Oslo

Til angrep på høye lisenspriser i norsk idrett: – Pengene går fra bredden til toppen

Idrettsbyråden refser Raja og Kjøll: Krever lavere pris for ungdom som spiller håndball.

Portrettbilde av Omar Samy Gamal

Idrettsbyråden i Oslo går til frontalangrep på norske idrettstopper.

I et debattinnlegg i Dagsavisen tirsdag anklager Omar Samy Gamal (SV) både kulturminister Abid Raja (V) og idrettspresident Berit Kjøll for ikke å ha tatt tak i de høye lisensavgiftene håndball-ungdom må betale for å få være med å spille.

Høye priser

Standardlisensen for ungdom over 15 år koster ifølge håndballforbundets nettsider 1555 kroner i året. Med utvida forsikring kan det koste opp mot 2665 kroner, mens den billigste koster 1170. Lisensen må betales for at man i det hele tatt skal få satt sin fot på parketten i kamp.

– Barn og unge skal ikke betale så mye penger, uansett om det er dyrt å drive. Pengene går fra bredden til toppen, sier Omar Samy Gamal.

– Får de ikke nok sponsorinntekter, så får de heller justere ambisjonene sine. Da får håndballandslaget få mindre samlinger. Færre middager. Sove i idrettshaller som ungene gjør. Men ikke send regninga til breddeidretten, sier han.

Samy Gamal mener det bør koste maks 300 kroner. Du kan lese svaret fra håndballpresident Kåre Geir Lio nederst i saken.

Barn trener håndball i Linderudhallen.

58 millioner til forbundskassa

I debattinnlegget skriver byråden at Håndballforbundet i 2018 tjente 58 millioner kroner til forbundskassa på lisenser.

«Dette er umoralsk og det er i strid med idrettens verdier», avslutter han innlegget.

Samtidig er byråden klar på at håndballisensen bare er ett eksempel.

– Man ser høye lisenser i andre idretter og, sier han.

– Håndballen er verst i klassen. Men hvis noen andre idretter føler seg truffet er det kanskje på tide å ta debatten der også. Dette er idrettspresidentens ansvar, sier han.

Han peker også på idrettsminister Abid Raja (V).

– Han har vært mer opptatt av OL og å hoppe over hekker enn av breddeidretten. Men han må også utfordre idretten på disse kostnadene. Det skulle jeg ønske vi hadde en kulturminister som gjorde, sier Omar Samy Gamal.

Vil ha felles forsikring for norsk idrett

Også Oslo Idrettskrets vil kjempe for lavere lisensavgifter både i håndballen og resten av idretten.

– Vi har jobba veldig mye med kostnadsnivået i Oslo-idretten. Mitt mandat fra Kretstinget er å arbeide med å få ned økonomi som barriere for barn og unge, sier styreleder Sveinung Oftedal i Idrettskretsen til Dagsavisen.

– Dette er en sak vi i norsk idrett bør diskutere mer, sier han.

Oftedal tar til orde for en billig felles forsikringsgrunnpakke for norsk idrett. Den kan være organisert fra Idrettsforbundet sentralt, og bør betales av klubbene og ikke enkelt-utøverne, så klubbene kan betale for de som ikke har råd selv.

– Jeg tror det kunne vært til hjelp for alle særidrettene, sier Oftedal.

Både lisensprisene og forsikringsbehovene er veldig forskjellige i de forskjellige idrettene. Og i dag kan hvert enkelt særforbund selv bestemme hvordan de organiserer forsikringer og lisenser.

– Håndball må få lov til å bestemme hvordan de skal gjøre det, men det er viktig at alle særidrettene utfordres på dette. Det kan ikke være sånn at de som ikke kan betale må stå utenfor, sier Oftedal.

– Hvem har ansvaret for å rydde opp?

– Jeg vil kaste ballen til Idrettsstyret. Særforbundene bestemmer dette selv, men hvis idrettsstyret finner en modell som forbundene kan bruke tror jeg det vil være en stor fordel. NIF bør plukke opp den tråden, sier Sveinung Oftedal.

En av mange kostnadsdrivere

Hele norsk idrett er opptatt av tiltak som skal bidra til å redusere barrierene i idretten, skriver idrettspresident Berit Kjøll i en epost til Dagsavisen.

Lisenser er en av mange kostnadsdrivere i idretten. Utstyr, reiser, treningsavgifter og påmeldingsavgift til cuper og arrangementer er andre eksempler, skriver hun.

Kjøll påpeker likevel forskjellene i risko for skader i forskjellige sporter.

– Når det gjelder lisens- og forsikringskostnader foreligger det kostnadsforskjeller mellom de enkelte idrettene, blant annet på grunn av ulik risiko forbundet med utøvelse av den enkelte idrett.

Idretten har et felles ansvar for å iverksette målrettede tiltak som bidrar til å redusere kostnaden for å delta i idrett. Her opplever jeg at de fleste idrettslagene har gode og smidige ordninger som gjør at enkeltutøvere som trenger hjelp til å dekke kostnader ved deltakelse i idretten får denne hjelpen, og uten at slike støtteordninger oppleves som stigmatiserende.

Hun sender også ballen tilbake til idrettsbyråd Omar Samy Gamal:

– Samtidig trenger vi drahjelp fra myndighetene for å løse større strukturelle utfordringer hvor mange barn og unge, uansett kostnad, ikke har råd til å delta i idretten.

Idrettspresident Berit Kjøll

Spørsmålet om lisenskostnadene i håndball kommenterer hun ikke, men sier det må følges opp med Håndballforbundet.

Regjeringen har lagt fram idrettsstrategi

Kultur- og idrettsminister Abid Raja svarer ikke direkte, men har overlatt spørsmålene til statssekretær Emma Lind:

– Idrett og fysisk aktivitet for alle er det overordnede målet for statlig idrettspolitikk. Det betyr bl.a. at alle skal kunne delta, uansett økonomi. Regjeringen har nettopp lagt fram en idrettsstrategi der dette er et hovedtema. Dette blir et skikkelig løft som vil bety mye for mange. Flere av tiltakene har som mål om å skape varig økt deltakelse i idrett blant barn og ungdom fra lavinntektsfamilier, blant jenter generelt og minoritetsjenter spesielt og blant barn og ungdom med funksjonsnedsettelse.

– Vi forventer at både NIF og Håndballforbundet jobber aktivt for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i deltakelse. Kritikk rettet spesifikt til håndballen, må Norges Håndballforbund svare på, skriver Lind.

Et folkevalgt tiltak

– Lisensordningen i norsk håndball er et folkevalgt tiltak, demokratisk vedtatt av håndballtinget gjennom mange år, skriver håndballpresident Kåre Geir Lio i en epost til Dagsavisen.

Han forteller at beløpet inkluderer forsikring både til trening av kamp, men også et «dugnadsbeløp som settes av til utvikling av hele håndballen».

– Denne driften har gitt en sunn økonomi som igjen har ført til tiltak som har resultert i økning av antall medlemmer, investering i anlegg og økt mangfold. Lisenspengene brukes for øvrig til å utvikle breddeidretten på felter vi mener den trenger å utvikles, og i tråd med vedtakene fra håndballtinget, skriver han.

Håndballpresidenten avviser tanken om at håndballandslagene finansieres av lisenspenger.

– Landslagene finansieres av kommersielle inntekter, slår Lio fast.

Økonomi som barriere

– Alle klubber har fått direkte informasjon om hvordan de skulle gå frem for å søke om tilskudd på vegne av spillere og familier som opplever økonomi som barriere. Som idrettsbyråden også er kjent med er dette et tilbud med svært lav terskel. Vi hadde informasjonen øverst på våre nettsider, og den ble delt bredt i sosiale medier inn mot søknadsfristen 1. september. Dette er ett av flere tiltak som er satt i verk for å hjelpe de som trenger det mest, skriver han videre.

Håndballpresident Kåre Geir Lio.

– Norges Håndballforbunds regnskap er offentlig tilgjengelig via Brønnøysundregisteret. Dersom noen ønsker å endre lisensordningen, er det anledning til å foreslå dette på demokratisk vis for håndballtinget i mai 2022, avslutter han.

Hold deg oppdatert. Motta Dagsavisens daglige nyhetsbrev på epost.