er høyest pris.

Denne vegringen mot å erkjenne realitetene og ta tyren ved hornene, har gjort at regjeringen er kommet bakpå og er blitt drevet fra skanse til skanse.

Strømstøtten til næringslivet kommer først etter nyttår, nærmere ett år etter at den franske ordningen ble iverksatt. Den norske ordningen synes å være både mindre omfattende og mer byråkratisk enn den franske, da bedriftene må oppfylle bestemte kriterier for å komme i betraktning.

Tidligere i år snakket statsråd Terje Aasland ivrig om at det skulle komme en ordning med styring av nivået i vannmagasinene for å garantere norsk forsyningssikkerhet.

Siden har det vært taust.

I mellomtiden har en alternativ energikommisjon nedsatt av Industriaksjonen kommet med en rapport som foreslår omfattende endringer av kraftmarkedet – med blant annet frikobling fra strømprisen i Europa, styring av kraftflyten i kablene og statlig kontroll med omsetningen av kraft.

Forslaget har, som ventet, fått hard medfart i de EU-vennlige mediene og er blitt slaktet av statssekretæren i OED. Men «fantasikommisjonen», som Dagens Næringsliv har døpt den, er i godt selskap med både EU selv og Frankrike.

Så kan regjeringen fortsette å grunne på hvorfor tilliten rakner hos folk og næringsliv. Og Ap-veteranene på kafeen i Høyanger kan bare drømme om tiden da Arbeiderpartiet var drivkraften i samfunnsbyggingen her til lands.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt