Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er døde etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 skadet.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet byen, og folk ble bedt om å ta tilflukt.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
Debatt
Uretten som rammer jenter
Covid-19 kan forårsake ti millioner ekstra barneekteskap de neste ti årene. Vi kan gjøre noe med det.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I Vest-Bengal i India kunne covid-19 ført til at 15 år gamle Amina ble giftet bort mot betaling for å redde familiens økonomi. Det var faren som gikk for denne løsningen, men heldigvis tok moren affære. Hun kontaktet en lokal hjelpeorganisasjon og fikk hjelp til å stoppe giftermålet. Amina fikk fortsette på skolen.
Dette er et vellykket eksempel på at hjelpearbeid nytter.
Problemets omfang og natur
Søndagens TV-aksjonen gikk til bekjempelse av barneekteskap. Ifølge Plan International Norge blir om lag 12 millioner jentebarn – altså under 18 år – giftet bort hvert år. Av alle kvinnene som lever i dag, ble 650 millioner giftet bort som barn.
Covid-19 har gjort situasjonen desto verre. De siste årene har vi sett en reduksjon i antall barneekteskap, men covid-19 bremser reduksjonen betydelig, nå og i de kommende årene. Det anslås at viruset vil forårsake ti millioner ekstra barneekteskap de neste ti årene. Dette skyldes særlig stengte skoler og familier uten tilstrekkelig inntekt. Ei bortgiftet jente er én mindre munn å mette for foreldrene, og brudeprisen hjelper også, altså at mannens familie betaler for jenta.
Problemet rammer hver enkelt jente hardt. Noen gutter rammes også, men konsekvensene for gutter er mildere. For jentene kan ekteskap innebære voldtekt som en del av hverdagen, ofte med graviditet som følge. Yngre jenter – under 15 år – har større risiko for å bli utsatt for fysisk eller seksuell vold fra sin ektemann. Barneekteskap er ofte tvangsekteskap, og FNs arbeidsorganisasjon (ILO) definerer det som en form for moderne slaveri.
Kroppen til et barn er ikke utviklet til å klare påkjenningen en graviditet er på kroppen. I mellominntektsland er graviditet og fødselskomplikasjoner en vanlig dødsårsak for jenter under 20 år. Når mor er under 20 år, er også risikoen for dødfødsel 50 prosent høyere.
Dersom jenta som giftes bort, ikke får helseplager som følge av graviditet og fødsel, er det uansett sannsynlig at utdannelsen avbrytes. Ofte er det graviditet som er årsaken til at jenter slutter å gå på skolen. Dermed øker sannsynligheten for et voksenliv i fattigdom: For hvert år ei jente går på ungdomsskolen, øker inntekten hennes senere i livet med 10–20 prosent.
Dette gjøres
Arbeidet mot barneekteskap foregår på spesielt to nivåer: Systemnivå og individ- eller familienivå.
Systemnivået handler om statens ansvar og de økonomiske rammevilkårene for de fattigste. På dette nivået er det tre viktige virkemidler mot barneekteskap: Skole, fattigdomsreduksjon og rettighetsarbeid.
Når det gjelder skole, er det slik at ei jente som går på skole anses å være produktiv ved at hun utdannes og vil kunne skape en tryggere fremtid for seg og sine, ikke minst for foreldrene når de blir gamle eller syke. På skolen opplever hun også at det normale for barn er nettopp å gå på skole, ikke å gifte seg. Skolen kan også være læringsarena når det gjelder rettigheter.
Fattigdom og barneekteskap henger nært sammen. Det å skape inntektsmuligheter og gi gratis helsehjelp reduserer fattigdom. Sykdom eller en ulykke kan dømme et menneske til å bli værende i fattigdom. Det gjelder å ta bort de økonomiske insentivene til å gifte bort jenta si
Myndigheter i hvert enkelt land plikter å ivareta menneskerettighetene – herunder barns rettigheter. Hjelpeorganisasjonene jobber med å opplyse lokale myndigheter om hva dette innebærer. Retten til skolegang og deltakelse i beslutninger som angår dem selv er rettigheter som reduserer risikoen for å bli giftet bort som barn. Derfor bruker hjelpeorganisasjoner krefter på å snakke med og kurse lokale myndigheter for å gjøre dem oppmerksomme på hvor skadelig det kan være for et barn å gifte seg.
På individ- og familienivå jobber organisasjonene gjennom samtaler, møter, kurs og ungdomsklubber i lokalsamfunnene. På den måten kan organisasjonene nå fram til enkeltpersoner og familiene til de utsatte jentene. Et vellykket eksempel er da HimalPartners partnerorganisasjon klarte å forhindre at jenta Kismati i Kapilvastu i Nepal ble giftet bort på grunn av familiens dårlige økonomi. Kismati var medlem av en ungdomsgruppe drevet av en lokal hjelpeorganisasjon, og da lederne i ungdomsgruppa fikk høre hva Kismatis foreldre hadde bestemt, kontaktet de foreldrene. Etter flere samtaler kom de frem til en løsning hvor den økonomiske belastningen på foreldrene ble redusert. Slik kunne de la Kismati fortsette på skolen. Dette er altså arbeid som nytter.
Det virker
Målrettet arbeid på både systemnivå og individnivå har ført til konkrete resultater. De siste ti årene har verden sett en nedgang i barneekteskap på 15 prosent, ifølge UNICEF. Det tilsvarer at 25 millioner barn ikke trengte å gifte seg, men kunne fortsette sin skolegang og dermed øke sannsynligheten for å klare å kjempe seg ut av fattigdom.
Uten at organisasjonene allerede er til stede lokalt og er kjent blant befolkningen, har ikke jentene, mødrene og fedrene noe sted å henvende seg for å søke råd når den eneste løsningen på familiens problemer ser ut til å være barneekteskap.
Undertegnede representerer sammenhenger som på ulike måter står sammen med de som arbeider internasjonalt mot barneekteskap.
