Synd for fuglene?

En million arter er truet av utryddelse, og ti prosent av verdens plante- og dyrearter er nærmest utryddet.

Utryddelsen av arter skjer 10–100 ganger raskere enn naturlig, advarte FNs naturpanel IPBES i 2019. Anledningen var den første globale rapporten om naturens helsetilstand.

I etterkant har vi fått vite at 600 millioner hekkefugler i Europa har forsvunnet siden 1980. Her hjemme viser den ferske utgaven av rødlista, lista over arter som er nær truet eller truet, at hele 40 prosent av hekkefuglene på det norske fastlandet har funnet veien dit.

Tallene viser hvordan vi mister natur og naturmangfold i et enormt omfang, til tross for målsettinger om det motsatte. Siden det er måten vi bruker arealene på som er den største trusselen, må vi tenke helt nytt om arealbruk og naturbruk (jordbruk og skogsdrift).

Synd for fuglene, tenker du kanskje når du stadig hører om at fuglene forsvinner. Men nedgangen i fuglebestandene er et problem for oss fordi alt naturen gir og gjør for oss gratis, er under sterkt press.

Fugler er gode indikatorer for naturens tilstand, og ved å bevare habitater og økosystemer som er viktige for fugler, bevarer vi i tillegg et mye bredere spekter av naturmangfold på en effektiv måte. Fugler er budbringerne, og de synger et klart budskap.

Naturen som utgjør fremtidens basis for velferd og økonomi er i fare. Naturbevaring og klok arealpolitikk må bli sett på som en lønnsom investering, og ikke heft. Allerede går 10 prosent av verdensøkonomien tapt som følge av forringede økosystem, og ødelagt natur påvirker 3,2 milliarder mennesker negativt.

En nullvisjon i tap av arters leveområder er det vi trenger. Det betyr arealnøytralitet etter samme mal som karbonnøytralitet. Høye avgifter på arealbruk inspirert av prinsippet om at «forurenseren betaler» er ett av mange spor å forfølge.

De som prøver å innbille deg at innovasjon og teknologi kan løse problemene våre, farer med et falskt budskap. Innovasjon og teknologiske nyvinninger er ikke oppfunnet som en del av et grønt skifte, men har fulgt oss siden tidenes morgen.

De siste 150 årene har utviklingen på feltet vært enorm, med økt materiell levestandard som resultat. Naturtapet, med 60–70 prosent tap i verdens fugle- og dyrebestander, er medaljens bakside. Dette har først og fremst skjedd de siste 40 årene.

Til tross for en enorm effektivisering, som gjør at vi kan lage langt flere forbruksvarer for en viss mengde energi nå enn tidligere, har ikke dette ført til en grønn revolusjon, men tvert imot trengt oss inn i det hjørnet vi står i.

Handlingsrommet for å bedre situasjonen er enormt. Det er slett ikke umulig å snu utviklingen, men man må prøve å lykkes for å kunne få det til. At forholdene i norsk natur forverres år for år, viser at tiltak for natur ikke har den prioriteten som trengs. Isteden får vi stadig servert svulstige ideer om nye, mer naturvennlige og mer bærekraftige måter å produsere mat og energi på. Ofte viser det seg at ideene ikke har et grunnkonsept som ivaretar naturen, og at kunnskapsgrunnlaget som skal sikre tilstrekkelige naturhensyn mangler.

Europas overdrevne satsing på bioenergi truer nå naturmangfold og klima fordi eldre, verneverdige skoger hogges. 79 prosent av EUs skogsområder er truet av et for høyt uttak av disse fornybare ressursene. Også i Norge ser vi at næringsinteresser er så sterke at de går utover en langsiktig planlegging av grønn økonomi som er i tråd med internasjonale og nasjonale miljømål.

Landbasert oppdrett i viktige leveområder for fugler og andre medskapninger og en forhastet satsing på havvind er to dagsaktuelle eksempler. Økologisk bærekraft innebærer at man ikke forringer naturressursene i et langsiktig perspektiv. Intet mindre – smak litt på begrepet. Naturen kan ikke fortsette å gå i minus hele tiden, det blir et regnskap som ikke går i hop og regningen plasseres hos dem som kommer etter oss. Dagens barn og unge har all grunn til å være bekymret og opprørt.

Teknologi og innovasjon kan under visse forutsetninger være med på å løse klima- og naturkrisa, som er skapt gjennom tilgang på store mengder billig fossil energi. Denne energien har gitt oss muligheten til den ekspansive livsførselen vi i dag har, der også uttaket av fornybare ressurser knyttet til naturbruk opplagt er ute av kontroll til skade for fugle- og dyrebestander og naturens klimaregnskap.

Det er ikke nye intelligente løsninger som vil føre oss ut av hengemyra, men en total endring i mentalitet. Når vi tar innover oss at mange små inngrep til sammen og over tid blir store, kan vi lage løsninger på problemet.

Dersom teknologi fjerner oss fra naturens rytme, variasjoner, sårbarhet og absolutte begrensninger blir deler av løsningen en del av problemet. Et paradigmeskifte i vårt forhold til naturen må komme, slik FNs naturpanel og klimapanel etterlyser. Da er det ikke gitt at en fornybar tidsalder kan erstatte den fossile på en bærekraftig måte uten at vi også reduserer forbruket radikalt. Tvert imot, det meste taler for at det er her skoen trykker.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen