Thorvald, jeg kommer!

I et intervju med Dagsavisen sa jeg at jeg ikke ville gå i årets 1. mai-tog i protest mot ledelsen i Arbeiderpartiet. Jeg uttrykte også tvil om jeg skal opprettholde mitt medlemskap i partiet.

Årsaken var at regjeringen har overkjørt Oslo kommune, også Arbeiderpartiets medlemmer, fagforeninger jeg sympatiserer med og i tillegg sterke faglige begrunnelser fra tunge fagmiljøer som ønsker å beholde Ullevål sykehus. Min tanke var at liten oppslutning om årets 1. mai-tog ville være et kraftfullt signal til partiledelsen.

I et innlegg i Dagsavisen 27. april mener Thorvald Steen at jeg tar feil: Jo flere deltagere bak parolen mot nedleggelse av Ullevål, desto bedre. Han skriver at jeg trengs i toget og spør om vi skal dra sammen.

Thorvald, jeg har endret mening! Ikke minst min kone vil kunne bekrefte at det ikke skjer ofte. Men du har overbevist meg. Jeg stiller opp og håper at vi blir mange som kraftfullt kan markere vårt syn på at regjeringen valser over det lokale selvstyret og vanlige folk i Oslo. Jeg skal heller ikke melde meg ut av partiet. Vi skal kjempe til seier – jeg som fortsatt Ap-medlem. Vi lykkes med Aker sykehus. Vi skal lykkes med Ullevål.

La meg sitere et par linjer av et dikt av Per Sivle fra 1895 for å bygge opp kampviljen:

Heis os et rødt,

et flammende flag!

Heis det som merke

for sol og for dag!

Heis det for alle

som trodde og tror

at livet der kjæmper,

er livet der gror!

PS: Min feiring 1. mai starter alltid på Årvoll – til minne om at den 10. september 1941 ble de to første nordmenn, Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, etter en standrett dømt til døden og allerede samme ettermiddag skutt av tyskerne i skogen bak skytebanen på Årvoll.

Hansteen var leder av juridisk kontor i LO. Wickstrøm var klubbleder ved Skabo jernbanevognfabrikk. De ble holdt ansvarlig for «melkestreiken» to dager tidligere. Sammen med kamerater i min egen fagforening – Fellesforbundet – minnes vi og hedrer de som måtte bøte med livet.

Thorvald – møtes vi også der?