I år skal igjen byer og tettsteder i hele Norge fylles opp med regnbueflagg, musikk og store menneskemengder. Det er første gang siden 2019 at Pride arrangeres i fullskala. Lederen i Foreningen FRI Inge Alexander Gjestvang, tror mange har sett fram til å endelig kunne samles igjen.
– Vi er nok mange som er klare for å kunne gi hverandre etterlengtede klemmer etter to år med pandemi! For mange blir Pride det skeive friminuttet hvor man senker skuldrene og tør å være seg selv, og vi trenger slike pusterom gjennom året. Pride er både fest og protest, så vi skal både feire og samles om kampene som fortsatt gjenstår før alle kan være seg selv, sier Gjestvang.
– Hvorfor er Pride så viktig?
– Grunnleggende menneskerettigheter er under press flere steder i verden, og retten til å være den man er og elske de man vil skal vi aldri ta for gitt. Når vi møtes til Pride-markeringer feirer vi kampene som er vunnet, og vi samles om kampene som fortsatt gjenstår.
Rettigheter under press
Gjestvang mener at nettopp Pride-paradene er viktige for utviklingen av skeive rettigheter.
– Pride-parader er fantastiske uttrykk for ytrings- og forsamlingsfrihet - grunnleggende rettigheter som er under press i land også nært Norge, og som vi aldri skal ta for gitt. Det å kunne kjenne på fellesskapet, kjærligheten og mangfoldet i en parade er noe av det sterkeste som finnes.
Å være homofil er kriminalisert i 68 land i verden. I åtte av dem kan du bli dømt til døden, ifølge Amnesty. I mange land er det også ulovlig å snakke positivt om lhbt, og å bære regnbuemerker og annet som uttrykker støtte til lhbt-personers rettigheter. Dette gjelder også land i Europa, deriblant Russland, hvor “homofil propaganda” er kriminalisert. Også i Norge opplever lhbt-personer å bli hetset eller utsatt for hatkriminalitet, spesielt i sammenheng med Pride-feiringer.
– Det er vanskelig å helgardere seg mot kriminalitet og hatkriminalitet, og man burde slippe å ta grep for å unngå å bli utsatt for noe bare fordi man er den man er, men vi vet at det skjer. Hjertet mitt knuses hver gang jeg hører om noen som har opplevd vold, trusler, trakassering og hat etter å ha deltatt på pride, for jeg vet hvordan disse historiene påvirker andre skeive og kanskje fører til at noen vasker av seg glitteret før man tar bussen hjem eller putter regnbueflagget ned i sekken før man går hjem, sier Gjestvang.
I 2022 er det Skeivt kulturår som markerer at det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Homofili var forbudt i Norge fram til 1972, og gjaldt homofile menn.
[ Femti år siden homofili sluttet å være forbudt ]
[ Hatkriminalitet: – Han sparket meg i magen og ropte «homse» ]
– Fantastisk å se hvilken folkefest det har blitt
Gjestvang har ikke oversikt over hvor mange kommuner som i år arrangerer Pride, men er glad det er i større skala enn før.
– Det dukker opp nye markeringer over hele landet, på hver en knaus og i hver en dal og fjord - og det er helt fantastisk å se hvilken folkefest det har blitt. Samtidig skal vi aldri glemme at den første Priden var et opprør, og at det ikke var kommersielle aktører og bedrifter som sto først i linja da politiet ble jaget fra Stonewall inn i New York i 1969. Vi som nyter godt av kampene andre har tatt for oss skal aldri glemme hvem som gikk foran og sørget for at vi har kommet dit vi er i dag, sier Gjestvang.
I Oslo kan man allerede se regnbueflagg rundt om i hele byen. Oslo Pride er Norges største feiring av skeiv kjærlighet og mangfold. Arrangørene beskriver det som en ti-dagers festival hvor alle kan være akkurat den de er.
Regnbuen engasjerer og provoserer
Også kommersielle virksomheter har de siste årene tatt i bruk regnbuefarger i Pride-måneden juni. Mange bedrifter endrer blant annet logoen sin til regnbuefarger. Dette har skapt debatt.
– Ut fra reaksjonene i kommentarfeltene er det ingen tvil om at regnbuen både engasjerer og provoserer, og jeg er glad for å se aktører ta tydelig standpunkt når det gjelder grunnleggende menneskerettigheter, sier Gjestvang.
– Samtidig så må alle med regnbuefargede logoer være klare over at flaggingen forplikter, og at Pride ikke bare er en feiring man slenger seg med på fordi alle andre gjør det - men at støtte til denne menneskerettighetskampen også må skje på andre måter, og ikke minst gjennom hele året.
Gjestvang legger til:
– Folk er skeive hele året, og tar ikke pause fra å være seg selv når logoen går tilbake til sine vanlige farger.
Oslo-Pride arrangeres fra 17. juni til og med 25. juni. Pride-paraden går lørdag 25. juni.
