Med «historie» som tema for årets Oslo Pride, er det avgjørende å ikke la de med mest makt få lov til å definere hva som er vår historie. Ønsker vi en skeiv bevegelse basert på solidaritet, må man ta oppgjør med holdninger og handlinger som reproduserer undertrykkelse. Der er vi ikke i dag. År etter år, mens skeive med majoritetsbakgrunn feirer å kunne være skeive og frie, stiller vi alltid de samme spørsmålene. Hvem er det de egentlig mener denne friheten er for? For oss blir det tydelig at Oslo Pride har blitt en feiring av de privilegerte og en utvanna og nasjonalistisk folkefest som er med på å ignorere den reelle betydning av Pride-bevegelsen.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/TM4SINQDAVEJ3HMDEYCGQ2M2JE.jpg)
[ Styrelederen i Skeiv verden ble truet med juling og hetset ]
Stonewall-opprørene i New York, juni 1969, blir ansett som startskuddet til det vi kaller for Pride i dag. Da det startet var det aldri ment at Pride skulle bli en kommersiell festival som feiret rettighetene til de privilegerte som har fått fulle rettigheter.
Privilegerte skeive var også privilegerte på den tiden, og ble i mye mindre grad utsatt for diskriminering. Det starta som et opprør av de som tilhørte flere undertrykte grupper. Pride handler om å kjempe for et rausere samfunn, med plass til alle. Pride ble ikke starta for at vi skulle få like ekteskapslover, eller for at skeive skal passe inn i båser som streite har skapt.
De små forsøkene vi har sett på å koble Oslo Pride til noe større og globalt, gjør det enda tydeligere at majoritets-skeive trenger et mye mer nyansert blikk på skeive kamper i undertrykkende regimer. Det blir delt bilder og status om at vi i Norge feirer Pride, for det finnes fortsatt anti-homolover i nesten 70 land. Qatar blir trukket frem som et skrekkeksempel på skeiv undertrykkelse i forbindelse med VM i fotball.
[ Pride-flaggene ble revet ned og brent: – Jeg blir lei meg og forbannet ]
Noen foreslår at loven som forbyr homoseksualitet skal suspenderes midlertidig mens VM foregår, for å ivareta de tilreisende skeive. Man kan godt bytte ut «tilreisende» med «vestlige» skeive. Dette er ikke bare problematisk, men også utrolig nedlatende. Skeive som bor i land der de opplever forfølgelse, kriminalisering og trakassering på grunn av deres legning kjemper både synlig og usynlig for en rettferdig fremtid. Derimot er det ingen spor i media om qatari skeives perspektiver. Vi tror at det siste de trenger er at vi «feirer for dem».
Vi ser ofte tendenser til et hvitt-frelser kompleks blant majoritets-skeive i Norge. Det vil si at man tilegner vesten en egenskap for å «redde» andre skeive, men dette er med på usynliggjøre kampene til modige skeive aktivister som bor i land med diskriminerende lover. Istedenfor må vi anerkjenne kampene og metodene deres. Solidaritet handler om å stå side ved side, som kamerater, som kjemper en felles kamp. Diskursen om at noen skal «reddes» eller kjempes for og ikke med betyr at vestlige skeive ser på seg selv som opphøyd og tilegner seg selv en kraft. Som de tenker ikke-vestlige ikke har.
For å ha en nyansert forståelse av historien bak anti-homolover må vi besøke fortiden som ikke er like flatterende: nemlig kolonihistorie. Fokus på anti-homolover uten å ha fokus på kolonisering og bakteppe til hvorfor disse lovene finnes i utgangspunktet er som å dytte noen ut i vannet for å så klandre den som drukner. I India var det den britiske kolonimakten som innførte lover som forbyr homofili.
Etter årevis med kamp fikk man fjernet loven i 2018, og skeive indiske aktivister var veldig tydelig på at det ikke var et ønske etter å strekke seg mot et «vestligere» samfunn. Det var en kamp for å avkolonisere India og de moralistiske verdiene britene innførte med vold. Ønsker den norske skeive bevegelsen å kjempe i solidaritet, må man forstå avkolonisering som en del av skeiv frigjøringskamp globalt. Disse refleksjonene synes ikke i programmet til Oslo Pride, hadde det ikke vært for Skeiv Verden sine bidrag.
[ «Tenk om jeg visste om Pride som barn» ]
Man trenger ikke å se til utlandet for å kjempe for rettighetene til skeive. Den skeive bevegelsen i Norge er ingen homogen gruppe. Så la det gå i historieboka at på 50-års jubileet for avkriminaliseringen av homofili i Norge, så får skeive asylsøkere avslag på søknaden sin fordi de ikke blir trodd, og blir sendt tilbake til det de flyktet i fra. La det gå i historieboka at transpersoner som flytter til Norge ikke får fortsette med livsviktig behandling i påvente av fast oppholdstillatelse.
La det stå i historieboka at det finnes islamofobi og rasisme i den skeive bevegelsen, og at mange med minoritetsbakgrunn ikke føler seg trygge i de majoritets-skeive miljøene. La det også stå i boka at det finnes alternativer til en kommersiell og overfladisk Pride. At det finnes organisasjoner og aktivister som aktivt kjemper for rettighetene til asylsøkere. At det finnes skeive allierte som tar kampen mot høyreekstremisme og møter opp der det trengs. Det er en forskjell på å feire privilegier, og å kjempe i solidaritet.