Debatt

Hvor er du, vår tegneserieminister?

Tegneserier bør være tilgjengelig for alle. Derfor må budsjettet for innkjøpsordningen for tegneserier i Kulturrådet økes.

Over 100 tegneserieskapere har bidratt til tegneserietoget.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den siste uken har et demonstrasjonstog utenom det vanlige marsjert gjennom internett. Tegneseriefigurer fra hele Tegneserie-Norge går samlet under fanen #tegneserieopprøret. Det er én person vi snakker til. Han svarer oss med taushet.

Hvor er du, Abid? Det lurer over et hundretalls norske tegneserieskapere på. I store snakkebobler har vi ropt høyt om mangelen på norske tegneserier hos bibliotekene. Alle som leser tegneserier vet at store snakkebobler med fet skrift betyr alvor. Media har skjønt tegninga og laget gode artikler og intervjuer om saken. Men fra din kant er det helt stille.

Tegneserier er litteratur for alle og bør være tilgjengelig for alle, ikke bare de som har råd til å betale for dyre bøker.

Du er kulturminister og er ganske travel, det skjønner vi. Men at du ikke svarer gjør oss litt bekymret. Vårt opprør er viktig, både for oss som yrkesgruppe og for Norge som kulturnasjon. Hvor er du?

Hva er det vi egentlig vil? Tegneserier er litteratur for alle og bør være tilgjengelig for alle, ikke bare de som har råd til å betale for dyre bøker. Nettopp derfor er bibliotekene så viktige for oss serieskapere. Og nettopp derfor må budsjettet for innkjøpsordningen for tegneserier i Kulturrådet økes. I dag er budsjettet så lavt, at mange gode tegneserier ikke kjøpes inn. Lesere over hele landet går glipp av viktig, spennende og engasjerende litteratur.

I Norge har vi helt spesielle ordninger, som gjør at vi har mye og god norsk litteratur. Ordningene kom i stand på 60-tallet, da Storting og regjering så at vår lille nasjon sto i fare for å drukne kulturelt om vi ikke tok vare på vår egen litteraturbransje.

Disse ordningene har gitt oss et mangfold av prosa, dikt, sakprosa, litteratur for voksne og illustrerte barnebøker på norsk. Bøkene har blitt kjøpt inn til bibliotekene og sendt ut til hver krik og krok av landet. De har gledet mange voksne, og ikke minst barn.

Innkjøpsordningen er også grunnsteinen i serieskapernes sårbare lappeteppeøkonomi.

Vi serieskapere kan ikke bære bransjen alene. Dessverre har vi ikke like store muskler som tegneseriefigurene våre.

Enkelt sagt trenger vi – som alle andre – lønn for arbeidet vi gjør og en trygg jobb, for å kunne fortsette å lage gode tegneserier.

Men om det ikke finnes penger, risikerer vi at forlagene legger satsingen på norske tegneserier på hylla og vi serieskapere kan ikke bære bransjen alene. Dessverre har vi ikke like store muskler som tegneseriefigurene våre.

De siste årene har den norske tegneseriebransjen vært i enorm vekst, mye takket være innkjøpsordningen for tegneserier. Kjente og kjære serier som Pondus, Nemi og Lunch har fått selskap av en ny generasjon talentfulle serieskapere – og tegneseriene har inntatt alle litteraturens sjangere.

Klassikere som Ibsens Peer Gynt og Hamsuns Sult har blitt tilgjengeliggjort for nye lesere gjennom tegneserier. I sterke ruter skildres temaer som mobbing, utenforskap, mental helse og klimakrise. Norske tegneserier krysser landegrensene og skaper debatt og oppmerksomhet rundt feminisme og lhbt-personers kamp for sine rettigheter i utlandet.

Den unike kombinasjonen mellom tekst og bilde gjør tegneserier til umiddelbar og tilgjengelig litteratur. Det er ikke uten grunn at tegneserier – attpåtil norske tegneserier – topper listene over de mest utlånte bøkene på bibliotekene. Barn og unge opplever leseglede gjennom tegneserierutene. Minoritetsspråklige og svakere lesere oppnår mestring og økt språkforståelse.

Norske tegneserier er rett og slett viktig litteratur for både nye og etablerte lesere – over hele verden.

På toppen av listene finner vi Malin Falch og den episke Nordlys-serien. Ikke bare er barn over hele Norge betatt av eventyret om Sonja, som forviller seg inn i en mytisk verden av tusser og troll og samisk kultur, men Nordlys-serien er på vei til å bli en episk storfilm.

Malins historie er et eventyr i seg selv. Hun forlot jobben som concept-artist i San Francisco for å satse på tegneserier på norsk – og ble Egmonts storsatsning. Nå har hun inntatt tronen som Norges ubestridte tegneseriedronning. Hun inspirerer en rekke nye serieskapere.

Men eventyret hadde ikke skjedd uten innkjøpsordningen for nye norske tegneserier. Budsjettet for ordningen er sprengt og vi står i fare for å miste en hel generasjon tegneserieskapere. Innkjøpsordningen gir en sårt trengt trygghet for forlagene som gir ut tegneserier – og oss som lager dem. Den gjør at dyktige serieskapere som Malin Falch kan ta sjansen på å satse seriøst på å lykkes.

Vi håper eventyret er en fortsettelseshistorie – og at lesere over hele landet kan glede seg over gode norske tegneserier også i fremtiden.

Vi trenger deg, vår tegneserieminister. Vi trenger at du gir oss en liten håndsrekning, slik at denne fremtiden blir mulig.

Fortsettelse følger?