Debatt

Formuefurting og trygdekrim

Er det noe som skiller rikingene og stortingsrepresentanter fra andre, er det at de har all verdens ressurser til å finne ut av ting.

Er det noe som skiller rikingene og stortingsrepresentanter fra andre, er det at de har all verdens ressurser til å finne ut av ting, skriver Marit Figenschou.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I den senere tid har vi fulgt Bjørn Dæhlies ferd mot nord. Skituppen pekte mot en liten kommune i Vesterålen. Forelskelsen var ikke et vanlig hus fra sekstitallet, men ordførerens høylytte rop:

«Heia, alle milliardæra. Fløtte du hit blir du enda rikar».

Lovnaden om lavere eiendomsskatt og formueskatt smurte adrenalin på kuleramma. I marsjfart dro han og sju andre milliardærer til «Norges Monaco» – Bø i Vesterålen. For hva gjør man ikke for å få en kjendis til bygda.

Man trenger ikke videregående engang for å skjønne at senker man skatten, blir det mindre penger i kassa og at kommunen egentlig sagde over greia den satt på. No problem, sa en gavmild Erna Solberg og sendte mine og dine penger og pustemaskin til Bø.

Livredning og førstehjelp på skattesåret til kommunen.

Nylig har vi blitt kjent med en annen riking. Den søkkrike laksemilliardæren Gustav Witzøe. Også han plages av for mye formuesskatt. Norges sjette rikeste sier at han ikke har penger i madrassen til å betale formuesskatt. Til akkurat det kunne hele Norge lett nikka på seg en nakkesleng. Skatteskallen på Witzøe verker. Han har funnet fram globusen og vurderer å bli skatteflyktning i utlandet.

Witzøe omtaler formuesskatten som «en beskatning på at du bor i Norge». Visst faen! Og en viss balanse må det være. Er du rik, så betaler du mye skatt. De siste månedene har vi takka Gud for nettopp det – at vi bor i Norge. Viruset viste oss selveste premisset for å bo i et av verdens beste land, beste helsevesen, gratis skole, effektivt vaksinesystem, og så videre.

Laksemilliardæren har ikke gjort noe galt, men har først skatteproblemet borra seg inn i kraniet, er det ikke lett å slippe taket. Før Witzøe passerer grensen til Strømstad er det på tide å trykke på hornet og minne fyren om at han er blitt steinrik på grunn av felleskapets eiendom. Havet! Fritt sitert etter Trond Viggo Torgersens rolle som fisker - og bedre kan det ikke sies: Ka’ sku du ha gjort uten havet, kor sku du ha pessa da!

Merkelappen snylter er limt i panna på oss som går på trygd.

Utspekulert, lat, unnasluntrer og dum. Det har gått en tid siden det ble oppdaga at trygda folk hadde blitt bura inne for urettmessig å ha fått utbetaling fra Nav. De hadde tatt seg en tur over grensen for å besøke en syk mor, brukt passet i god tro. Da det ble oppdaga at de hadde vært utenlands, ble det månelyst. Å «legge seg flat», «visste ikke», «beklage», «lei seg» og villig til «å ta konsekvensene» er neppe loggført i Nav-mappene deres.

Som følge av manglende kompetanse på liten skrift, ble statusen omgjort fra snylter til kriminell over natta. Først når det ble slått fast at de trygda ikke hadde gjort noe galt, ble fengselsportene slått opp og trygdede fikk komme ut. Kompenseringa for feil saksbehandling har tatt tid. De trygdede må gå rettens vei for å få erstatning. Det er altså lettere å bruke penger på kåte ordførere som vil ha kjendiser til bygda enn å rette opp feil staten selv gjør.

På Stortingets regnskapskontor har de mange ganger oppdaga representanter med sultne øyne da de fylte ut reiseregningen. Og oppførte feil bostedsadresse. Og ikke alle som har fått etterlønn, skulle hatt det. Nå er det oppvask igjen. Fratrekk på skatten eller ikke.

Stortingsrepresentanter og statsråder som sliter. Er det en ting vi har felles, er det det med liten skrift og unntaka fra den store skriften. Men det er forskjell på statsråder og alle oss andre. Er det noe som skiller rikingene og stortingsrepresentanter fra andre, er det at de har all verdens ressurser til å finne ut av ting. For forræderske og frekke er ikke stortingspolitikere eller statsråder eller mennesker generelt.

Men mennesker. Noen får utslett av liten skrift i personalhåndbøker, standarder og reglement.

Men det er altså ikke bare livet på toppen som er tøft! Nådeløst rykka nylig tre kassebiler med åtte til ti væpnet politi til en bolig og kasta ut Mohamed Jama og familien på fem ut av en bolig fordi han tjente 15.000 kroner for mye for å ha rett på kommunal bolig.

Summa sumarum: Har man penger er det lettere å finne løsninger, et gult hus i Bø eller første fly til en øy i et annet land. Det er forskjell på folk. Fra glasshuset er det lett å kaste stein. Det er ikke så nøye med hvem som kaster og hvilket glasshus man sitter i. Steinene har denne gangen truffet Stortinget og statsråder så det suser. Det går an å bli skuffa over mennesker, men mennesker er ikke dumme. De trenger hjelp – fra personalkontoret. Men det kontoret har ikke mange som går på trygd.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen