Far min sa en gang at det er uhøflig å gi råd til folk som ikke har bedt om det. Dette er et unntak.
Klimaet er riktig for det.
Mens vi venter på at miljøbyråkrater og -politikere skal oppdage at kapital- og markedskreftene ikke er konstruert for å løse klimaproblemene våre så raskt som nødvendig, kan det være greit å igangsette straksavbøtende, lokale tiltak. FNs siste klimarapport etterlyser nettopp det.
Konsekvensene av økende styrtnedbør i bystrøk, hvor de aller fleste av oss bor, må anses som hovedutfordringen. Finans Norge rapporterte om skadeutbetalinger på 30 milliarder kroner etter vær- og naturskader i 2020. Skadene relatert til styrtnedbør øker i antall.
[ Om få år vil det bli for mange lærere her til lands ]
Det samstemmer med meteorologenes spådommer: Voldsommere oppbygging av tordenskyer, best eksemplifisert i København 2. juli 2011: En eneste gigantsky (Cumulus congestus pileus) druknet bykjernen med 140 mm nedbør på fire timer. Normalen er 740 mm per år! Forsikringsselskapene blødde seks milliarder kroner etter åtti tusen skademeldinger. Men skyldes alt skyen? Nei. Byen har halve skylda.
Den må drikke mer. Og langsommere.
Tidligere miljøbyråd Lan Marie Berg og MDG/Ap-byrådet lovet i 2021 å plante hundre tusen trær på ti år i Oslo, alle innenfor byggesonen. Logikken er at trær skal være svært drikkfeldige. I gjennomsnitt koster det tjue tusen kroner å kjøpe, forberede og forbedre relevante vekstbetingelser og plante ett tre i en by. Budsjettrammen er altså to hundre millioner kroner.
Nå er det bare åtte år igjen, og så vidt jeg vet er det bare plantet et par tusen trær.
[ Har forsket på medieskandaler med kvinnelige politikere: Dette er dommen over Hadia-saken ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/PZ4O4TOKVRDS7JXCOFXSXDMPSI.jpg)
Her er hele 17 forslag til fortgang i saken:
1. Dropp lovnaden om å plante 100.000 trær innenfor byggesonen på ti år (eller altså åtte som gjenstår). Trær eldes tilnærmet lineært. Plantes 100.000 trær innenfor en så kort tidsramme, vil en eller annen stakkars bygartner om hundre år eller så, bli kjeppjaget ut av byen fordi hen begynner å felle de gamle, skrøpelige trærne før de omtrent samtidig faller i hue på folk. En slik plantemodell tilhører flatehogst-strategien i skogbruket. Spiker’n i kista: Det er ikke plass til hundre tusen trær innenfor byggesonen i Oslo. Ferdig snakka!
Nå står det to hundre millioner lovete kroner på miljøkontoen vår som kan fordeles over åtte år.
2. Riv opp asfalt og andre faste dekker over alt hvor det er mulig i byen, og helst litt til. Fjern pukk og søl. Fyll inn dugelige mengder egenprodusert kompostjord. Plant én million småplanter, aller helst stauder, som kommer igjen år etter år og krever minimalt av drift. Slike plantearealers evne til vannopptak er umiddelbar, innmari mye billigere enn rør, penere enn asfalten, renser lufta mer effektivt enn trær og drikker enormt mye mer. Fra første dag.
[ Gunhild Stordalen: – Det var kulturkrasj i stor skala da jeg møtte Petter (+) ]
Gi tilskudd på x kroner per kvadratmeter til alle som vil gjennomføre dette, eksempelvis halvparten av investeringsbehovet, slik det ble gitt x kroner til utskifting av gamle, gufne røykovner.
Budsjett: 50 millioner. Nå er det 150 millioner igjen.
3. Det aller meste av Oslos parker og deres aldrende trebestand er resultater av mer enn hundre år gamle opprustingsarbeider av byen. Parkene er heller ikke drenert, det aller meste er bygd på naturlig mark. Fjern plen over alt hvor det er mulig, og helst litt til. Plant noe annet som drikker mer.
Budsjett: 50 millioner kroner. Nå er det 100 millioner kroner igjen.
4. Kast modellen New Public Management dit den hører hjemme: På søppeldynga, ikke for resirkulasjon, men for destruksjon. Gjenopprett Oslo Parkvesen, ansett sentral bygartner, del opp byen i fornuftige forvaltningsområder, eller roder som vi kalte dem før de visnet av NPM-gifta.
Budsjett første år: 50 millioner kroner. Videre drift er ellers noe annet enn investeringsbudsjett. Nå er det 50 millioner igjen.
5. Utvid Oslos treplanteskole på jordene i Sørkedalen til det femdobbelte. Ansett fem planteskolegartnere, og forny maskinparken som antagelig ble kjøpt på et loppemarked i 1972. Kjøp inn ti tusen små trær av alle mulige slag, med åpne øyne for at mer av ukjente arter vil trives godt i et kommende varmere klima. Plant dem i 2030 i parker mellom aldrende trær som er i ferd med å forlate livet. Fortsett med den modellen til år 2200 - og videre.
Budsjett første år: 25 millioner kroner. Nå er det 25 millioner igjen.
6–16. Velg ytterligere ti tiltak til 25 millioner kroner. Det er en jungel av valgmuligheter. Bare spør en parkgartner.
17. Overskrid investeringsbudsjettet med halvparten av en tilsvarende prosentandel som gjennomsnittet av alle andre kommunale overskridelser de siste ti årene.
Voila: En klimatilpasset by på plass på åtte år mens vi venter på at politikere og byråkrater skal oppdage at markedet de tror på ikke agerer så raskt som nødvendig.