Debatt

Hvor blir pasientene raskest friske?

Hvis du skal bli kvitt indre støy, hjelper det ikke med ytre støy.

Naturen er det frihet – frihet fra støy, og med ro og rom for fokus på det overordnede – stabilisering og tilfriskningsprosessen, skriver innleggsforfatterne. På bildet: Flyfoto av Gaustad Sykehus, Rikshospitalet.Foto: Cornelius Poppe / NTB
I naturen er det frihet – frihet fra støy, og med ro og rom for fokus på det overordnede – stabilisering og tilfriskningsprosessen, skriver innleggsforfatterne.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Se for deg at du er dypt deprimert, manisk, psykotisk eller i en annen akutt livskrise. Du har behov for å legges inn i psykisk helsevern.

Du blir lagt inn i et blokkbygg. Det er et kort blikk over til neste blokk.

På lufteturene hører og ser du biltrafikk, til og med fra en motorvei. Det er knapt grøntområder på sykehusområdet, og det er et godt stykke å gå for å komme til en park eller turstier i skogen.

Nye Aker er et slikt sted.

Eller at du blir lagt inn i en teglsteinsbygning midt i et grøntområde. Trærne og det vakre kulturlandskapet roer deg mentalt. Du har utsyn, men lite innsyn. På akuttposten tar personalet deg med ut på en tur i frisk luft, og dere tusler gjennom sykehusets egne skogsområder.

Gudrun Breistøl, Erfaringskonsulent på Lovisenberg Diakonale Sykehus, klinikk for psykisk helse og rus, og Cecilie Busch, Brukerkonsulent i NORMENT.
Gudrun Breistøl, Erfaringskonsulent på Lovisenberg Diakonale Sykehus, klinikk for psykisk helse og rus, og Cecilie Busch, Brukerkonsulent i NORMENT.

Når du er frisk nok til utgang alene, går du deg en tur og hilser på hestene. Etter hvert får du utvidet utgangstiden, og den benytter du til fysisk stimuli på ubegrensede stier – for Nordmarka er bare en kort spasertur unna.

Gaustad sykehus ligger på et slikt sted.

I naturen er det frihet – frihet fra støy, og med ro og rom for fokus på det overordnede – stabilisering og tilfriskningsprosessen. Naturen gir gode, naturlige impulser, og flere av pasientgruppene på døgnposter har et stort behov for relasjonsbyggende samtaler, også på luftetur med personalet. Det er forskjell på å ha samtaler på en skjermet beliggenhet ved skogen kontra på en trang sykehustomt med trafikksus og langt til friområder.

Hvor er det faglige grunnlaget for å legge inn personer med psykiske lidelser på en støyutsatt, trang sykehustomt fremfor naturtomt? At tilfriskning skjer bedre og raskere i rolige, naturnære omgivelser støttes av forskning.

Forskere har kalt dette Therapeutic landscapes og Healing landscapes. Nærhet til grøntområder er funnet å bidra til et lavere stressnivå og redusert symptomtrykk for depresjon og angst.

I en studie fra 2013 om pasienters erfaringer med å være innlagt var konklusjonen: «Pasientene mente at naturen var et betydningsfullt sted for opplevelse av frihet og ro. På den måten fikk de også beveget seg og brukt kroppen. Omgivelsene bidro til å flytte oppmerksomheten mot noe annet enn dem selv. Der kunne de også oppleve fellesskap med andre».

Hvis du skal bli kvitt indre støy, hjelper det ikke med ytre støy i tillegg.

En annen undersøkelse fra 2008 viste at «psykiatriske institusjoner preget pasientenes liv på en gjennomgripende måte, selv under opphold på mindre enn tre måneder. Stedets beliggenhet og fysiske omgivelser beskyttet pasientene fra omverdenen».

Når du er pasient på en psykiatrisk institusjon og befinner deg i en livskrise, har du behov for ro og hvile.

Og for pasienter som er psykotiske eller maniske, er skjerming fra omgivelsene et av de viktigste tiltakene helsepersonell iverksetter på døgnpostene. Rapporter fra Sivilombudet fremhever også tid og aktiviteter på uteområder som viktig.

Hvis skjerming er tiltaket, bør ikke da sykehusets omgivelser underbygge dette?

Det blir brukt som argument for Aker at sammenslåing av somatikk og psykiatri har store gevinster. Tid og kostnader til somatiske undersøkelser av psykiatriske pasienter har derimot vist seg begrensede, og uansett er god behandling for grunnlidelsen det sentrale.

I en sårbar fase på psykiatrisk institusjon ønsker heller ikke vi pasienter å overraskende møte bekjente fra somatiske avdelinger. Åpenheten – la oss få kontrollere den selv.

Det er velkjent at arkitektur stimulerer hjernen. Vi brukere setter, som andre, pris på vakre omgivelser. Gaustad har vakre, gamle klassiske bygninger som utgjør en liten landsby med god plass mellom byggene. Om man ser bort fra den skyggefulle delen av asyl-historien, har den positive siden av asyl-tankegangen fortsatt mye for seg.

Gaustad har i tillegg lange tradisjoner for å behandle personer med psykiske lidelser med opphold over kortere og lengre tid, noen ganger år. De fysiske omgivelsene på Gaustad gjør stedet til førstevalget for plassering av døgnposter – her har OUS muligheter til å modernisere de eldre byggene innvendig samt bygge nytt på deler av tomten – alloker budsjettmidlene dit.

Pasienter som legges inn i psykisk helsevern skal tilbake til samfunnet. Enten det er til jobb eller å mestre uførhet, på vei tilbake til jobb eller frivillig arbeid. En døgninnleggelse, som i seg selv er så kostbar for samfunnet, bør for alles del tilrettelegges for at pasientene blir mest mulig friske.

Hva pasientene får ut av oppholdet, har betydning for å unngå reinnleggelser.

Og reinnleggelser gagner verken pasienter, pårørende eller samfunnsøkonomien. Med Nye Aker mister døgnbehandling muligheten for den rammen som er så viktig for psykiatriske pasienter; rolige, vakre omgivelser. Dette tilbyr Gaustad.

Det avgjørende spørsmålet for hvor vi skal legge psykiatriske døgninnleggelser for Nye OUS blir med dette: Hvor blir pasientene raskest og mest friske?

Alle politikere og Helse Sør-Øst RHF, kan dere se at vår løsning vil gagne både pasienter, pårørende og samfunnsøkonomien? Det er ikke for sent!

Powered by Labrador CMS