Debatt

Vaksinefrykt som våpen

Religiøs skepsis til vaksiner brukes aktivt før politiske valg.

En kvinne blir døpt under en ReAwaken America turnè i Cornerstone Church i Batavia, New York, august 2022.
En kvinne blir døpt under en ReAwaken America turnè i Cornerstone Church i Batavia, New York, august 2022.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Før årets mellomvalg i USA 8. november, er konservativ kristendom, troskap til Donald Trump og negative fortellinger om koronavaksinen blitt brukt som springbrett for en rekke kandidater som søker nasjonal og lokal innflytelse.

Ett av flere arrangementer som har forsøkt å mobilisere konservative kristne velgere, er ReAwaken America, som siden april 2021 har turnert ulike delstater. Ved å bringe sammen tradisjonelle vaksinemotstandere og kristne Trump-supportere har arrangørene forsterket forestillingen om en ondsinnet venstreside som blant annet brukte pandemien som påskudd for å skade innbyggerne og bryte ned nasjonen.

Til forskjell fra andre legemidler har vaksiner et sterkt politisk potensiale.

Ikke bare gis de til friske mennesker, men ofte er både nasjonale myndigheter og internasjonale aktører involvert. Når mistillit allerede eksisterer her, kan den smitte over på vaksinekampanjer – som på sin side kan forsterke politiske, etniske og religiøse stridigheter eller utnyttes av de involverte parter.

Ta for eksempel den nigerianske poliovaksineboikotten i 2003. På overflaten kunne det se ut som en religiøs konspirasjonsteori, idet politiske og religiøse ledere kalte vaksinekampanjen for en vestlig sammensvergelse for å utrydde muslimer.

Hanne Amanda Trangerud, PhD-stipendiat i religionsvitenskap ved UiO.
Hanne Amanda Trangerud, PhD-stipendiat i religionsvitenskap ved UiO.

Vaksinen ble sagt å inneholde hiv-virus og steriliseringsmidler, og påstandene skremte foreldre fra å la barna vaksineres. Mens boikotten fremsto som en respons til dette ryktet, lå det komplekse årsaksforhold bak, blant annet en årelang kamp om politisk makt mellom muslimer nord i landet og kristne i sør.

Sistnevnte hadde nylig vunnet et valg da lederne i enkelte nordstater stanset poliokampanjen.

De føderale myndighetene samarbeidet med internasjonale aktører uten å ta hensyn til lokale maktstrukturer. De tok heller ikke hensyn til at helsevesenet i nord generelt var dårlig og at gratis vaksine mot polio virket suspekt når andre sykdommer tok langt flere liv.

Også tidligere erfaringer spilte inn. I 1996 testet et amerikansk legemiddelfirma ut et nytt antibiotikum i nord i forbindelse med et utbrudd av hjernehinnebetennelse. Det kom siden frem at firmaet hadde opptrådt uetisk og muligens var ansvarlig for enkelte barns død.

Hendelsen førte til lavere vaksinedekning og økt mistro mot vestlig medisin, som også da ble fremstilt som et middel til å drepe muslimer.

Dette var noe av konteksten som gjorde at poliovaksinen fikk en større politisk betydning enn den ville fått i andre settinger. Eksempelet viser at det gjerne er gode, men kompliserte, grunner til at vaksinerykter blir trodd. I et polarisert klima er det også gode muligheter for å misbruke «vaksiner» politisk.

I USA var motstand mot koronatiltak og -vaksinasjon spesielt tydelig hos en del konservative kristne republikanere. Også her ble den del av et større narrativ, ikke minst knyttet til ideen om «Trump mot den etablerte politiske eliten» og at «Trumps valgseier ble stjålet».

ReAwaken America har forsterket forestillingen om en ondsinnet venstreside som blant annet brukte pandemien som påskudd for å skade innbyggerne og bryte ned nasjonen.

Arrangementer som ReAwaken America har ikke bare bygget opp under dette bildet, men også utnyttet situasjonen til å inspirere flere konservative kristne til å engasjere seg i lokal, statlig og føderal politikk – med mål om å gjøre USA til en mer kristen nasjon.

ReAwaken America er sponset av Charisma Media, et innflytelsesrikt kristenkarismatisk medieselskap som ga viktige bidrag til å legitimere Trump som kandidat for konservative kristne i 2016 og 2020.

På talelisten har det stått kjente, tradisjonelle vaksineskeptikere, som Andy Wakefield og Del Bigtree. Osteopaten Sherri Tenpenny advarte sitt kristne publikum om at frivillig vaksinering medførte genetisk forandring med påfølgende sykdom og død – og sa at kun anger og omvendelse (muligens) kunne redde dem.

Kanskje like skremmende som hiv og steriliseringsmidler i en poliovaksine?

Andre talere har kommet fra Trumps nære nettverk, som Michael Flynn, Roger Stone og Eric Trump, eller har aktivt frontet ideen om valgfusk. Blant de siste er advokat Sidney Powell og Mike «My Pillow» Lindell, som hevdet å ha fellende bevis mot stemmemaskinene, men som så langt kun har oppnådd å bli saksøkt av produsenten.

Andre har vært personer med politiske ambisjoner. Mens noen ble slått ut i primærvalget i sommer, stiller andre – som pastor Leon Benjamin – som kandidat for det republikanske partiet til Kongressen i mellomvalget 8. november. Da skal alle setene i Representantenes hus og en tredel av setene i Senatet fylles på nytt. I tillegg velger en rekke stater nye guvernører.

ReAwaken America har samlet tusenvis av tilskuere, selv under pandemien. Arrangementet er imidlertid bare én av mange semi-religiøse aktiviteter som fronter konservative kristne kandidater som søker å videreføre arven fra Trump. Men det er et godt eksempel på hvordan vaksiner, sammen med religiøse appeller og nasjonalisme, kan bli brukt for å mobilisere både kandidater og velgere i politiske valg.

Som Michael Flynn sa i juni 2021: «Du er her fordi du elsker Amerika! Du er her for å høre et budskap, og budskapet er: Bli engasjert! Lokalt engasjement skaper nasjonale resultater!»

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS