Innenriks

Regjeringen sår tvil om antallet rovdyr

– Jeg tror vi har den beste overvåkingen av rovdyr i verden, sier Jonas Kindberg, leder av Rovdata. Likevel er ikke regjeringen fornøyd, går det fram av regjeringsplattformen til Ap og Sp.

Den nye regjeringen skal føre «en mer restriktiv rovdyrpolitikk» og vil utrede lavere bestandsmål for både ulv og bjørn. Disse fire ulvene tilhørte Letjennareviret i Elverum og ble skutt i januar i fjor.

I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at «det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk», og varsler blant annet mer effektiv jakt på jerv og utredning av lavere bestandsmål for både ulv og bjørn.

Regjeringen vil dessuten «gjennomføre en bedre og sikrere telling av de ulike rovdyrbestandene.»

– Vi vet ikke hva regjeringen har i tankene med dette, sier Kindberg.

– Det er ingenting som tilsier feil ved våre tall. Alle metoder er vitenskapelig gransket, og det skjer en kontinuerlig forbedring og utvikling av metoder.

Mange følger med

Rovdata ble etablert 1. oktober 2010 og har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Overvåkingsprogrammet skal «sikre at kartlegging og overvåking av rovvilt blir utført på best mulig måte og likt over hele landet». Det omfatter nå gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn.

Innsamlingen av data gjøres blant annet av Statens naturoppsyn, Høgskolen i Hedmark, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Fjelltjenesten i Nord-Norge, Fjellstyrer og bygdeallmenninger og privatpersoner.

Kindberg tilføyer at det også brukes viltkameraer i overvåkingen, og at det nå gjennomføres opptil dobbelt så mange DNA-analyser som for 6-7 år siden.

Over bestandsmål

Det alle disse aktørene har samlet inn av informasjon om rovdyrene, har Rovdata sammenfattet slik:

Ulv: Det ble født flere kull med valper i 2020 enn antallet Stortinget har bestemt: 8,5 mot bestandsmålet på 4-6 (kull i revir på grensa mot Sverige regnes som halve kull).

Gaupe: Bestandsmålet er 65 årlige familiegrupper. Beregninger i år viser at antallet nå er 67 familiegrupper, altså to flere enn målet.

Jerv: Stortinget har bestemt at det årlige antallet valpekull skal være 39. Også her ligger man over målet, med 60 valpekull i år.

Brunbjørn: Her ligger man under det nasjonale målet om 13 ungekull i året. I fjor ble det estimert 8,5 kull.

Kongeørn: Stortinget satte i 2004 et nasjonalt bestandsmål for hekkende par på nivå med hva det var da, mellom 850 og 1.200 par. Mellom 2015 og 2019 ble det anslått at det var mellom 914 og 1.145 områder med kongeørn. «Dagens bestand vurderes som stabil og innenfor Stortingets nasjonale mål», skriver Rovdata om dette.

I fjor ble det registrert langt færre nye kull med bjørnunger enn hva som er det nasjonale målet. Likevel mener regjeringen at det bør utredes et lavere bestandsmål for bjørn. Disse ble fotografert i Våler i sommer.

– Tyder på mistillit

Selv om Rovdata konstaterer at det er flere ulver, gauper og jerver enn det bestandsmålene tilsier, har ikke Foreningen våre rovdyr noe å utsette på metodene som brukes for å skaffe seg oversikt over antallet rovdyr i norsk natur.

– Rovviltovervåkingen i Norge er en av de beste i verden. Rovdata gjennomfører avanserte DNA-analyser og har særdeles god kontroll på rovdyrbestanden i Norge, sier Ingvild Elise Ihle, rådgiver i foreningen.

Hun stiller derfor spørsmål ved motivasjonen til regjeringen for å ville «gjennomføre en bedre og sikrere telling av de ulike rovdyrbestandene.»

– Regjeringsplattformen tyder på mistillit til dette gode systemet, noe som er svært uheldig, sier Ihle.

– Hvis regjeringspartiene har hatt innsikt i forskningen som foreligger, er det ikke mindre enn oppsiktsvekkende at de fører opp punktet om bedre overvåking i sin regjeringsplattform, mener hun.

– Den beste i verden

– Vi har også Fagrådet, med medlemmer oppnevnt av Klima- og miljødepartementet, påpeker Jonas Kindberg i Rovdata, om hvordan rovdyrene følges opp i dag.

Mandatet til Fagrådet for nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, er å «gi anbefalinger om utviklingsbehov, presiseringer i metodikk og gjennomføring av overvåkingen som bidrar til å forbedre datagrunnlaget», ifølge Klima- og miljødepartementet.

Fagrådet skal også «legge vekt på å vurdere organiseringen av overvåkingsarbeidet, herunder om lokal involvering i arbeidet er tilstrekkelig for å redusere datakonflikter».

Fagrådet har medlemmer fra NTNU, NIBIO, Lunds Universitet, Länsstyrelsen i Jämtland län og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). Det ledes av professor Henrik Andrén ved SLU. Han har forsket på rovdyr, spesielt gaupe, blant annet for finne ut hva som påvirker reproduksjon og dødelighet.

– Jeg er enig med Jonas Kindberg i at Norge og Sverige har den beste rovdyrovervåkingen i verden, sier Andrén.

Gaupe er også blant rovdyrene som overvåkes og jevnlig fanges opp av kamerafellene til Norsk institutt for naturforskning.

– Gir korrekte resultater

Han viser til at overvåkingen omfatter et område på 840.000 kvadratkilometer, altså hele Norge og Sverige til sammen.

– Noe lignende skjer ikke noe annet sted i verden, påpeker Andrén.

– Vi har testet overvåkingen på flere ulike vis og resultatene har vist seg å være robuste, fortsetter han.

– Hva tenker du om at regjeringen vil «gjennomføre en bedre og sikrere telling av de ulike rovdyrbestandene»?

– Jeg har ingenting imot å enda en gang forklare og kanskje teste ut andre metoder for å forbedre overvåkingen av rovdyr. Det er en stadig pågående prosess. God kunnskap om overvåkingsmetodene er viktig på alle nivåer, svarer Andrén.

– Selv om du er best i verden til å løpe 100-meteren, kan du forbedre deg, sier Jonas Kindberg om dette.

– Men hva regjeringen har tenkt seg, vet jeg ikke.

– Kan bety utryddelse

Ingvild Elise Ihle i Foreningen våre rovdyr, er svært skeptisk til regjeringens planer for rovdyra våre, slik de framkommer i Hurdalsplattformen.

– Vi frykter i aller høyeste grad lavere bestandsmål enn i dag. Vi vet allerede at dagens bestandsmål holder de store rovdyrene nede på et absolutt minimumsnivå, sier hun.

– Bjørn og ulv er kategorisert som sterkt og kritisk truet i norsk natur. Spesielt bjørn har lang reproduksjonstid, altså at de føder få unger og går sammen med ungene i lang tid. Det er derfor kritisk om bestanden skal reduseres enda mer. Norge har aldri nådd bestandsmålet for bjørn, og Hurdalsplattformen vil gjøre dette enda vanskeligere, stikk i strid med politisk vedtatte mål, fortsetter Ihle.

– For ulv praktiserer Norge en forvaltning som medfører at det omtrent ikke tillates ulver som streifer utenfor ulvesonen. Kvoten på ulv som kan felles utenfor ulvesonen er høyere enn antallet som finnes der. Når vi også vet innavlsgraden på ulv i Norge, utgjør derfor en mer restriktiv rovviltpolitikk er reell fare for ulven i norsk natur.

– Forslagene kan bety en utryddelse av ulv og bjørn i Norge.

Regjeringen vil også «effektivisere lisensjakt på jerv med mer moderne jaktmetoder.»

– For tidlig å svare

Dagsavisen har spurt politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet om hva som er feil med dagens telling av rovdyr og hvordan de vil «gjennomføre en bedre og sikrere telling» av dem. Vi har også spurt om hvilke «mer moderne jaktmetoder» på jerv som kan være aktuelle, og hvem som skal utrede reduksjonen av bestandsmålene for ulv og bjørn.

Vi har fått følgende tilbakemelding per e-post fra statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp):

«Regjeringen vil føre en mer restriktiv og effektiv rovdyrpolitikk. Av regjeringsplattformen framgår flere punkter regjeringen ønsker gjennomført eller vurdert. Vi skal nå sette i gang et arbeid for å finne best mulige løsninger i oppfølgingen av de enkelte punktene. Noen av punktene vil, som det fremgår av regjeringsplattformen, også kreve nærmere utredning. Det er ennå for tidlig å svare på hvem som skal gjennomføre utredninger eller hvordan hvert enkelt punkt skal løses konkret. Vi vil sammen med Miljødirektoratet vurdere hvordan vi kan nærme oss bestandsmålene slik at vi unngår større konflikt.»

Heen skriver også at «regjeringen understreker at forvaltning av rovvilt skal skje innenfor rammene av Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven, rovviltforlikene og andre relevante føringer fra Stortinget.»

Slik er bestandsstatus for de fire store rovdyrene og kongeørn. Illustrasjon: Rovdata

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen