Mange barn, unge og voksne med moderate til alvorlige psykiske lidelser må vente lenge før de får hjelp i psykisk helsevern. Ventetiden, som i snitt var seks uker i 2020, kan fortone seg svært lang for barn og andre behandlingstrengende.
Mens de venter kan vanskene forverre seg, slitasjen på familien kan være stor og jobb- og utdanningsmessige forhold påvirkes negativt.
[ Kan ikke tro at presidenten forlot landet: – Jeg stolte på han ]
Høyre løfter problemet frem i sitt program, og lover at de vil halvere ventetiden i psykisk helsevern ved at alle henviste skal møte en spesialist innen 3 uker. Hvis det hadde blitt en realitet, kunne det bidratt til å forebygge utenforskap, og spart psykisk syke og deres pårørende for mye lidelse.
Det Høyre imidlertid ikke ønsker, er å sette av et definert pengebeløp til løftet. I stedet vises det til at en omorganisering innenfor dagens rammer vil være tilstrekkelig.
Ser man på forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen opp mot hvor mange som mottar behandling i spesialisthelsetjenesten, er det grunn til å tro at det er mange som ikke får hjelp for sin psykiske lidelse.
[ Når han ble sint eller redd nok, ble han fryktløs og fikk superkrefter ]
Dette behandlingsgapet skyldes ikke at man i psykisk helsevern ikke jobber på spreng, men at tjenestene ikke er dimensjonert etter behovet. Det har lenge lyst en rød lampe knyttet til kapasitet i tjenesten, og utfordringene kan ikke utelukkende løses med nye omorganiseringer.
I en hardt presset tjeneste kan man komme til å fordele nye pasienter til første ledige behandler for å få sakene raskt unna, fremfor å fordele etter kompetanse på avdelingen. Det kan gå ut over utbyttet pasienten får i behandling. Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester bekrefter at pasienter ikke tilbys den behandlingen som anbefales i gjeldende retningslinjer.
Et ensidig fokus på ventetid løser ikke dette, men kan tvert imot forverre problemet ved å skape høyere krav til gjennomstrømming av pasienter. Det kan påvirke om pasientene får hyppig og lang nok behandling. Å ikke få tilstrekkelig hjelp med sin psykiske lidelse er belastende, og kan skape ideer om at det er en selv det er noe galt med, og at man er en som ikke kan hjelpes. Å ikke få tilbud om behandleren med best kompetanse på det man strever med og i tillegg avsluttes for tidlig, kan også medføre behov for rehenvisning, og da havner man på venteliste på nytt.
[ Tilknytningen til konservative kristenmiljøer i USA er selve navlestrengen for symposiet ]
Psykologforeningens medlemsundersøkelse fra i år bekrefter at minst en av 10 pasienter får for sjelden behandling til å ha effekt og minst en av 10 pasienter må avsluttes før behandlingen er ferdigstilt, blant mange alarmerende funn.
De som jobber i psykisk helsevern går på jobb for å hjelpe voksne, barn og familier i sårbare og vanskelige situasjoner. Det gir jobben mening å kunne gjøre en forskjell, og å vite at man har gjort det man kunne for å hjelpe. Å over tid oppleve at man ikke strekker til i en så viktig og emosjonelt krevende jobb, er belastende.
Psykologspesialist Cecilie Voss fortalte på Dagsnytt 18 tidligere i år, at hun før pandemien sendte et brev til Helse- og omsorgsdepartementet der hun varslet om mangel på ressurser og ba om flere folk i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Ansatte følte seg strukket på kapasitet selv før økningen i psykiske helseplager blant barn og unge under pandemien.
[ «Verdens verste menneske» hyller Oslo og kjærligheten (+) ]
Hun fikk til svar at man må legge til rette for at behandlere kan bruke sin tid på en effektiv måte. Det ble vist til organisering og ledelse av tjenesten og bruk av ny kunnskap og nye arbeidsformer. Dette kan høres fornuftig ut om man ikke kjenner arbeidshverdagen i BUP.
Voss beskrev imidlertid at å få svaret fra HOD var som å bli spyttet i ansiktet. Det er sterke ord, men gir uttrykk for en frustrasjon mange i BUP kjenner på, og som også kommer til uttrykk i høy turn-over og rekrutteringsvansker i tjenesten. Situasjonen er alvorlig, men svaret er stadig det samme: kutte ventetider gjennom «omorganisering innenfor dagens rammer».
Dagens rammer, som skal romme stadig flere oppgaver, er for trange. Å halvere ventetidene og at alle som blir henvist til psykisk helsevern skal møte en spesialist i løpet av tre uker, er et mål det er lett å stille seg bak. Men det er ikke er gjennomførbart med dagens bemanningsnivå.
Dersom man i valgkampen vil legge grunnlaget for å heve tilbudet til barn, unge og voksne i psykisk helsevern, er flere behandlingsstillinger og arealer til disse, et godt og nødvendig sted å starte. Det som ligger i nåværende planer inn mot 2035 er imidlertid det motsatte, nemlig mindre arealer og færre behandlere. Det vil verken gi kortere ventelister, mer stabil bemanning eller bedre behandling.