Med «Fadervår» på Farmen

– Er det Vebjørn Selbekk?! spurte Niklas Baarli opprømt. Han sto sammen med den en gang så mullaløftende Shabana Rehman og en gruppe nyankomne kjendiser i den første av vinterens mange episoder av «Farmen kjendis» på TV 2.

– Shabana Rehman og Vebjørn Selbekk! Ja, hva skal man si? Det er jo to udetonerte bomber på hver sin side! fortsatte Baarli, som om han allerede så for seg en heftig religionskrig mellom en muslim og en kristen.

– Shabana driver med politisk og satirisk humor, og Vebjørn Selbekk er megakristen og redaktør i kristenavis, oppsummerte Baarli begeistret og virket som om han så fram til et slags daglig, stormfullt «Dagsnytt Atten» på den tilsynelatende så idylliske TV 2-gården Bøensætre i Aremark. Like etter sto Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk litt beskjedent foran resten av kjendisflokken.

– Æ e’ han gærningen som publiserte Muhammed-karikaturan, sa han på sin barndoms dialekt fra Meråker i Trøndelag. Så la han til:

– Det e’ nok det æ e’ mest kjent for, kan du si.

---

Vebjørn Selbekk

Født 14. april 1969. Oppvokst i Meråker og Stjørdal i Trøndelag med foreldre og en bror. I dag bosatt på Jeløya med ektefelle. Tre voksne barn, et barnebarn.

Utdannet cand.mag. i historie, kristendom og samfunnskunnskap fra Universitetet i Trondheim med tilleggsutdannelse fra Trondheim økonomiske høgskole. Gikk Livets Ords bibelskole i Uppsala i Sverige.

Bakgrunn som journalist. Ble i 1989 redaktør i den kristne avisen Magazinet. I 2006 publiserte han Muhammed-karikaturene. Sjefredaktør i avisen Dagen fra 2010.

Han har skrevet flere bøker, som «Truet av islamister», «Korset og davidsstjernen: Norge, jødene og Israel» og «Fryktens makt: frihet eller taushet i terrorens tid».

Fikk i 2015 Fritt Ords honnørpris. Medlem av Kringkastingsrådet 2015–2021. Medlem av Ytringsfrihetskommisjonen fra 2020.

For tiden med i 6. sesong av Farmen kjendis på TV2.

---

Realitykompiser

Og det stemmer vel fortsatt, selv om Vebjørn Selbekk nå er offisiell Farmen-kjendis etter seks uker på skjermen og er blitt realitykompis med folk som Dorthe Skappel, Sophie Elise, Niklas Baarli og Kjersti Grini, og som for tida figurerer sammen med kona i koselige Se og Hør- og «God Kveld, Norge»-reportasjer. Det har dessuten gått hele 16 år siden vinteren 2006, da verden nærmest to i brann fordi Vebjørn Selbekk som en av ytterst få norske redaktører publiserte en faksimile av Flemming Roses Muhammed-tegninger i Jyllands-Posten, under tittelen «Ytringsfriheten er truet». Å tegne Muhammed er fortsatt tabu i den muslimske verden, og selv om andre norske aviser hadde trykket disse faksimilene før, ble det Selbekk og den lille kristenkonservative avisen Magazinet som brått havnet i stormens øye. Han ble drapstruet og måtte gå i dekning med familien under PSTs beskyttelse. Saken ble omstridt både i norsk politikk og i norsk presse, og i Midtøsten brant demonstranter norske flagg og angrep norske ambassader. Overalt raste debatten om Selbekk hadde gjort det riktige valget. Dagsavisen traff Selbekk når det kokte som verst rundt ham. Da måtte livvakten hans sitte ved siden av under hele intervjuet.

«Hel-Max»

Men i dag er det ingen livvakter å se i Vebjørn Selbekks hus utenfor Moss, som han deler med sin kone gjennom 33 år, Catarina. Alle de tre barna deres er voksne og har flyttet hjemmefra, men til gjengjeld figurerer de på glade familiebilder rundt omkring i stua. Det gjør også barnebarnet Max Emanuel (1), og som det het i den Se og Hør-tittelen: «Hel-Max å være bestefar!» Selbekk må le ved tanken.

– Jeg skal ikke gjøre meg noe bedre enn det jeg er: Æ syns det her e’ bare artig! Jeg har ingenting imot å bli intervjuet av kjendisjournalistene. De stiller kanskje litt andre spørsmål, smiler Selbekk og finner fram kaffe og tyske lebkuchen, kanskje som en liten gest til sin tyske mor hjemme i Meråker, som opprinnelig kom fra det gamle DDR.

Selbekks mormor brøt i 1957 opp fra DDR-diktaturet og flyktet til Vesten med sin mor og sine to barn, og Selbekks mamma knyttet seg etter hvert til en familie i Stjørdal og ble datter i huset der. Selbekks bestefar ble igjen i DDR, og besøkene hos ham bak Jernteppet i oppveksten har gjort Vebjørn Selbekk mer antikommunistisk enn de fleste. Det har også ført til en glødende interesse for historie, og da særlig for den kalde krigen. Han forteller med iver om sin tante, som var av de første østberlinerne som tok seg over grensen den magiske natten 9. november 1989, da Muren falt. Da var Selbekk 20 år gammel, levde midt i det karismatiske frikirkelige miljøet i Stjørdal i Trøndelag, og hadde allerede rukket å gifte seg med Catarina, som han møtte i konfirmasjonstiden i Misjonskirken. Både hans tyske mor og norske far (som døde av sykdom som 60-åring) var frikirkelig kristne. Selbekk hadde likevel sin egen frelsesopplevelse som 14-15-åring.

– I Meråker var det knapt andre kristne ungdommer. Bare det å oppdage ungdommene i Misjonskirken i Stjørdalen noen mil unna var nesten et sjokk. De var vanlige, normale, kule og interessante ungdommer som trodde på Gud og Jesus. Det konfirmasjonsåret ble kjempeviktig for meg. Da tok jeg et sterkt standpunkt: «Jeg vil være en kristen, og dette tror jeg på.»

Klisterhjerne

Kona Catarina kan ennå huske at Selbekk under den gammeldagse, grundige overhøringen kunne svare på absolutt alle spørsmål fra presten.

– Han har alltid hatt klisterhjerne, sier hun til Dagsavisen i telefonen. Det har han visst fortsatt, og han har ennå sin ungdomstro i behold, selv om han i 2010 meldte overgang fra pinsebevegelsen til Den norske kirke. Nå virker det også som om han er i ferd med å melde overgang fra Norge til Tyskland.

– Det er rart, men jeg føler meg bare mer og mer tysk jo eldre jeg blir, sier Selbekk.

– Noen blir mer opptatt av lokalhistorie når de blir eldre, jeg blir bare mer og mer opptatt av Tysklands historie, som er så mye, mye mer enn Nazi-Tyskland. Jeg har nettopp lest Bibelen på tysk. Ja, det er sært, jeg vet det!

Jeg føler meg bare mer og mer tysk jo eldre jeg blir.

– Hvor lenge har du forresten bodd her? spør fotografen, som ser seg rundt i huset etter et godt sted å ta bilde.

– Siden det med Muhammed-karikaturene, og vi måtte selge det gamle huset. Dem skull’ dræp’ oss, vet du! sier Selbekk i en jovial tone.

– Er ikke du veldig kristen, og så har du ingen religiøse symboler i huset ditt? sier fotografen litt skuffet.

– Jeg er veldig, veldig kristen, ja! Men vi kan ta en tur i kirka borti her, som har et nydelig glassmaleri. Den er nok stengt nå, men det er ikke noe problem. Æ kjenne’ presten!

Selbekk kaster seg ivrig over telefonen.

– Det e‘n Vebjørn her, du!

Elsker «Dagsnytt Atten»

Drapstruslene i 2006 førte til at familien etter hvert solgte hus og hjem og bosatte seg i et annet fylke. Ungene måtte bytte skole og lærte seg å være på vakt, og familien følte seg ofte alene og sårbar midt i karikaturstormen, selv om de var under PSTs beskyttelse. De følte de fikk lite støtte fra egen regjering og fra pressekolleger, og at Vebjørn Selbekk ble betraktet mer som en ytre høyre-provokatør enn en «vanlig» avisredaktør. Opplevelsene den gangen har satt dype spor i familien, men også gjort dem til en tett og nær gjeng med godt samhold. Med årene har også det offentlige synet på Vebjørn Selbekk endret seg. Ti år etter Muhammed-striden mottok han Fritt Ords honnørpris for sin innsats for ytringsfriheten vinteren 2006. I dag sitter han i Ytringsfrihetskommisjonen, har bak seg seks år i Kringkastingsrådet og er sjefredaktør i den kristne avisen Dagen. Han lever ikke lenger i skjul, tvert imot elsker Selbekk lyden av «Dagsnytt Atten»-jingelen og er sjelden lykkeligere enn når han får sitte i studio og debattere ett eller annet samfunnsspørsmål.

[ Sondre Lerche har skrevet om alle sine ekser ]

En dempet utgave

Og hittil, etter fire uker av den sjette sesongen av «Farmen kjendis», har det vist seg at Dagen-redaktøren ikke har skapt noen hissig «Dagsnytt Atten»-stemning på Farmen. Rehman er dessuten ute av realitysagaen, og Vebjørn Selbekk har uansett ikke blitt et kraftsenter av sterke og heftige meninger i gruppa. Selv kona Catarina er litt overrasket over den mer dempede utgaven av den ellers ganske høylytte samfunnsdebattanten Vebjørn Selbekk, som man kan se på TV-skjermen to ganger i uka i «Farmen kjendis».

– Jeg tror han tenker strategisk og legger litt bånd på seg, slik at han ikke gjør seg upopulær ved å krangle med folk. Han er jo glad i en god diskusjon, sier hun og legger til:

– Men den omsorgsfulle, snille og lyttende Vebjørn som folk ser på skjermen, han kjenner jeg absolutt igjen.

– Hvis Niklas Baarli trodde at jeg og Shabana skulle begynne å krangle om islam og religion, så tok han feil. For det første har Shabana og jeg et ganske likt syn på islam. Hun var en av dem som støttet meg under striden om Muhammed-karikaturene i 2006. Hun var skribent i Dagbladet den gangen og skrev en artikkel til støtte for meg da det var som mørkest, sier Selbekk.

– Det blir så sterkt når man står der og føler seg alene og noen hever røsten sin selv om det er noe av mest politisk ukorrekte du kan gjøre akkurat da. Generalsekretær Per-Edgar Kokkvold i Norges Presseforbund sto også opp for meg i den striden og mottok drapstrusler, han også, fordi han støttet meg. Jeg står i stor takknemlighetsgjeld til Per Edgar Kokkvold. Ingen tvil om det, sier Selbekk, som i dag sitter sammen med Shabana Rehman i Ytringsfrihetskommisjonen.

Jeg står i stor takknemlighetsgjeld til Per Edgar Kokkvold.

– Vi har også møttes i debatter tidligere. Så da jeg kom til Farmen, var Shabana den eneste jeg faktisk kjente fra før. Om æ va’ nervøs da æ kom til Farmen? Ja, det va’ jo litt første skoledag over det! sier Selbekk.

– Jeg kom jo der med en skipssekk med klær, som var alt vi fikk lov til å ha med, men jeg følte jo at jeg kom med litt annen og kristenkonservativ bagasje enn de andre. Samtidig, og nå høres jeg sikker pompøs ut, og jeg er litt pompøs av og til, så har jeg alltid hatt god selvtillit på vegne av personligheten min. Hvis jeg får litt tid på meg, kommer jeg veldig godt overens med de aller fleste folk, sier Selbekk.

– Jeg syns det er godt å få vise andre sider av meg sjøl. I den grad jeg er kjent, er det nok fortsatt som han som sitter og krangler og lager leven om omstridte tema i radio og TV, han som trykka de karikaturan’, mener Selbekk.

Oppdrag bønneskammel

Selbekk viser oss en liten TV-stue i huset, med vinduer vendt ut mot en vinterlig hage.

– Der sitter jeg og kona og ser på «Farmen kjendis»! Ungene er også en skikkelig heiagjeng. Det er noen morsomme episoder denne uka. Det er jo nå jeg lærer Sophie Elise Fadervår, og vi lager den bønneskammelen sammen. Det var ukeoppdraget vårt.

– Kunne hun ikke «Fadervår» fra før?

– Nei, ikke helt, så det måtte vi øve litt på. Jeg må si Sophie Elise er en heeelt annen person enn det jeg har oppfattet når jeg har lest om henne. Det er jo det vakre med denne realitysjangeren: Dette møtet mellom mennesker og at vi kan se at det er mer som forener enn som skiller. Og ta Niklas Baarli: Vi er jo uenige om enkelte ting …

– Som homofili, for eksempel?

– Ja. Men da er det så godt å se at når man blir kjent med folk, ja, vi kan være uenige om enkelte ting, men så er det også masse vi er enige om. E` itj` det rart? Det syns jeg var vakkert å oppleve, sier Selbekk om møtet med Baarli, som i «Farmen kjendis» omtaler seg selv som «en bleikfeit homo fra Moss».

– Niklas er ett av de morsomste menneskene jeg noensinne har møtt. Han har akkurat min type humor. Hvert eneste måltid på Farmen var som å være på et julebord der Niklas Baarli var hyret inn som underholdning. Jeg ble jo beæret, for han begynte å karikere meg etter hvert, han begynte å snakk` som mæ! Han fikk fram alle talefeil og så videre. Jeg vurderte å gå til logoped etterpå.

– Har du endret syn på homofili underveis i livet? Du var jo også aktivt imot partnerskapsloven i sin tid?

– Nei da, jeg har ikke endret mitt grunnleggende syn på dette. Ekteskapet bør bestå av en mann og en kvinne. Det er slik jeg ser på ekteskapet. Det snakka vi om, Niklas og jeg, sier Selbekk, som forteller at han dermed fortsatt er imot den nøytrale ekteskapsloven, som ga homofile rett til å inngå ekteskap, og den nye vigselsliturgien fra 2017, som gir likekjønnede par lov til å gifte seg i kirka. Og selv om han nå er medlem i Den norske kirke, er han vel ikke helt på linje med flertallet der.

– Det heter at Den norske kirke har gått til venstre, mens du står til høyre. For du har ikke rørt på deg i det siste?

– Hehe, nei, æ har itj’ det, sjø! Det er en korrekt observasjon. Jeg mener det er et stort problem, det at kirka går for langt inn i den praktiske politikken. Jeg tror det skremmer folk bort. Kirka skal være et trosfellesskap, det er ikke der klimakampen skal stå, for eksempel.

– Men du blir i den gamle statskirka likevel?

– Ja, og det er uavhengig av de standpunktene Den norske kirke tar, som jeg er helt uenig i. Det blir litt som Niklas Baarli: Det er mer som forener enn som skiller. Jeg velger å fokusere på de lange, historiske linjene og den store trosmessige betydningen Den norske kirke har her i landet. Selv om ikke alle går i kirka hver søndag, kommer folk til kirka i alle livets faser. De tar med seg barna sine dit for å døpe dem, de går til kirka når de skal begrave sine kjære. Jeg syns det er så vakkert.

[ Senneset: – Nå må jeg forsvinne ]

Carolas bryllup

Selv opplevde Vebjørn Selbekk å gifte bort datteren sin her i Jeløy kirke. Vi kom oss inn her etter at Selbekk hadde tatt en kjapp prat med sin venn presten. I gangen viser Selbekk hvor han og datteren sto i døråpningen og ventet på å gå ned kirkegulvet.

– Det var en veldig fin og rar følelse å stå der å vente sammen med henne, sier Selbekk.

Inne i kirkerommet blir vi stående og beundre Victor Sparres glassmaleri. Selv giftet Selbekk seg hjemme i Stjørdal Misjonskirke i 1988. Etter det dro det unge ekteparet til Uppsala for å gå på Livets Ords bibelskole, og til kjendispressens store glede viser det seg at de gikk der samtidig som Carola Häggkvist og hennes daværende kjæreste Runar Sørgaard. De var ikke bestevenner, men Selbekk-paret var i alle fall til stede under vielsen deres i mai 1990, der Søgaard hadde gylden tversoversløyfe og Carola en bløtkakekjole i 80-tallsstil.

– Men vi var ikke der alene, det var over 4.000 mennesker i det kirkelokalet for å overvære dette eventyrbryllupet, med Søgaard i helt hvit dress, hehehe … Det var fantastisk! sier Selbekk, vel vitende om at eventyrbryllupet ti år senere endte i en av de giftigste skilsmissene i kjendishistorien. I 2019 dukket Søgaard for øvrig opp i «Farmen kjendis». Selbekk var aktuell i prosessen da også, men han tror at Søgaard fikk «kristenplassen» den gangen.

Ku-debatten

Det ble visst mye brudulje rundt Søgaard i den Farmen-sesongen, mens Selbekk foreløpig har holdt seg unna de store skandalene. Den episoden som har vakt mest oppsikt hittil, var nok da Kjersti Grini omtalte en ku som «negerku». Saken endte opp i «Dagsnytt Atten» til slutt, og selv om Selbekk ellers er svært kritisk til både transdebatten og den såkalte woke-kulturen, rent ytringsfrihetsmessig, er han tilbakeholden med å kritisere sine nye kjendisvenner i Farmen.

– Jeg kan se en utvikling der woke-kulturen stiller stadig sterkere krav om at man skal rense det offentlige rom for ubehagelige meninger og ubehagelige uttalelser. Vi må alle tåle å høre ubehagelige ting i et multikulturelt og multireligiøst samfunn. Jeg er også kritisk til at det er blitt politisk omstridt å si at vi har to kjønn. Men jeg er ikke beredt til å gå i strid for retten til å bruke n-ordet, sier Selbekk.

– Dette er et ord som jeg ikke bruker, og som har noen problematiske assosiasjoner til slavehandel og undertrykkelse av svarte. Men når det er sagt, så er jeg overbevist om at Kjersti Grini, som jeg har blitt veldig godt kjent med, et fyrverkeri av ei dame, hun mente ikke noe vondt med det. Hun brukte jo ikke ordet om mennesker, heller, men …

– Men om en ku?

– Ja, det var ei ku! Som heter Jolita, og som etter sigende har det ganske bra, selv om hun ble sentrum for denne debatten. Jeg syns Grini har fått mye ufortjent pes her, og hun har jo også barn. Jeg har sett en del av det hun har fått på sosiale medier. Men jeg har også sett hva Øyunn (Krogh) har fått på sosiale medier av skit.

Den nye terrorbølgen

Men Selbekk gikk altså ut i strid for retten til å trykke satiriske tegninger av profeten Muhammed. Han har levd med denne saken i alle år etterpå. Etter terrorangrepene mot Charlie Hebdo i Paris og Kulturhuset Krudttønden i København i 2015, gikk PST i beredskapsmodus igjen.

– Da var det publisert trusler om at Frankrike, Danmark og Norge skulle angripes, i den rekkefølgen. Da var det ikke så usannsynlig at jeg kunne være et mål i Norge. Den helga Krudttønden ble angrepet, rykket de ut med pansret bil som sto utenfor huset vårt. De kom her og laget innsatsplan og fløy droner over huset, og vi fikk sikkerhetstiltak. Da kom alt tilbake igjen, sier Selbekk, som syns det er vanskelig å svare på om han ville gjort det samme igjen.

Men han har tenkt mye på hvordan livet hans hadde vært om han ikke hadde trykket på publiseringsknappen i januar 2006.

– Det ble et vendepunkt i livet. Det var et skjebnesvangert øyeblikk. Hvis jeg hadde tenkt: «Nei, dette blir for farlig. I stedet for å velge den mest opplagte illustrasjonen, som er helt journalistisk relevant, og som vil vise klart hva saken handler om, så må vi velge noe annet. Kanskje vi har noen fine bilder av Flemming Rose i stedet. Eller fasaden til Jyllands-Posten.» Hadde jeg gjort det, kunne livet vært helt annerledes.

– Jeg tror i alle fall ikke du ville sittet i Ytringsfrihetskommisjonen i dag?

– Jeg hadde nok ikke vært med i «Farmen kjendis» heller! kommer det raskt fra Selbekk.

– Det ville jo vært ille!

Selbekk ler godmodig.

– Ja, det hadde virkelig vært ille. Tenk hva jeg ville gått glipp av da?

Like etter, nede i sjøkanten, der Oslofjorden ligger grå og taus i snøbygene, har fotografen endelig funnet en fin bakgrunn. Der blir Vebjørn Selbekk stoppet av et voksent ektepar med hund. De er tydelig Farmen-fans.

– Jeg tror du vinner, jeg, sier mannen alvorlig.

Selbekk bare smiler lurt.

---

Fem favoritter

Musikk: Neil Youngs «Rocking in the free world», kjenningslåten til Murens fall i -89.

Film: «De andres liv», beksvart film om DDR og Stasi.

Bok: Bibelen, har nå lest den for første gang på tysk.

Mat: Har spist vårruller mange steder i verden, men ingen smaker bedre enn de min kona lager.

Sted: Maldivene. Ja, det er akkurat så vakkert som det ser ut på bildene.

---