Kultur

1150 sider - ingen høyere? De kjempetjukke romanene er tilbake

De tre øverste plassene på bestselgerlista akkurat nå utgjør tilsammen 2.300 sider romaner. De tjukke bøkene er tilbake - men var de noengang borte? Nei, mener forlegger bak 1150-siderssuksess.

– Vi tok en stor risiko med denne utgivelsen. Nå er opplaget oppe i 15.000. Det var vårt best case-scenario, forteller Nora Campbell, forlagssjef for skjønnlitteratur hos Aschehoug.

En av vårens store outsider-suksesser har vært mursteinsromanen «Det åttende livet (til Brilka)» av georgiske Nino Haratischwili. Den er på 1150 sider, veier nærmere en kilo, og handler om Georgias historie gjennom det 20. århundre. Ikke akkurat lettsolgt, skulle man tro.

– Vi tok det ikke for gitt at det skulle gå så bra. Dette har vi jobbet for, konstaterer Nora Campbell.

Lucinda Riley kan notere seg fine opplagstall i Norge.
Foto: Terje Bendiksby / NTB

2.363: På Bokhandlerforeningens bestselgerliste for skjønnlitteratur denne uka topper Lucinda Riley, for sjette uke på rad, med «Den savnede søsteren». Den sjuende romanen i Rileys suksesserie «De syv søstre» er på 767 sider.

På andre plass er Helene Flood med «Elskeren», også den en røslig mengde bok på 450 sider – men omtrent innenfor normalen for thrillerformatet. Stadig på tredjeplass uken er Nino Haratischwili med sine 1150 sider, den har ligget stabilt på tredjeplass siden utgivelsen for seks uker siden.

Til sammen er ukas topp tre skjønnlitteratur i Norge på 2.363 sider.

En motstrøms bok

– Den brede, episke fortellingen har aldri egentlig blitt borte, mener Nora Campbell.

– Her på Aschehoug lette vi etter en stor, episk krønike. Så dukket «Det åttende livet» opp. Det er en motstrøms bok, på mange måter. Kanskje den store, episke romanen var uhip. Men vi tenkte den kunne bli hip igjen, sier Nora Campbell i Aschehoug.

Nino Haratischwilis storslåtte roman fra Georgia, «Det åttende livet (til Brilka)»

– Vi vet at leserne er glade i lange fortellinger. Og mange lesere vil at bøkene skal åpne verden for dem. Nino Haratischwili skriver om georgisk historie gjennom 100 år, hun gir leseren en ny og stor opplevelse av verden og litteraturen. Og Georgia er et land stadig flere nordmenn har fått øynene opp for de siste årene.

– Det er en stor risiko i å påta seg å oversette og utgi et slikt romanverk. Med rettigheter og oversettelse er det kostbart på et annet nivå enn en vanlig royaltybelagt norsk roman.

– Verkets kvaliteter er det viktigste. Begeistringen for verket og begeistringen som følger med å gjøre modig, har holdt entusiasmen ved like i de to årene vi har jobbet med dette bokprosjektet.

Fra 818 til 666

Mursteinen fra Georgia føyer seg inn i en trend for store, tjukke romaner det siste året:

818: Hilary Mantel har fullført sin kritikerroste og bestselgende trilogi om Oliver Cromwell og hoffet til Henrik 8, tredje og siste del «Speilet og lyset» klokket inn på 818 sider i den norske oversettelsen, som kom rett før jul i fjor:

784: Amerikanske Joyce Carol Oates’ nyeste roman har den norske tittelen «Natten. Søvnen. Døden. Stjernene», en «storslagen familieroman av godt, gammelt merke» skriver det norske forlaget. Den kom nylig i bokhandlene i norsk oversettelse, på 784 sider.

714: Den amerikanske filmskaperen og manusforfatteren Charlie Kaufman ga nylig ut sin debutroman «Antdom», en svært omfangsrik historie som bl.a. handler om en dokumentarfilm som varer i tre måneder. Boka er oversatt til norsk og kom ut nylig, norsk tittel «Maurheten».

709: En av det siste årets store litterære sensasjoner i Sverige var Lydia Sandgren, som like godt kalte sin debutroman for «Samlade verk», og vant den prestisjetunge svenske Augustprisen for beste skjønnlitteratur. I vår kom den ut på norsk på bestselgerorienterte Strawberry, med den litt lengre tittelen «Samlede verker», 690 sider på svensk, 709 sider på norsk.

666: I fjor brøyt Karl Ove Knausgård 600-sidersgrensa med «Morgenstjernen» på okkulte 666 (!) sider, denne uka ute i mer håndterlig pocketformat. Knausgård holder nå på med å skrive en oppfølger, som ventes i oktober/november, og få tror at den blir særlig kortere.

Sju romaner, 4.500 sider

Nylig avdøde Lucinda Rileys suksesserie «De syv søstre» har økt i tykkelse fra 540 i bind 1, til 795 og 767 i bind seks og sju, til sammen 4.500 sider. «Den sjuende søsteren» kom i et førsteopplag på 81.000, som ble raskt utsolgt.

– Lucinda Riley er i en særstilling. Alle bøkene hennes har vært tjukke. Du vet du får mye for pengene i en roman av henne, sier Anne Liebenberg, salgssjef i Cappelen Damm, som eier bokhandlerkjeden Tanum.

– Det er noe med det, når du først liker en roman, vil du at den skal vare lenger, så du kan grave deg dypt ned i en god historie. Lars Saabye Christensens «Byens spor» er delt opp i fire, til sammen blir det noen tusen sider, sier Anne Liebenberg.

Lars Saabye Christensen under åpningen av Deichman Bjørvika i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB

Etter tre bind på til sammen 1.500 sider annonserte Saabye nylig at «Byens spor» bind fire kommer i august. Mens Jon Fosse ventes å runde 1300 sider når han kommer med tredje og siste bind av sin «Septologi» i august.

840 sider på ungarsk

En av Gyldendals store oversatt-satsinger i høst er den internasjonale romansuksessen «Cloud Cuckoo Land» av Anthony Doerr, 640 sider på engelsk. På norsk får den navnet «Den beste av alle verdener» og kommer i september. Cappelen Damm har de norske retttighetene til bestselgende Jonathan Franzen, kjent for sine tjukke familieromaner, som kommer med ny roman i oktober: «Crossroads: A Key to All Mythologies 1». Med sine 592 sider på engelsk ligger den tett opptil kjempetjukk-grensen på 600, men kan fort tippe over i norsk språkdrakt. Og dette er bare første del i en planlagt trilogi fra Franzen.

Forlaget Solum Bokvennen, kjent for sine oversettelser av verdenslitteratur, kommer i høst med den etterlengtede norske oversettelsen av Nobelfavoritt Mircea Cartarescus store roman «Solenoid», 840 sider på ungarsk.

I mellomtiden selger Solum Bokvennen godt av den nye pocketutgaven av Tolstojs «Krig og fred» – drøye 1330 sider fordelt på to bind.

– Bøker har hatt et godt salgsår i 2020. I usikre tider tyr folk til bøker. Og når folk skal gi bøker i gave, føles det bra å kunne gi noe tjukt og stort, mener Anne Liebenberg i Cappelen Damm.




Mer fra Dagsavisen