Debatt

Det knirker i helsetjenesten

Koordinering og samarbeid fremstår som et uløselig problem.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er nedslående å lese den ferske rapporten «Spesialiseringens pris – samhandling ved uavklarte tilstander» fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom). Den beskriver hva som skjer med pasienter i sykehus med uklare symptomer og behov for utredning og behandling fra mange ulike avdelinger og spesialiteter.

Vi har på mange måter verdens beste helsetjeneste, men vi lykkes ikke med samhandling og koordinering rundt pasientene med sammensatte og komplekse behov. Dette er et pasientsikkerhetsproblem, fastslås det i rapporten som ble offentliggjort rett før sommeren.

Dette kjenner vi altfor godt igjen.

Våre pasienter på Sunnaas sykehus har også et stort behov for tverrfaglig samhandling – ofte livslang – mellom ulike deler av helsetjenesten og andre aktører. De har vært utsatt for alvorlige ulykker eller sykdom, med varige senfølger som lammelser, hjerneskade og amputasjoner som resultat.

Kathi Sørvig, klinikksjef, og Frank Becker, klinikkoverlege, begge ved Sunnaas sykehus HF.

Den enkelte pasient må etter akutt behandling og rehabilitering, finne sin «nye normal» og utforske hva som skal til for å mestre dagliglivet best mulig. Dette krever i mange tilfeller et langvarig og tverrfaglig samarbeid mellom en rekke profesjoner, og dessuten mellom sykehus og kommunehelsetjenesten og andre aktører som Statped og Nav.

De pårørende er en ressurs og skal inkluderes i oppfølgingen, men ender ofte opp med å bli pasientens koordinator og en sentral omsorgsperson. Den nylig fremlagte nasjonale pårørendeundersøkelsen utført av Opinion på vegne av Helsedirektoratet, viser at nesten halvparten av de spurte oppgir at de selv har fått dårligere helse som følge av belastningen de opplever. Lykkes vi ikke bedre med samhandlingen, får det ikke bare alvorlige følger for den enkelte og deres pårørende.

Det blir også dyrt for samfunnet.

Det finnes et utall av rapporter og evalueringer som i bunn og grunn sier det samme som Ukoms siste rapport. Konsulentselskapet KPMG la i januar 2021 fram en evaluering av regjeringens opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019), på oppdrag fra Helsedirektoratet. KPMG skriver i sitt sammendrag: «Evalueringer og policyer har konsekvent påpekt de samme svakheter i habiliterings- og rehabiliteringsfeltet gjennom de siste tiår:

  • Manglende kunnskap om kapasitet og behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester.
  • Manglende avklaring av ansvarsforhold mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
  • Svikt i koordinering av tjenester.
  • Et behov for bedre kvalitetsindikatorer.

Etter KPMGs vurdering er det lite som tyder på at disse svakhetene vil bedres i årene som kommer, med mindre det gjennomføres en mer fundamental endring i tilnærming til reform».

Koordinering og samarbeid fremstår som et uløselig problem: alle er enige om at det ikke skal være sånn, og alle vil gjerne bidra. Mye har vært prøvd som pasientens rett til koordinator, kontaktlege og individuell plan.

I 2011 fikk vi Samhandlingsreformen, mens Solbergregjeringen etablerte Helsefelleskapene. Disse skal blant annet nettopp bøte på samhandlingsutfordringene for prioriterte pasienter som skrøpelige eldre, barn og unge, personer med psykiske lidelser og rusproblemer og personer med flere kroniske lidelser. Alle disse møter vi som pasienter på Sunnaas. Og neste år kommer regjeringens Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Likevel er det lite som tyder på at vi nærmer oss en bedre koordinert helsetjeneste når det gjelder rehabiliteringspasientene.

KPMG gir tydelige anbefalinger for hva som skal til:

1. Utarbeid og vedta en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering

2. Revider nasjonal veileder for å gi en mer enhetlig tilnærming i kommunene og spesialisthelsetjenesten

3. Avklar ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste

4. Revider tilnærmingen til individuell plan

5. Utarbeid et system for å kartlegge totalkostnader og insentivere kosteffektive løsninger

6. Satsing på teknologi for tjenestelevering

7. Styrk registerdata og forskning

Fagmiljøene støtter disse anbefalingene og er klare til å bidra. Riksrevisjonen har bebudet en forvaltningsrevisjon på rehabiliteringsområdet som skal presenteres for Stortinget høsten 2023. Sammen har vi nå en mulighet til å sørge for at pasienter og brukere får det tilbudet de trenger, når de trenger det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt