Onsdag og torsdag denne uka har Nord-Korea skutt opp flere missiler, blant dem ett som skal være interkontinentalt. I Japan ba myndighetene torsdag innbyggerne i tre områder om å søke tilflukt, og togtrafikken ble midlertidig stanset.
Både USA og Sør-Korea, som denne uka startet en stor militærøvelse kalt «Vigilant Storm», har fordømt testene.
Hva er egentlig målet til Nord-Koreas leder Kim Jong-un, og hva kan vi vente oss framover?
Hva har skjedd?
Onsdag fyrte nordkoreanerne av minst 23 missiler, blant dem ett som landet i nærheten av sørkoreansk farvann. Det sørkoreanske forsvaret svarte med å avfyre tre luft-til-bakke-missiler, skriver NTB.
De nordkoreanske oppskytningene kom noen timer etter trusler om å bruke atomvåpen for å få USA og Sør-Korea til å «betale historiens mest grusomme pris», i protest mot pågående felles militærøvelser. Nord-Korea anser disse øvelsene som øving på en mulig invasjon.
Torsdag avfyrte Nord-Korea først det som antas å være et interkontinentalt ballistisk missil, et såkalt ICBM, som kan frakte atomvåpen. Seinere ble det avfyrt to kortdistansemissiler, som gikk mot Japanhavet. Sør-Korea mener testen mislyktes.
Seinere torsdag opplyser Sør-Korea og Japan at Nord-Korea har skutt opp nok en ballistisk rakett. Ifølge Japan havnet den i havet.
[ – Kina kan nesten ikke tro det de ser ]
Var det uventet?
Asiaforsker Stein Tønnesson ved institutt for fredsforskning (Prio) sier Nord-Korea har skutt veldig mange raketter i år, og at det har vært ventet. Han trekker fram at landet både ble isolert etter at forsøk på diplomati under USAs ekspresident Donald Trump slo feil, i tillegg til at Nord-Korea stengte grensene da koronapandemien kom.
– Det ble viktig for Kim Jong-un å opprettholde regimet i en veldig isolert situasjon. Da pandemien la seg, og de kunne gjenåpne grensene, var Kim tilbake der han var i 2017, og fram til og med det, med at den eneste måten å trekke til seg internasjonal oppmerksomhet og begrunne regimet på, var å vise militær styrke gjennom rakettutskytinger og muligens en ny atomprøvesprengning.
Selv om testene har vært ventet, sier Tønnesson at den mer umiddelbare årsaken til det som skjer nå, er at Sør-Korea og USA har gjenopptatt de felles militærøvelsene. De to landene holdt årlig slike øvelser rettet mot Nord-Korea, før Trump suspenderte dem.
I år er øvelsene gjenopptatt og pågår nå i den hittil største målestokken så langt, sier Tønnesson. Også Japan medvirker.
– Det var kjempelett å forstå at nå måtte det komme skarpe reaksjoner fra Nord-Korea. Så er det denne eskaleringsspiralen, som gjør at når Nord-Korea først gjør noe drastisk, kjenner den nye sørkoreanske presidenten seg nødt til å gjengjelde. Spørsmålet er hva som blir det neste.
---
Fakta om utviklingen de siste årene
- Spenningen på Korea-halvøya begynte igjen å stige i 2017, da Nord-Korea testet tre interkontinentale ballistiske missiler og gjennomførte en atomprøvesprengning. Året før avfyrte Nord-Korea for første gang et ballistisk missil inn i Japans økonomiske sone.
- FN innførte flere sanksjoner i 2017, og våpentestene ble stanset i en periode.
- I august 2017 truet USAs ekspresident Donald Trump Nord-Korea med «ild og vrede av et slag som verden aldri har sett før» hvis Pyongyang fortsatte å true USA. Måneden etter truet Trump i en tale i FN med å fullstendig utslette Nord-Korea.
- Trump møtte Nord-Koreas leder Kim Jong-un tre ganger mellom 2018 og 2019. Målet var å få på plass en avtale om Nord-Koreas atom- og missilprogram. Samtalene brøt sammen, og Nord-Korea gjenopptok missiltestene.
- Etter en pause på rundt seks måneder startet Nord-Korea en ny runde med tester i september 2021. De har blant annet testet kortdistansemissiler og interkontinentale missiler, som er et brudd på FN-resolusjonen fra 2017.
- 4. oktober 2022 avfyrte Nord-Korea et kortdistansemissil over Japan for første gang på fem år.
(Kilder: NTB, The New York Times)
---
[ Ekspert om USA: – En varslet katastrofe ]
Hva blir det neste?
Tønnesson sier en mulighet kan være en direkte konfrontasjon mellom styrkene til Nord- og Sør-Korea, enten i den såkalte demilitariserte sonen mellom de to landene, eller til havs.
Selv er han veldig engstelig for et annet mulig neste steg, nemlig en ny atomprøvesprengning. Det vil i så fall være Nord-Koreas sjuende. Det internasjonale atomenergibyrået IAEA sa forrige uke at de ser tegn på at Nord-Korea forbereder en mulig ny atomprøvesprengning, skrev Al Jazeera. IAEA-sjef Rafael Grossi sa at verden holder pusten. Tjenestemenn i både USA og Sør-Korea har i flere måneder advart om en mulig ny test.
Saken fortsetter under videoen
Den forrige atomprøvesprengningen i september 2017 var veldig dramatisk, sier Tønnesson. Nord-Korea foretok da en prøvesprengning inne i et fjell nær grensa til Kina. Sprengningen var så kraftig at fjellet sank. Da nordkoreanske arbeidere skulle gå inn og fikse i tunnelene i fjellet, raste de sammen og rundt 200 mennesker døde.
– Hvis fjellet hadde sprukket, slik at radioaktivitet hadde sivet ut, kunne det blåst rett inn over Kina. Så Kina må være veldig engstelige for en ny atomprøvesprengning. Kina har neppe noe innpass eller kontroll over hva Nord-Korea gjør på det feltet, sier Tønnesson.
[ Forsker om skjerpet beredskap: – Ganske dramatisk ]
Hva er det endelige målet?
Også i januar i år testet Nord-Korea flere missiler. Ifølge analytikere var målet blant annet å legge press på USAs president Joe Biden, skrev The New York Times. Sør-Koreas daværende president Moon Jae-in ba Nord-Korea gå i dialog med USA og Sør-Korea. Kim har avvist Biden-administrasjonens tilbud om forhandlinger, og har bedt egen regjering forberede seg på en «langvarig konfrontasjon» med USA. Sør-Koreas nye president har tatt til orde for et tettere samarbeid med Japan og USA.
– Det har vært den samme syklusen som gjentar seg: Nordkoreanske provokasjoner, fulgt av en runde med forhandlinger som kollapser og en pause i diplomatiet, sa Cheon Seong-whun, som tidligere ledet Korea Institute for National Unification i Seoul.
Nord-Korea startet syklusen igjen og øker spenningen, sa han.
– Målet er å få USA og dets allierte til å akseptere deres atomarsenal som et faktum.
Tidligere i oktober sa Vladimir Tikhonov, professor i Korea-studier ved Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter at han trodde Nord-Koreas oppskytninger skyldtes at de ønsker å vise til verden framskrittet de mener å ha oppnådd i utviklingen av raketteknologi. Han var klar på at oppskytingen var en test og ikke direkte farlig, men likevel et klart brudd på FNs resolusjon.
– Jeg tror at USA kanskje bør vise Pyongyang interesse i å fortsette igjen den dialogen som de to landene hadde en gang under Donald Trump, for å forebygge mer av de lignende provoserende handlingene fra Nord-Koreas side, sa Tikhonov.
Tønnesson ved Prio tror vi så Kims mål i 2018 med diplomatiet overfor Trump. Nord-Koreas leder vil ha anerkjennelse og sikkerhet, sier asiaforskeren.
– Den staten han trenger anerkjennelse fra, er USA. Han er ikke interessert i noen separat avtale med Sør-Korea, det er også utelukket under den nåværende presidenten. Det kunne vært mulig under den forrige. Men det er USA som teller, sier Tønnesson.
Tønnesson tror en avtale mellom USA og Nord-Korea er det eneste som kan bringe et delt Korea ut av den situasjonen som har vart siden Koreakrigen, som sluttet i 1953. En avtale mellom de to landene kan heller ikke forberedes på lavere nivåer i hierarkiet, fortsetter asiaforskeren.
– Den eneste måten er å få til direkte diplomati mellom USAs president og Nord-Koreas diktator. Jeg mener Trump så det helt riktig. Dessverre er det ikke noe tilsvarende forståelse for det under Biden.
[ – Dette landet hadde det nydelig under Trump ]
Hva kan andre land gjøre?
Selv om Nord-Korea operer veldig selvstendig også fra Kina, er nabolandet samtidig den eneste viktige handelspartneren for regimet. Derfor vil en eventuell ny prøvesprengning koste mye for Nord-Korea, sier Tønnesson. Kina kan ende med å slutte seg til andre land i FNs sikkerhetsråd i en ny resolusjon som fordømmer Nord-Korea.
Tidligere i år påpekte analytikere at en forverring i USAs forhold til Kina og Russland kanskje gjorde det enklere for Kim å teste våpen med straffrihet. Forholdet mellom USA og særlig Russland har blitt mer anspent etter invasjonen av Ukraina 24. februar. Det kan bli vanskeligere å få til en eventuell Nord-Korea-resolusjon i Sikkerhetsrådet, sier Tønnesson.
– Russland vil sikkert legge ned veto på Nord-Koreas vegne. Kina vil ikke nødvendigvis gjøre det, men det ville vært et brudd i den negative utviklingen mellom USA og Kina hvis de er enige om noe om Nord-Korea.
Han tror ikke missilutskytingene vil være nok til at de to landene kan komme til en eventuell enighet.
– Men kommer det en prøvesprengning vil jeg ikke se bort fra muligheten om at USA og Kina kan stå sammen, sier Tønnesson.
Han understreker samtidig at de som lider mest hver gang dette skjer, er Nord-Koreas befolkning. De blir isolert fra omverdenen, får ikke nødvendige varer og lever på et eksistensminimum.
[ Alt du trenger å vite om mellomvalget i USA ]
