Debatt

Kapital og logistikk

Jeg sto to arbeidsdager i DNB-kø for min gamle mor. Krisen kom da jeg måtte pisse.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

En uendelig lettelse! Jeg står i en krok i et P-hus i Arbeidergata i Oslo, og pisser. Jeg hadde gått tvekroket den siste halve timen. Så hører jeg en dyp mannsrøst bak meg:

– Hva er det som foregår her da?

Jeg kan naturligvis ikke snu meg, så jeg mumler bare: – Jeg måtte.

– Du vet at det er straffbart, dette her?

– Ja, piper jeg. Omsider kan jeg kneppe igjen og snu meg mot samtalepartneren min. En herre i lys grønn jacket. Han er i ferd med å trekke opp mobilen sin. Klar for å ringe politiet, tenkte jeg.

– Jeg må bare forklare. Det har seg nemlig slik at dette er DNB sin skyld. De har ikke kundetoaletter. Han hevet øyenbrynene en smule. Febrilsk fortsatte jeg forklaringen.

– De sendte meg til «Joe & The Juice» på den andre siden av gaten, men der var toalettet stengt. Det hadde brutt sammen. Sikkert fordi DNB sender alle kundene sine dit. Og så rakk jeg ikke å gå tilbake før…

Saken fortsetter under videoen

Jeg så på ham med hundeøynene jeg kan sette opp i slike situasjoner: – Og hvorfor sender DNB folk dit?

Nå så han litt rådvill ut.

– Bare gå ut på gata og se til høyre. Det er en hundre meter lang kø der ute, på tross av at det regner.

– Hvorfor det?

Nå hadde jeg ham på glid til å synes synd på meg:

– For at ikke DNB skal sperre kontoene deres og konfiskere pengene. Jeg begynte i den køen for to timer siden. Jeg sto der i går også. Det er mange gåstoler i den køen.

Det virket ikke som han så det absurde i denne forklaringen, men han la telefonen ned i jacketlommen igjen: – OK, men ikke kom tilbake hit igjen.

– Jeg lover, svarte jeg. – Og jeg kan love det at jeg aldri skal inn i den DNB-filialen igjen. Det er byens eneste. Neste gang, om jeg må, tar jeg flytoget opp til Gardermoen. De har en luke der, tror jeg. Og så har de toaletter også!

Jeg må bare forklare. Det har seg nemlig slik at dette er DNB sin skyld. De har ikke kundetoaletter.

To timer tidligere hadde jeg stilt meg opp i denne køen. Det gjorde jeg dagen før også. Men da jeg omsider ble fulgt til den sopplignende arbeidsstasjonen, manglet jeg et dokument. Jeg sto i den køen for min gamle mor. Men jeg skulle ha tatt med skattemeldingen hennes fra i fjor også.

– Det sa dere ikke noe om da jeg snakket med dere og spurte hva dere trengte. Han så litt oppgitt på meg.

– Ringte du en saksbehandler?

– Ja, hun sa jeg bare trengte en bekreftelse på identiteten hennes fra fastlegen. Jeg ventet en time før dere tok telefonen.

Han himlet: – Du skjønner, det er ikke så mye de har greie på, disse saksbehandlerne...

Nå var det min tur til å himle og forlate lokalet, mens jeg slang de beste sarkasmene jeg kom på over skulderen til ham. Så langt hadde DNB sitt krav om bekreftelse med personlig fremmøte for identitetsbekreftelse, tatt meg halvannen arbeidsdag. Og mer skulle det bli.

Dagen etter, for sikkerhets skyld med nedbør, sto jeg der i kø igjen, langs en flott moderne bygning, uten beskyttelse mot regn.

At jeg havnet i denne penible situasjonen i P-huset, skyldtes en e-post jeg fikk uken før, fra DNB: «Deres mor må innen en uke møte for å vise legitimasjon. Ellers vil kontoen hennes bli sperret», sto det.

Nå har det seg slik at min mor er 87 år gammel og ikke har gyldig legitimasjon. Pass og førerkort er gått ut. Og uten at dette er gyldig, får man ikke nytt. Men bankkontoen har hun hatt i 70 år, til å begynne med som kunde i Postbanken.

Og; hun har aldri sendt en krone til al-Qaida.

Hun har dessverre ikke krefter til å stå der med gåstolen sin, to timer i kø, regn eller ikke regn. DNB var så uheldige at de var med på hvitvasking av hundrevis av millioner kroner for en tid siden.

Om noen blåruss sitter fengslet, vet jeg ikke. Men at hundretusener av kunder har stått timer i kø, det har jeg erfart. Og de kundene som ikke klarer å møte opp, får kontoene – unnskyld, det heter sikkert noe annen på blårusspråk – konfiskert.

Er det mulig å bytte bank? Er det enkelt, hvis du er skrøpelig, gammel og ikke har gyldig legitimasjon? Uten pårørende til å hjelpe deg?

Tror ikke det nei.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt