Debatt

Lønnsnemnd i arbeidsgivers favør

Arbeidskonflikter som stadig ender i tvungen lønnsnemnd, kan svekke streikeretten og oppslutningen om den norske modellen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Torsdag 10. november skal Stortinget debattere og stemme over et forslag fra Rødt hvor de ønsker å gjennomgå bruken av tvungen lønnsnemd i Norge.

Dette for å sikre kontradiksjonsretten, det vil si at begge parter blir hørt og får sin mening hørt før en konflikt stanses med tvungen lønnsnemnd, og at en lovlig anerkjent streikerett ikke undergraves gjennom hyppig og svakt begrunnet bruk av tvungen lønnsnemnd.

Statsråden mener dette er godt ivaretatt og får trolig stortingsflertallet med seg.

Regjeringen har, etter eget utsagn, en tett dialog med partene i arbeidslivet, og mener at denne sikrer arbeidstakeres streikerett og regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd. Allikevel mener hovedorganisasjoner og forbund med til sammen godt over 600.000 medlemmer at dette bør gjennomgås.

Store og toneangivende LO-forbund har også kritisert bruken og konsekvensene av tvungen lønnsnemnd. Streikeretten blir svekket og resultatet av lønnsnemnd går stort sett i arbeidsgivers favør.

Audun Ingvartsen, forbundsleder i arbeidstakerorganisasjonen Lederne.

Regjeringens tilnærming til dialog med partene i arbeidslivet underslår de store motsetningene det tidvis er mellom og innad i de ulike hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden, og ekskluderer i stor grad mindre arbeidstakerorganisasjoner utenfor hovedsammenslutningene. Rødt mener at dette feltet trenger en gjennomgang.

Det forslaget støtter fagorganisasjonen Lederne.

Rødt sitt forslag baserer seg på bruken av tvungen lønnsnemnd frem til 2022. I tillegg har nettopp 2022 gitt oss en rekke kontroverser rundt bruken tvungen lønnsnemnd. Flere nye saker er nå til behandling hos Rikslønnsnemnda.

Mange arbeidstakere og fagforeninger har i år erfart en avkorting av streikeretten, mye fordi arbeidsgiverorganisasjonene trekker seg ut av dialogen og venter på statens initiativ.

Behandling i Rikslønnsnemnda gjenstår, men det er ikke nødvendigvis rettferdig at de fagorganisasjonene som velger å bruke streikeretten sin, automatisk ender på samme resultat som de organisasjonene som ikke valgte konflikt.

Som fagforening er Lederne svært skeptiske til en utvikling der arbeidsgivere kan lene seg tilbake og vente på at staten skal iverksette tvungen lønnsnemd.

Hva skjer med den frie forhandlingsretten hvis arbeidsgiverorganisasjoner i fremtiden bruker det første forhandlingsresultatet som mal for forhandlingene i de øvrige tariffområdene? Og hvis staten aksepterer det som en rettesnor?

Dersom arbeidstakere effektivt blir fratatt streikeretten med begrunnelse om at de er uunnværlige, og deretter får sin lønnsutvikling diktert av andres forhandlingsresultat, etableres det en mildt sagt problematisk fremgangsmetode.

Hvis uenighet mellom partene i arbeidslivet stadig skal ende i tvungen lønnsnemnd, kan det i sum svekke streikeretten, det organiserte arbeidslivet og oppslutningen om den norske modellen.

Det er ikke nødvendigvis rettferdig at de som velger å bruke streikeretten sin, automatisk ender på samme resultat som de som ikke valgte konflikt.

I 2022 bommet teknisk beregningsutvalg på sin analyse av forventet prisvekst i samfunnet, og det fremforhandlede frontfaget gir dermed reallønnsnedgang i alle de etterfølgende lønnsoppgjørene. Dette er meget uheldig for svært mange arbeidstakere og arbeidstakerorganisasjoner.

Rikslønnsnemnda skriver på sine hjemmesider at: «Samfunnet og berørte parter må i utgangspunktet tåle de ulemper som en arbeidskonflikt fører med seg. Dersom konflikten fører til fare for liv og helse eller andre alvorlige skader for samfunnet kan det likevel være aktuelt å gripe inn med tvungen lønnsnemnd.»

Bruken av, og begrunnelsen for, tvungen lønnsnemnd trenger en grundig gjennomgang.

Internasjonalt påtrykk kan ikke danne grunnlaget for bruken av tvungen lønnsnemnd, og alle parter i en konflikt må de facto inkluderes i slike vurderinger før tvungen lønnsnemnd besluttes.

Et samlet Storting bør stille seg bak Rødt sitt forslag, slik at virkemidlene i lønns- og arbeidskonflikter ikke uthules eller får et illegitimt skjær over seg.

Til det er den norske modellen for verdifull.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt